Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Vi har stilt oss disponible til fredsforhandlingene hvis det trengs. Så skulle det komme en forespørsel, så er vi klare, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til Forsvarets forum.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Onsdag og torsdag denne uken har han vært i møter med Natos forsvarsministre. Torsdag sto Afghanistan på programmet.
Norge har tidligere vært i dialog med Taliban. I 2013 fortalte daværende utenriksminister Espen Barth Eide NRK at representanter fra Taliban hadde vært på hemmelig besøk i Norge for å ha samtaler. Også i 2019 jobbet norske diplomater for å få til forhandlinger mellom ulike afghanske aktører. Ingen av forsøkene ledet til noen fredsavtale.
USA inngikk en fredsavtale med Taliban, en militant islamistisk bevegelse, i februar 2020. I henhold til avtalen skal USA trekke ut sine soldater innen 1. mai i år. President Joe Biden ønsker å revurdere avtalen, for å se om den kan revideres eller reforhandles.
Forsvaret har i dag rundt 70 personer i Afghanistan. Forsvarsministeren vil ikke si noe om hvor lenge han tror at de blir værende.
– Det får ikke du noe svar på. Det er mange hensyn å ta. Det er styrkene våre, det er sivile aktører, det er humanitære aktører. Vi har et stort engasjement i Afghanistan, sånn at dette foregår kontrollert og dannet, det er viktig, sier Bakke-Jensen.
Ingen enkle svar
– Norge har vært der i 20 år. Hvorfor har man ikke fått til fred og kunne forlate Afghanistan?
– Det er faktisk et litt for stort spørsmål til at jeg kan gi meg ut på å svare.
– Er ikke det litt viktig, når man prøver få til fred, å finne ut hvorfor man ikke har lykkes tidligere?
– Det er en forholdsvis primitiv tilnærming til en konflikt å tro at det kan være et enkelt svar på å få fred.
Det ble ikke tatt noen avgjørelser på Nato-møtet, men forsvarsministrene ble enige om å fortsette fredsprosessen.
VIL FORHANDLE: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har sittet i Nato-møter i to dager.Jil Yngland, NTB
– Det er enighet om at vi holder tett kontakt og at vi møtes raskt hvis vi skal ta noen avgjørelse, sier Bakke-Jensen.
USA har rundt 2500 soldater i Afghanistan, mens Nato-bidraget, som Norge er en del av, er på omtrent 10 000 personer.
– Nato har et annet oppdrag enn USA. De skal drive kapasitetsbygging. USA er langt mer aktive i å støtte regjeringen militært, sier Arne Strand, Afghanistan-ekspert og forskningsdirektør ved Christian Michelsens institutt.
Tror på forhandlinger
Taliban mener at fredsavtalen innebærer at alle utenlandske soldater skal trekkes ut av Afghanistan, selv om Nato ikke var med i forhandlingene, eller er en part i avtalen. Afghanistans president Ashraf Ghani sier til nyhetsbyrået Reuters at det vil være vanskelig for Nato-styrkene å bli igjen uten amerikansk støtte.
Avtalen mellom USA og Taliban inneholder en del forpliktelser som Taliban må oppfylle.
– Det var en forutsetning at Taliban skulle starte samtaler med den afghanske regjeringen. Disse har stoppet opp i påvente av mulig amerikansk kursendring, sier Strand.
Mye tyder på at Taliban ikke har stoppet voldsbruken.
– De har opprettholdt et militært press på den afghanske hæren og det har vært ekstremt mange likvideringer. Regjeringen sier at dette er Taliban, mens Taliban avviser dette. De har skapt en enorm frykt i store deler av det afghanske sivilsamfunnet, sier Strand.
Det er også en forutsetning at Taliban kutter båndene til terrorgruppen al-Qaida, noe mange mener at de ikke har gjort.
– Det er fortsatt helt klart en tett forbindelse mellom al-Qaida og Taliban, uttalte Edmund Fitton-Brown, koordinator for FN-gruppen som følger med på Taliban og terrorgrupper i Afghanistan, ifølge NBC News.
Spørsmålet er om Taliban er interessert i å reforhandle avtalen de inngikk i fjor, da Donald Trump var amerikansk president.
– Ja, jeg tror at det er rom for å forhandle, men med kløkt. En eventuell fredsavtale innebærer at noen sikrer stabilitet over tid. Da trengs en stabiliserende faktor, som ikke er en av de to partene, sier Strand.
– Er Taliban interessert i stabilitet?
– De burde være det. Det handler om hvordan dette blir presentert. På begge sider av konflikten er det folk som har drevet dette gamet i 40 år, med forhandlinger og diplomati. Jeg tror at det er rom for forhandlinger.
At Det hvite hus i Washington har fått en ny beboer har også betydning for spillet i Afghanistan.
– Byttet av president i USA har endret dynamikken totalt, sier Strand.
