Dette vil Stoltenbergs forslag bety for Norge

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg presenterte mandag 15. februar sine hovedpunkter for hvordan han vil endre Nato. Blant annet tar han til orde for en allianse med mer samarbeid, større budsjett og endret byrdefordeling.

Endringsprosessen Stoltenberg har satt i gang har fått navnet «Nato 2030». Generalsekretærens forslag skal diskuteres når Natos forsvarsministre møtes tirsdag og onsdag denne uken.

Forslagene er er mange – fra en mer global tilnærming til tiltak for ikke å bli akterutseilt teknologisk. Om Stoltenberg får gjennomslag for ideene sine, vil det få konsekvenser for forsvarene i hvert enkelt av medlemslandene, men generalsekretæren er forsiktig med å spå hva det spesifikt vil innebære.

– Dette er forslag som nå skal drøftes med de allierte, og jeg tror at vi skal være litt varsomme med å peke på de helt konkrete endringene før vi har vedtatt dem, sier Stoltenberg.

Sivile endringer

Generalsekretæren kommer likevel med noen spådommer. Et av forslagene hans er at Nato skal finansieres mer i fellesskap. Det kan bety mindre utgifter for Norge.

– Når det gjelder at vi betaler mer i fellesskap, vil det bety at når Norge sender styrker inn i Natos kollektive forsvarsaktiviteter, for eksempel I Baltikum eller et fly til luftpatruljering, så vil vi få noen av utgiftene dekket av Nato, og det er viktig for det norske forsvaret, sier han.

Stoltenberg foreslår også å styrke medlemslandenes motstandskraft. Det får i så fall ikke bare konsekvenser for Forsvaret, men også for sivilsamfunnet.

– «Resilience», eller samfunnets motstandskraft, det vil kanskje ikke gå på Forsvaret alt sammen, men det vil bety at vi trenger å være sikre på at vi har undersjøiske kabler, strømforsyning, veinett, ikke minst et 5G-nett som vi kan stole på i fred, men også i krise og konflikt. Og det jeg ser for meg er at fra å ha mer generelle retningslinjer i Nato så skal vi ha mer konkrete krav og standarder. Det vil jo påvirke hvordan vi utformer regler på dette området for alle medlemsland, også Norge, sier han.

Internasjonalt samarbeid

Stoltenberg advarer mot å la Nato miste teknologiske fortrinn, og vil ha et initiativ for innovasjon i Nato. Det kan få betydning for norsk forsvarsindustri. Behovet for en mer global tilnærming vil påvirke hvem Norge jobber med i sikkerhetspolitikken.

– Norge må jobbe med partnere. Vi er gode til å jobbe med nære partnere, som Sverige og Finland, men også fjerne partnere som Australias og New Zealand er viktige i å håndtere fremveksten av Kina, sier Stoltenberg.

Han tror også at bedre kommunikasjon vil gjøre det interne samarbeidet i alliansen lettere.

– Flere konsultasjoner i Nato vil være viktig for å bidra til å redusere eller håndtere de utfordringene vi ser når det er uenighet mellom Nato-allierte, sier Stoltenberg.