Når det er klarvær i Vardø, ser man russiske antenner strekke seg mot himmelen noen titalls kilometer lenger sørøst på Kolahalvøya. Der borte ligger noen av de viktigste militære anleggene til Russland, verdens atomsupermakt som har invadert Ukraina.
Og det er nettopp en slik nydelig klarværsdag når leder for Sosialistisk Venstreparti (SV) Kirsti Bergstø besøker Norges østligste by for å delta på debatt om norsk sikkerhetspolitikk og forholdet til Russland.
Fra muren rundt Vardøhus festning – reist på kommando av kong Håkon Magnusson på 1300-tallet nettopp som forsvar mot øst – tar Bergstø til orde for en fornyet debatt om norsk sikkerhetspolitikk i en ny tid.
Norge har ingen interesse av å bli dratt inn i amerikanske stormaktinteresser og rivalisering med Kina, sier SV-lederen.
– Den uforutsigbare utviklingen politisk i USA er en grunn til å ikke gjøre seg for avhengig av USA i det daglige. Vi så en urovekkende utvikling i USA under Trumps forrige periode og den alvorlige situasjonen som oppstod da han tapte valget, sier Bergstø.
– Dette har i for liten grad preget norsk syn på amerikansk samarbeid.
Grunnlagt mot Nato
Økt satsing på Forsvaret
Norge planlegger å bruke totalt 1 624 milliarder kroner på forsvar mellom 2024 og 2036, noe som innebærer en økning på 600 milliarder kroner sammenlignet med tidligere budsjetter.
Forsvarsbudsjettet for 2024 alene er på 90,8 milliarder kroner, og dette vil øke betydelig i årene fremover.
Denne økningen skal styrke alle deler av Forsvaret, samt forbedre beredskap og infrastruktur.
Alle partiene på Stortinget stilte seg bak forsvarsforliket, også partier som tradisjonelt har vært skeptiske til økte militærutgifter, som SV og Rødt.
SV, som ble stiftet på motstand mot Nato, har slått seg til ro med at Norge vil være medlemmer i uoverskuelig tid. Finland og Sveriges medlemskap i Nato har gjort at ideen om en egen nordisk forsvarsunion, en av SVs kampsaker tidligere, til alle praktiske formål er over.
Partiet støtter nå opp om våpenleveranser til den ukrainske forsvarskampen. Og SV har i vår vært med på et historisk forsvarsforlik i Stortinget. De neste 12 årene skal det investeres over 1600 milliarder kroner i stridsvogner, luftvern, skip, ubåter og uniformer.
Bergstø sier forsvarsforliket ikke har vært en helomvending for SV. Partiet har lenge jobbet for å styrke Forsvaret og sørge for at det er norske soldater som er til stede på norsk jord.
– Norge vil jo alltid være avhengig, hvis det virkelig blir satt på spissen, av hjelp fra andre. Men spørsmålet er om vi skal rigge oss sånn at vi selv evner å ivareta det jeg mener er kjerneoppgaven til Forsvaret, eller om dette er en jobb andre skal gjøre, sier Bergstø.
Det å overvåke og hevde suverenitet i egne områder, er en jobb det norske Forsvaret må være rigget for, mener SV-lederen. Det andre Bergstø advarer mot, er amerikanske soldater.
– Derfor er vi opptatt av å ha våre soldater i Norge og ikke i utlandet, men også at det er norske flagg som er til stede på norsk jord, sier Bergstø.
Flere amerikanske soldater
I vår sa også Stortinget ja til en utvidet forsvarsavtale med USA. Amerikanske styrker får nå tilgang til åtte nye områder i norske militærleirer, opp fra de fire basene som ble vedtatt i 2022.
I de nye Nato-medlemmene Sverige og Finland har USA også tilgang på 17 og 15 slike militære områder.
Bergstø frykter Norges «suksessformel» gjennom Nato-medlemskap i 75 år, balansen mellom avspenning og avskrekking overfor Russland, nå er i ferd med å forvitre.
Bergstø mener denne balansegangen, som blant annet innebærer at Norge ikke øver med allierte styrker lenger øst enn 24. breddegrad (litt vest for Lakselv), har tjent Norge godt i 75 år.
– Er det noe som vi vet er med på å dempe spenningen er at det er vi selv, med norsk personell, som er til stede i eget land.
– Og ikke amerikanske flagg på skuldrene?
– Nettopp. Og det er derfor vi er imot baseavtalen. Det å gi amerikanerne eksklusiv tilgang til norske områder, det er etter vårt syn ikke i våre egne interesser.
Bergstø mener det er bekymringsfullt at «den norske politikken ikke samsvarer i uttalt mål og handling». Hun mener det er permanente amerikanske baser på norsk jord, selv om regjeringen sier at ingenting i norsk basepolitikk er endret.
– Hvorfor er nye baseavtaler med USA en bekymring?
Hva er den norske baseavtalen med Sovjetunionen?
Den norske baseavtalen, også kalt baseerklæringen, med Sovjetunionen viser til en uformell forståelse fra etterkrigstiden som ble førende for norsk sikkerhetspolitikk i mange tiår.
Her forpliktet Norge seg til å ikke tillate utenlandske militærbaser på norsk jord i fredstid – med mindre Norge ble angrepet eller det var en trussel om krig.
Erklæringen kom som et svar på en henvendelse fra sovjetiske myndigheter, som fryktet Nato-baser i sitt nærområde.
Avtalen var en måte å redusere spenningene mellom Norge og Sovjetunionen under den kalde krigen etter at Norge ble med i Nato i 1949.
– Dette blir fort en veldig teknisk og formalistisk diskusjon, der man viser til rotasjonssystemer, og at det ikke er den samme soldaten som er til stede til samme tid. Da er jo spørsmålet: Hva har vi gjort?
– Jo, vi har gitt USA eksklusiv tilgang til norske områder. Jeg frykter det fører til økt spenning og at basene brukes til andre formål enn det som er i norske interesser. Det er noe helt annet å ha øvelser og trening sammen med allierte, kontra permanente baser, sier Bergstø.
– Men er dette noe som er oppe til debatt i Stortinget? Er det ikke en ganske bred enighet om at alle de store partiene vil ha dette?
– Jo, men det er ikke er en bred enighet om hva som faktisk er norsk basepolitikk. Frp sier rett ut at det er amerikanske baser på norske ord. Venstre sier jo at det er noe de ønsker velkommen. Så det er jo ikke sånn at fordi det er en bred enighet om at man skal ha baser, så bør det ikke diskuteres. Jeg mener det alltid må være åpning for debatt rundt spørsmål som berører norske interesser.
– Hvorfor tror du det er så lite debatt i offentligheten om dette?
– En del politiske spørsmål går på autopilot. Og enigheten er så sterk om USAs posisjon i verden, også om forholdet Norge skal ha til USA, at mange av de andre partiene ikke ser dette som legitime spørsmål å stille, sier Bergstø.
Fremdeles Nato-kritisk
Bergstø understreker at SV fremdeles er kritisk til Nato, og da især alliansens atomvåpen-politikk. Et alternativ som må diskuteres bredt, mener Bergstø, er hvordan Norge nå kan knytte seg tettere til våre nære naboer innenfor Nato. En slags nordisk union internt i forsvarsalliansen.
– Det har tidligere vært formuleringer i vårt program om at vi vil melde Norge ut av Nato, det er fordi vi har sett på en nordisk forsvarsallianse som et reelt alternativ. Når Norden samles i Nato, så er forutsetningene endret. Og da må man se på de mulighetene som kommer med det.
– Hva kan det være?
– Jeg mener det åpner for flere muligheter. Vi har hatt gradvis tettere samarbeid i Norden over tid, men det å gjøre dette enda tettere, det tror jeg at vi vil være tjent med, også på materiellsiden. Og så ønsker jeg på sikt at vi også skal ha en diskusjon om felles solidaritet og forpliktelser overfor hverandre.
– En bilateral forsvarsavtale?
– Eller en felles nordisk.
– Hvordan skal det fungere da?
– Det må jo fungere først og fremst gjennom politisk samarbeid, og se om det er noe man kan lede til. Tidligere så har vi jo hatt litt ulikt syn på hvor tett det nordiske samarbeidet skal være, der mange i de andre nordiske landene ikke har ønsket et forpliktende samarbeid, fordi de kreftene som ikke har villet ha Sverige og Finland inn i Nato har sett på det som en bakdør inn i alliansen.
Frykter øvelser i øst
– Hva sier dine søsterpartier i Sverige og Finland om dette?
– I de landene har jo debatten og prosessen gått skrekkelig fort. Og deres fortvilelse har handlet om mangelen på diskusjon. Det er jo en veldig vanskelig situasjon for Sverige og Finland å gjøre den hele omvendingen som de har gjort på så kort tid.
– Skjønner du at Sverige og Finland vil inn i Nato?
– Jeg forstår at de har opplevd en reell trussel, og at de ønsker å søke samarbeid og ikke vil stå alene. Men jeg tror Finland og Sverige kunne vært tjent med å høste av de norske erfaringene med selvpålagte restriksjoner, sier Bergstø.
Hun peker på at Finland ikke tillater atomvåpen på finsk jord, men at tilsvarende lovverk ikke finnes i Sverige. Spørsmålet om alliert trening på nordisk territorium er også et diskusjon som må tas.
– Det jeg frykter, spesielt i Finland, er at det ikke er rom for å diskutere noen som helst form for balansegang mellom avskrekking og avspenning. Finland har jo ikke satt noen føringer for hvor langt nord og øst man kan øve med allierte styrker på finsk jord.
– Vil det at Finland tillater øvelser nær Russland utfordre de norske restriksjonene?
– Ja, det ser vi jo allerede. En del tar til orde for at «hvorfor i all verden skal vi ha slike restriksjoner når Finland ikke har det?» Når det skjer store endringer i en spent situasjon, er det ikke gitt at tanken framover alltid er klar nok. Og det er noe jeg frykter i den situasjonen vi nå står i.
– Nå er det så ekstremt: Russland har invadert et naboland. Det er krig i Europa. Så sier man at det kun er avskrekking som nytter. Jeg tror ikke det er en nordisk interesse med en slik strategi. Vi er nødt til å beholde den tosidigheten – spesielt for å få fram de defensive intensjonene ved å styrke vår forsvarsevne.
– Drukner det perspektivet litt – er det for mye søkelys på det som er offensivt?
– Det er ikke en veldig nyansert debatt, i hvert fall. Og den blir fort polarisert.
– Hvorfor det?
– Fordi de av oss tar til orde for dette, ofte tillegges meninger vi ikke har. Det er et sterkt fellesskap i støtten til Ukraina, og den støtten står SV bak, men det blir fort en flokk-mentalitet, der det bare løpes i én retning, sier Bergstø.
