Oktober var den mest fredelige måneden i Afghanistan på to tiår, ifølge analytiker Graeme Smith.
Til tross for redusert vold, fortsetter Taliban å innskrenke rettigheter og politiske friheter i landet.
Smith tror ikke Taliban lenger utgjør en terrorfare utenfor Afghanistan.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
– Ifølge våre foreløpige tall, var dette antagelig den fredeligste oktober måned på to tiår, sier Graeme Smith.
Annonse
Han er analytiker tankesmien International Crisis Group, med Afghanistan som spesialfelt.
– Det er fortsatt innimellom trefninger mellom regjeringsstyrker og opprørsgrupper, hovedsakelig Den nasjonale motstandsfronten og Frihetsfronten, som er restene av de tidligere sikkerhetsstyrkene, sier Smith.
Den nasjonale motstandsfronten er en allianse av opprørsgrupper, som tidligere kalte seg Nordalliansen, og har lenge kjempet mot Taliban.
– Og så har du den større kampen mellom Taliban og den lokale avdelingen av Den islamske staten, ISKP.
ISKP (Den islamske stat – Khorasanprovinsen) jobber for å innføre et kalifat i Sentral-Asia.
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Trefningene som forekommer nå, er ifølge Smith derimot relativt små.
– Nå er det mulig å gå rundt i gatene igjen, etter noen år da det nærmest var umulig. Det er en stor reduksjon i volden, sier han.
– Stiller klokken tilbake
Etter at Nato forlot Afghanistan sommeren 2021, tok Taliban raskt tilbake makten i landet. De startet umiddelbart å innskrenke folks rettigheter og politiske friheter.
– Taliban er gode på å opprettholde rettsstaten, noe som ikke er en fordel om du er kvinne eller i politisk opposisjon. Regimet forsøker å stille klokken tilbake, sier Smith.
Taliban styrte Afghanistan fra 1996 til USA invaderte landet i desember 2001, i etterkant av terrorangrepene 11. september. Den strengt religiøse bevegelsen innførte forbud mot nesten all musikk, film og underholdning. Kvinner måtte kle seg i heldekkende burka og fikk i liten grad delta i samfunnet utenfor hjemmet. Brudd på Talibans lover kunne medføre fysiske avstraffelser som offentlig pisking.
– Under 20 år med okkupasjon, brukte vi milliarder av dollar på å endre det afghanske samfunnet. Ikke alle forsøkene var vellykkede, men samfunnet endret seg faktisk veldig mye som følge av å være mer åpent mot verden utenfor. Taliban er ikke glad for de endringene, sier Smith.
Unødvendig invasjon
I ettertid tror Smith at invasjonen kunne vært unngått.
– Jeg er usikker på om det var nødvendig å invadere landet i utgangspunktet. Det er ting som tyder på at Taliban og USA forhandlet om Osama bin Ladens skjebne før 11. september, sier han.
Osama bin Laden ledet terrororganisasjonen al-Qaida, som stod bak angrepet på USA i 2001. Han flyktet fra Afghanistan etter invasjonen og ble drept av amerikanske styrker i Pakistan i 2011.
I desember 2001 var en rekke afghanske politiske representanter samlet i den tyske byen Bonn, for å diskutere hvordan Afghanistan skulle styres etter en amerikansk invasjon. Ifølge Smith mente flere at Taliban burde vært invitert.
– USA bestemte seg for å stenge dem ute. Det var overmodig. Hvis de utestenges politisk, vil de komme tilbake militært, sier Smith.
Han tror mange kommer til å stille spørsmål om okkupasjon av Afghanistan var den beste løsningen.
– Det vil komme en tid der folk vil spørre seg «Vi drepte folk hver natt, vi dro ut med helikoptre og tok livet av folk» – det gjelder også norske spesialstyrker – «Gjorde det oss tryggere? Er det handlinger som holdt oss trygge? Eller finnes det en mindre voldelig måte å holde oss trygge på?» spør han retorisk.
Kommunikasjonssjef i Forsvaret Eystein Kvarving avviser at norske spesialstyrker dro ut med helikoptere om natten for å ta livet av afghanere.
– Jeg vil kontant avvise påstanden, men jeg tolker Smiths uttalelse bredere, og som å handle om den militære tilstedeværelsen i Afghanistan var verdt, som norske spesialstyrker var med på, var verdt innsatsen, sier Kvarving, som selv har tjenestegjort i Afghanistan.
Ingen ny terrorfare
Smith tror ikke det er fare for at Taliban igjen vil gi beskyttelse til terrorister, eller være en trussel mot andre land.
– Historisk har ikke Taliban selv utført internasjonale terroraksjoner. De huset Osama bin Laden, men handlingene han var kontroversielle innen Taliban. Talibanere jeg har snakket med, føler seg personlig forrådt av bin Laden og hans følgere, fordi de mener at handlingene til en liten gruppe arabere sørget for at hele landet ble ødelagt, sier han.
I stedet mener han Taliban nå har bestemt seg for ikke å kjempe for at alle land skal følge deres versjon av islam, men heller vil konsentrere seg om å styre Afghanistan etter sin egen strenge tolkning av sharia.
– Talibans svar er at de bare er interessert i Afghanistan. Alt innenfor grensene er vårt problem. Alt utenfor grensene er ditt problem. Og hvis du er uenig med det svaret, er du mer eller mindre definert som medlem av ISKP, sier Smith.