Nyheter:

Etter at Joe Biden overtok som president i USA, antyder Tysklands utenriksminister Heiko Maas (bildet) at tyske soldater kan komme til å bli værende i Afghanistan etter mars.
Etter at Joe Biden overtok som president i USA, antyder Tysklands utenriksminister Heiko Maas (bildet) at tyske soldater kan komme til å bli værende i Afghanistan etter mars.

Tyskland kan komme til å forlenge oppdrag i Afghanistan

Tysklands utenriksminister Heiko Maas er åpen for å forlenge landets militære nærvær i Afghanistan, som utløper i mars.

Publisert

Fredsforhandlingene mellom Taliban og den afghanske regjeringen kommer ikke til å være i mål innen de tyske soldatene etter planen skal hjem, mener Maas.

– Derfor må vi være forberedt på å ha et parlamentarisk mandat for ulike scenarioer, sier Maas i et intervju med avishuset Funke Mediengruppe, som ble publisert lørdag.

Tyskland har mandat til å utplassere opp til 1300 soldater som ledd i Natos oppdrag i Afghanistan. De utfører rådgiving og opplæringen og fungerer som en støtte for landets egne sikkerhetsstyrker.

Fredsavtale uten resultat

President Donald Trumps fredsavtale med Taliban har ikke resultert i fred, konstaterer USAs generalinspektør for afghansk gjenoppbygging, John F. Sopko.

– For nesten eksakt ett år siden inngikk USA med en viss fanfare en avtale med Taliban om tilbaketrekning, men fredssamtalene mellom Afghanistan og Taliban har hittil gitt få virkelige resultater, skriver Sopko i sin siste kvartalsrapport til Kongressen.

– Det er ikke inngått noen avtale om våpenhvile, og volden fra opprørere og ekstremister har fortsatt på høyt nivå over hele Afghanistan det siste kvartalet, til tross for gjentatte oppfordringer fra høytstående amerikanske og internasjonale representanter om å redusere volden for å få fart på fredsprosessen, skriver han videre.

Taliban rykker fram

Sopkos rapport, som er datert 30. januar, konkluderer med at Taliban er på frammarsj i Kandahar-provinsen, der de har erobret nærmere 200 kontrollposter fra afghanske regjeringsstyrker de siste månedene.

Opprørsbevegelsen kontrollerer rundt halvparten av landet og har den siste tiden gjennomført stadig flere angrep mot hovedstaden Kabul.

De anklages også for å ha likvidert flere politikere, tjenestemenn, dommere, journalister og andre, selv om den ytterliggående islamistgruppa IS har tatt på seg ansvaret for de fleste av disse drapene. Dette omtales ikke i Sopkos rapport.

Færre drept

Til tross for at Taliban har festet grepet i Kandahar og stadig gjennomfører angrep i Kabul, ble det i siste kvartal registrert færre slike angrep i landet sett under ett, sammenlignet med kvartalet før, ifølge rapporten. På samme tid trappet USA opp sine flyangrep.

810 sivile ble drept og 1.776 ble såret i fjorårets tre siste måneder, viser tall fra den Nato-ledede styrken i landet. Dette var 14 prosent færre enn kvartalet før.

Lever i fattigdom

Snart 20 år har gått siden USA og andre vestlige land kastet Taliban fra makten i Kabul.

Landet har siden mottatt hundrevis av milliarder kroner i bistand, men 72 prosent av befolkningen lever fortsatt i fattigdom, ifølge Verdensbanken.

Hjelpeorganisasjoner konkludere nylig med at over halvparten av Afghanistans 38 millioner innbyggere i år er helt avhengige av hjelp utenfra, men mye av hjelpen når ikke dem som trenger det.

Under en internasjonal giverkonferanse i november ble det gitt løfter om 28 milliarder i bistand for 2021. Norge lovet å bidra med rundt 650 millioner kroner i inneværende år.

– Beløpet det ble gitt løfte om i Genève, utgjør knapt et minimum av det som ifølge analytikerne i Verdensbanken trengs for å opprettholde Afghanistan som en levedyktig stat, konstaterer Sopko.

Luker øynene for opium

USAs generalinspektør for afghansk gjenoppbygging er samtidig kritisk til at giverlandene tilsynelatende lukker øynene for det faktum at Afghanistan fortsatt er verdens største opiumsprodusent, og at inntektene fra narkotika bidrar til å holde liv i opprør, massiv korrupsjon og annen kriminalitet.

– Til tross for Afghanistans status som verdens største opiumsprodusent, stilte ikke giverlandene krav knyttet til dette under konferansen i Genève, konstaterer Sopko.

Afghanske myndigheter krangler med FNs kontor for bekjempelse av narkotika og kriminalitet (UNODC) og har siden 2018 nektet å utarbeide statistikk over hvor mye opium det dyrkes i landet.

Slik statistikk har ifølge Sopko vært ett av de viktigste redskapene man har hatt for å kartlegge utviklingen i Afghanistan og utforme strategier for å bekjempe narko-økonomiens undergravende effekt på arbeidet med å bygge et stabilt og demokratisk Afghanistan.

– Nok en tapt mulighet for giverland til å kreve en målbar og viktig indikator som forteller noe om Afghanistans vedvarende fattigdom, lovløshet, mangel på sikkerhet og korrupsjon, konkluderer han.

Tilbaketrekning

USA og Nato hadde på det meste 100.000 soldater i Afghanistan, men det er nå bare 10.000 tilbake. Disse skal i henhold til «fredsavtalen» som ble inngått med Taliban, hentes hjem innen utgangen av april.

– Tiden er nå knapp. Den nye administrasjonen og Kongressen har bare tre måneder på seg til å avgjøre om USA skal trekke ut samtlige amerikanske soldater innen 30. april, i henhold til avtalen med Taliban, konstaterer Sopko.

USA akter å etterleve avtalen, men bare dersom Taliban reduserer voldsbruken og kutter båndene til al-Qaida, sa Pentagon-talsmannen John Kirby i forrige uke.

President Joe Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan opplyste samtidig at avtalen med Taliban nå vurderes nøye av den nye administrasjonen, men antydet ikke hva følgene eventuelt kan bli.

Powered by Labrador CMS