Snublet over historisk våpen:

HOTCHKISS: Håvar Eriksen fra Elverum tekniske verksted har restaurert mitraljøsen. – Alt av bevegelige deler satt bom fast når jeg fikk våpenet, sier han.

Fant mitraljøse fra 1916 i Mauken-skytefelt

I 1967 snublet en bærplukker over en fransk mitraljøse i en myr i Mauken skytefelt. Nylig ble det skutt med det 105 år gamle våpenet etter et omfattende restaureringsarbeid.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Dette er helt enestående. Det sier mye om kvaliteten på våpenet, og ikke minst arbeidet som Håvar Eriksen har lagt ned for å få det funksjonelt igjen. Når han overtok mitraljøsen var det nesten bare en rustklump, sier våpenhistoriker og tidligere HV-offiser Folke Myrvang.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

På en skytebane i Elverum har en liten gruppe mennesker samlet seg rundt dagens hovedattraksjon; en Hotchkiss mitraljøse M/1914. Blant de inviterte er en offiser fra den franske ambassaden i Norge. Nå skal våpenet prøveskytes for første gang på en mannsalder.

– Heldigvis har mitraljøsen en forholdsvis enkel mekanisme med rundt 40 bevegelige deler. Det er nok noe av grunnen til at den var mulig å restaurere. Likevel finnes det svært få våpen av denne typen som det fortsatt er mulig å skyte med, sier Myrvang.

Han har fått tak i 1000 patroner produsert mellom 1920 og 1930. Patronene er samlet i en skinne som mates inn i våpenet fra venstre side. Myrvang tar på hørselvern før han fyrer av en byge så sanden spruter rundt pappskivene.

– Dette er et historisk viktig og sjeldent våpen. I tillegg ligger det en veldig spesiell historie bak, sier Myrvang.

Se video av skytingen lenger ned i saken.

FRANSK: Laetita Calabro er assistent til den franske forsvarsattachéen i Norge. Her tar hun et bilde av våpenet som ble produsert i Frankrike i 1916.
HISTORISK: Våpentypen har blitt brukt i begge verdenskrigene og en rekke andre konflikter. Her er franske legionærer i Marokko rundt 1920.

Funnet nedgravd i myra

For det er bare tilfeldigheter som gjorde at våpenet ikke endte sine dager nedgravd og glemt. I 1967 var en multeplukker på tur i Mauken skytefelt. Ute på en myr snublet han i noe som stakk opp av jorda. Det viste seg å være toppen av en trefot. Når han dro i den kom en Hotchkiss-mitraljøse til syne. Våpenet bar preg av å ha ligget lenge i myra og mangler flere deler.

Ingen vet helt sikkert hvordan en fransk mitraljøse fra 1916 endte opp i myra i Nord-Norge. Men det finnes noen teorier. En av dem er at våpenet tilhørte franske avdelinger som kjempet ved Narvik i 1940.

Rittmester Jon Haug har gjort litt gravearbeid for å finne ut mer om bakgrunnen til mitraljøsen. Han mener den mest sannsynlige forklaringen er at den ble etterlatt av tyske styrker mot slutten av 2. verdenskrig.

– Tyskerne hadde med seg mye materiell til Nord-Norge, blant annet våpen som ble erobret under felttoget i Frankrike våren 1940. De tyske kystfortene i Norge var ofte utstyrt franske kanoner og avdelingsvåpen, sier Haug.

EROBRET: Tyske styrker brukte mye erobret fransk materiell ved kystfortene i Norge. Her poserer soldater fra den røde arme med en kanon etter frigjøringen av Finnmark.

Han er selv oppvokst i Øverbygd som ligger rett ved skytefeltet i Mauken og fikk overlevert våpenet som ble funnet. Det har vært lagret på et trygt sted, inntil restaureringsarbeidet startet i januar 2021.

– Det er mulig at våpenet ble brukt på Litsafronten når tyskerne invaderte Sovjetunionen. Når tyskerne trakk seg tilbake var flere divisjoner samlet i området rundt Skjold leir. I forbindelse med kapitulasjonen i 1945 ble mye utstyr og ammunisjon dumpet i myrer og vann. Det er sannsynlig at våpenet blitt brukt på østfronten og deretter blitt etterlatt på Mauken. Kanskje har våpenets tilstand og mangel på deler gjort at våpenet ble vurdert som defekt, sier Haug.

I etterkant har det også blitt foretatt overflatesøk for å finne ut om det finnes mer materiell i myra hvor mitraljøsen ble funnet.

– Vi fant ingenting, men vil i løpet av oktober ta med metallsøker for å undersøke grundigere, forteller kaptein Lars Domseth, som er skytefeltoffiser i Mauken.

Se video av skytingen med Hotchkiss-mitraljøsen:

Brukt «uhorverlig» mange timer

54 år etter at mitraljøsen ble funnet er den ferdig restaurert av Håvar Eriksen fra Elverum tekniske verksted. Han har lagt ned et stort arbeid i å tilbakeføre det historiske våpenet til skytbar stand.

– Når jeg overtok våpenet var det ikke mulig å demontere, ettersom alt av bevegelige deler satt bom fast. Det var fullt av stivnet myrslam og rust. Jeg har jobbet med gamle våpen tidligere, men det er absolutt det eldste maskingeværet jeg har restaurert, sier Eriksen.

Han har ikke lyst til å spekulere i hvor lang tid han har brukt på arbeidet, bare at det er snakk om «uhorvelig» mange timer.

– Det er en veldig tilfredsstillende følelse å se at alt strevet bærer frukter. For oss som er interessert i våpenhistorie så er det viktig at dette blir tatt vare på. Jeg håper folk kan fortsette å sette pris på mitraljøsen, sier Eriksen.

ELVERUM: Håvar Eriksen fra Elverum tekniske verksted, Laetita Calabro fra den franske ambassaden og våpenhistoriker Folke Myrvang.

Han legger inn en ny skinne med patroner og fyrer av en byge som sender 24 patroner mot målskivene på bare noen sekunder. Ved siden av våpenet har det samlet seg en stor haug med patroner.

Det ryker fortsatt fra pipeløpet når Laetita Calabro, får prøve seg som skytter på det 105 år gamle våpenet. Hun er assistent til den franske forsvarsattachéen i Norge.

– Jeg vil takke de som har gjennomført restaureringen. Det er fantastisk at Hotchkiss-mitraljøsen fungerer etter så mange år, særlig med tanke på at den ble funnet nedgravd i en myr, sier Calabro,

– Det viser at dette er fransk kvalitet.

HISTORISKE SKUDD: – Det er fantastisk at Hotchkiss-mitraljøsen fungerer etter så mange år, sier Laetita Calabro.

– Viktig historisk våpen

Hotchkiss-mitraljøsen ble produsert i Frankrike i 1916 og sannsynligvis erobret av tyske soldater som fraktet det til Norge. Etter kapitulasjonen ble våpentypen også brukt av Heimevernet. I 1950 fantes det 1150 slike våpen i Norge. Nå har de aller fleste havnet på historiens skraphaug.

Folke Myrvang forteller at Forsvarsmuseet har noen få eksemplarer, samt at det finnes en håndfull fordelt på samlinger i Europa og USA. De fleste av disse er riktignok plombert. Derfor mener Myrvang at det er ekstra viktig å ta vare på mitraljøsen.

– Dersom den blir plombert er gjenstanden bare til pynt, sier Myrvang.

– Jeg mener Hotchkiss-mitraljøsen burde bevares slik den er i dag. På denne måten er det mulig å studere og lære hvordan man lagde våpen tidligere. Det er ikke nødvendig å skyte mer med våpenet, men det har fortatt en verdi å kunne ta mekanismen fra hverandre og se hvordan delene fungerer.

Det jobbes nå med å få Hotchkiss-mitraljøsen inn i Forsvarets register. Hva som skjer videre med våpenet er fremdeles usikkert. En mulighet er å stille ut mitraljøsen i den historiske samlingen til 2. bataljon på Skjold.

Myrvang mener det viktigste er at våpenet blir tatt vare på av Forsvaret.

– Dette er et historisk objekt som absolutt burde ivaretas. Det verste som kan skje et at den blir levert til destruksjon.

SJELDENT VÅPEN: Selv om det ble produsert rundt 50.000 slike våpen, finnes det i dag bare en håndfull mitraljøser i skytbar stand.
GAMMELT: Ammunisjonen ble produsert mellom 1920 og 1930, men fungerer fremdeles.
Powered by Labrador CMS