Nyheter:

Den franske reaktordrevne ubåten «Le Vigilant» avbildet ved kai i juli 2007.
Den franske reaktordrevne ubåten «Le Vigilant» avbildet ved kai i juli 2007.

Utenlandske atomubåter i norsk farvann 25 ganger i 2019

De reaktordrevne fartøyene kommer fra USA, Storbritannia og Frankrike.

Publisert

I 2019 kom reaktordrevne fartøyer inn i norsk farvann 25 ganger, får Forsvarets forum opplyst av talsperson Elisabeth Eikeland ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).

Det er en liten nedgang sammelignet med 2018. Det skjer også etter flere år med det Direktoratet for strålevern og atomberedskap (DSA) har kalt en «betydelig økning» i sin Strålevernrapport fra september 2018.

«Fra 10-15 anløp i året for noen år siden, mottar Norge nå 30-40 anløp i året av franske, britiske og amerikanske reaktordrevne ubåter», skrev DSA i rapporten.

Lengre tid med økning

I årsmeldingen fra 2018 skrev DSA at de utstedte 48 konsesjonsinnstillinger for at reaktordrevne militære fartøy kunne komme inn i norsk farvann. Ifølge Aftenposten var dette en firedobling i antall søknader, fra bare noen år tilbake.

– Det stemmer nok at det har vært en firedobling i antallet søknader, sa presseoffiser Brynjar Stordal i Forsvarets operative hovedkvarter til Aftenposten i fjor.

Forsvarets forum er kjent med at det ikke er alltid fartøyene anløper norsk farvann selv om de ber om konsesjon til å gjøre det. Det påpeker også Stordal overfor avisen.

– I 2018 anløp 27 atomdrevne fartøy fra allierte til Norge. Siden 2009 har det vært en tredobling av faktisk ankomne reaktordrevne fartøyer, sa Stordal.

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på [email protected].

Utklippet under viser hvordan en slik konsesjon ser ut.

Eksempel på konsesjon fra DSA til Forsvarsstaben.
Eksempel på konsesjon fra DSA til Forsvarsstaben.

Får ny finansiering av forsvarssektoren

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) leder den nasjonale atomberedskapen og er et varslingspunkt for atomhendelser nasjonalt og internasjonalt. De har saksbehandlet og arbeidet med godkjenningsprosesser på vegne av etater i forsvarssektoren.

Fra 1. januar er det bestemt at forsvarssektoren skal finansiere DSAs oppgaver som er knyttet til militære reaktordrevne fartøyer, står det i et dokument Forsvarets forum har fått innsyn i. Blant arbeidet DSA , som er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, har utført, er godkjenning av ny anløpshavn. Forsvarets forum skrev i oktober i fjor om Grøtsund industrihavn ved Tromsø, som var i prosessen med å tilrettelegges for å kunne ta imot reaktordrevne fartøyer.

Andre oppgaver DSA gjør for forsvarssektoren har vært å utarbeide reglementer og prosedyrer, bidra med instruktørstøtte og støtte gjennomføring av prosjekter.

Arbeidet med å konsesjonsinnstillinger når det gjelder militære reaktordrevne fartøyer, samt tilsyn med at regelverk etterleves er ikke omfattet av avtalen om finansiering, står det i brevet Forsvarets forum har sett.

Økt aktivitet øker risikoen for ulykker

Det er ikke bare allierte reaktordrevne fartøy utenfor kysten av Norge. I oktober 2019 startet Russland en større ubåtøvelse fra sine baser på Kola, skrev NRK og VG. Øvelsen ble beskrevet som den største siden tidlig 90-tallet og Den kalde krigen. NRK skrev at inntil ti ubåter deltok i operasjonen. Åtte av dem er atomdrevne. VG fikk opplyst at deler av den russiske ubåtoperasjonen ville vare i 60 dager eller mer.

Forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen kommenterte øvelsen overfor Forsvarets forum i oktober. Han minnet om at man i forsvaret enten er i operasjon eller forbereder seg på operasjon.

– Men dette sender et signal til Nato om at Russland kan kontrollere disse havene og gjennomføre operasjoner. En slags «ikke kødd med oss», sa Ulriksen.

En økt aktivitet fra russisk side med fartøy med nukleært materiale i nærheten av Norge gir en økt sannsynlighet for at Norge kan bli berørt ved en alvorlig hendelse. Det samme gjelder strategiske fly som kan bære kjernevåpen. Hendelsene DSA har vurdert kan være et alvorlig utslipp som følge av en atomhendelse eller at et militært fartøy med nukleært materiale om bord har behov for å søke nødhavn eller nødlande på norsk jord.

Blant risikoene ved flere allierte atomubåter i Norge, er grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann eller alvorlig reaktorhavari.

DSA skriver at det er viktig at man har jodtabletter på beredskap i hele landet i tilfelle en ulykke som kan gi radioaktive utslipp. Spesielt barn og unge under 18, gravide og ammende er utsatt ved slike utslipp. I tillegg til jod-tablettene bil det ofte bli gitt råd om å oppholde seg innendørs i to døgn.

Til slutt i strålevernsrapporten fra 2018 heter det at sannsynligheten for at en alvorlig atomhendelse skal inntreffe og ramme Norge eller norske interesser vurderes som liten.

Visste du at vi sender nyhetsbrev med de viktigste oppdateringene hver morgen? Meld deg på her.