Flere allierte i trening enn norske soldater i Indre Troms

I Forsvarets årsrapport for 2019, står det at «Antallet allierte soldater som har vært på trening i Norge siste året, er det dobbelte av forventningene fra 2016». 

I 2020 utgjør dette rundt 4400 utenlandske soldater, forteller kommunikasjonssjef i Hæren, Per Espen Strande i en e-post til Forsvarets forum.

– For å sette dette i perspektiv så er daglig styrke i Brigade Nord på rundt 4300 personell, og det vil si at Hæren i tillegg må håndtere en Brigade til i store deler av året, fortsetter han.

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på tips@fofo.no.

Flere stillinger

Hæren tok over ansvaret for alliert trening i august 2018. I forbindelse med dette ble det det også tilført 24 stillinger til Forsvaret i Indre Troms. 

Ti av stillingene er på Setermoen, i tillegg ble det opprettet 14 stillinger som skal jobbe med alliert støtte og mottak i begynnelsen av 2019. Disse var øremerket alliert trening og skulle styrke kjøkkenpersonellet og driftsstaben i Indre Troms.

Strande forteller at alle Hærens avdelinger i dag involvert i alliert trening og øvelse. På spørsmål om «vertsaktiviteten» går utover annen aktivitet, svarer Strande at det som hovedregel ikke gjør det. 

Men i den mest hektiske perioden for alliert trening som er fra januar til mars, er det stort press og behov på militære skyte- og øvingsfelt.

– Man er nødt til å planlegge svært nøye og i enkelte tilfeller prioritere å tildele disse ressursene til allierte på bekostning av norske avdelinger.

Dette gjelder også i form av personell og tid, for å understøtte allierte behov. Strande trekker frem for eksempel instruktører og oppfølgingspersonell.

– Dette kan i enkelte tilfeller redusere egen avdelings tilgang på disse.

Han forteller videre at Hæren likevel klarer å ta igjen det «tapte» i de periodene det allierte fotavtrykket er mindre.

– I de tilfellene hvor de eventuelt skulle se at vertsaktivitet og behov fra de allierte, kan gå utover egen operativ evne, så sier Hæren selvsagt nei til våre allierte også, sier han.

Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.

Kontroversielt

Utenlandske soldater på norsk jord og Norges basepolitikk, er et tema som har skapt mye debatt på Stortinget og i samfunnet forøvrig opp gjennom årene. Den norske regjeringen kom med Baseerklæringen i forbindelse med Norges tilslutning til Atlanterhavspakten i 1949. 

Her slo regjeringen fast at det ikke vil bli åpnet baser for fremmede lands stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep. Baseerklæringen var ment å berolige Sovjetunionen etter at Norge ble med i Nato og den utgjorde den første av flere norske «selvpålagte restriksjoner» i Nato-medlemskapet.

Les også:

Utenlandske atomubåter i norsk farvann 25 ganger i 2019

De reaktordrevne fartøyene kommer fra USA, Storbritannia og Frankrike.

Med tiden har regjeringer opp gjennom årene lagt til en rekke presiseringer. På 1950-tallet presiserte for eksempel norske myndigheter at de tillot kortvarige opphold for allierte styrker. Nato kunne også bygge kommandoinstallasjoner, finansiere anlegg, og våre allierte kunne etablere forhåndslagre i Norge.

Debatten som deler den politiske høyresiden og venstresiden i to, raste i oktober 2016 da Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité ble informert om at regjeringen takket ja til et amerikansk ønske om å plassere 330 marinesoldater på Værnes i Nord-Trøndelag. 

Partiene SV og Venstre var blant dem som reagerte. I dag omfatter amerikansk øving og trening rundt 700 soldater, fordelt på Værnes i Trøndelag og Setermoen i Indre Troms.

I flere år har også britiske soldater kommet til Norge for å drive vintertrening. Ifølge Bakke-Jensen har antallet variert fra mellom rundt 600 til 1100. I 2018 kunngjorde britene at de ønsket å øke sin tilstedeværelse.

– 2018 hadde vært et år med unormalt lavt antall britiske soldater og britene ønsker nå å justere antallet som får trening under vinterforhold i Norge. Økt alliert øving og trening i Norge med nære allierte, inkludert britene, er i tråd med ambisjonen i gjeldende langtidsplan, sa forsvarsministeren til TV 2 den gangen.

På tampen av samme år skrev også Forsvarets forum at det nå begynte å bli trangt for de allierte i Indre Troms fordi Åsegård leir skulle legges ned, Rundt 1000 nederlandske marinesoldater som kommer til Norge på vintertrening ble dermed flyttet til en midlertidig leir på Skjold. På sikt er planen at de skal flyttes til Hegglia leir.

– Utelukkende positivt

Kommunikasjonssjef i Hæren Per Espen Strande forteller at soldatene kommer fra USA, England, Nederland, Tyskland og Frankrike. I tillegg er Sverige og Finland viktige samarbeidspartnere. Han mener treningen er utelukkende positivt

– Det gir Hæren mulighet til å få lære bort det vi er best i verden på; militære operasjoner i arktisk klima til allierte nasjoner og få disse avdelingene trent og kapable til å operere i norsk/arktisk klima og topografi.

Han sier det knytter de norske og utenlandske avdelingene sterkere sammen i måten man operere på.

– Og det er gjensidig utveksling av «best practise» innen alle domenene av militære operasjoner, fortsetter han.

Han trekker også frem muligheten for å øve med utstyr norske soldater ikke har.

– Som for eksempel amfibiske operasjoner med fartøy og avdelinger som er spesialister på dette. Vi får trent med kamphelikoptre, våpentyper som vi selv ikke har. Og vise versa får de allierte trent med våre kapabiliteter. Dette kaller vi å trene på og utvikle interoperabilitet, at alle er i stand til å utnytte hverandres ressurser til det fulle.

Til slutt trekker han frem muligheten for å øve på Natos felles kommandospråk i det daglige.

– Å bruke engelsk slik vi gjør i daglige operasjoner er viktig for oss, slik at vi har et felles språk og begrepsapparat som forenkler prosedyrer og prosesser.