Afghanistan-rapporten: Viktig metadata, men er det vilje i Norge til å bruke disse i forskning?

Tirsdag denne uken ble Afghanistan 2-rapporten fremlagt. Det har vært knyttet stor spenning til hva tallene ville vise og på forhånd var det kommet hint om at funnene fra Danmark også gikk igjen i den norske rapporten.

Det var også tilfelle, om enn ikke i samme skala.

1000 personer

Det er en estimert økning av psykiske plager på 2,2 prosent fra forrige undersøkelse som gjør at 10,4 prosent rapporterer om psykiske plager. Det er nesten 1000 personer av de som har vært i Afghanistan.

Afghanistan-undersøkelsen 2020:

Hver tiende veteran har psykiske helseplager

Videre sier undersøkelsen av at det er 82 prosent høyere risiko for psykiske helseplager blant de som slutter i Forsvaret. Generelt viser undersøkelsen at de aller fleste har gode liv og klarer seg bedre enn gjennomsnittet. Det er gjort et kjempearbeid av Forsvarets sanitet i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress (NKVTS), og funnene gjør det mulig å forske videre på de bakenforliggende årsaker til resultatene og ikke minst, behandlingsforskning.

Sju departement

Forskning er egentlig temaet for mitt innlegg, men det passet fint å starte med Afghanistan 2012-2020-rapporten. I etterkant av stortingsmelding 34 (2008-2009), Fra vernepliktig til veteran, kom det en handlingsplan i 2011 og en oppfølgingsplan 2014, og mange husker kanskje bildene av stolte statsråder som stod fram og frontet planene.

Det fine med planene var at de hadde konkrete tiltak so skulle gjennomføres, og således kunne måles. Så kom stortingsmelding 15 (2019-2020), Også vi når det blir krevet, som kun ga tre prioriteter for veteranarbeidet, og den greide til og med å si at det ikke fulgte med midler til arbeidet!

I behandlingen av sistnevnte melding vedtok Stortinget med et anmodningsvedtak hvor blant annet forskning på veteransaker skulle iverksettes, Forsvarsdepartementet fulgte opp dette vedtaket og etablerte Forum for veteranforskning (FVF). Det finnes en såkalt interdepartemental arbeidsgruppe (IDA) som jobbet sammen da stortingsmelding 15 ble utarbeidet. IDA består av syv departement, men ingen av de andre departementene har sett betydningen av å sitte i FVF. De har heller ikke signalisert interesse for å sitte i referansegruppen.

Flere sektorer

Vi ser at noen sivile helseinstitusjoner er representert, men det er dessverre få. Dette er ganske utrolig all den tid at vi vet at flere av departementene har hatt personell ute i de samme operasjonene som Forsvaret. Jeg tenker her spesielt på Justis- og beredskapsdepartementet med personell fra politiet og Utenriksdepartementet. De er kanskje ikke så interessert i å finne ut hvordan personellet deres har det?

Helse- og omsorgsdepartementet er jo det departementet med underliggende etater som skal følge opp personellet som trenger dette i en eller annen form. De er kanskje heller ikke interessert i hvilke funn vi kan stå overfor?

Nyheter

– Jeg er trygg på at neste forsvarsminister vil ta veteranarbeidet videre

I Afghanistan har vi hatt i underkant av 10.000 personer fra Forsvaret, i tillegg til personell fra politiet og fra utenrikstjenesten. Norge, eller kanskje mer korrekt IDA, greide i stortingsmelding 15 å gi disse forskjellig status og rettigheter ved hjemkomst. Nesten imponerende at det er mulig. Det har akkurat startet en studie på veteranfamilien i regi av KNVTS, det er veldig bra da vi vet for lite om veteranfamilien og belastningen og dynamikken rundt denne når en i flokken deployerer til en internasjonal operasjon.

Fire personer bak hver veteran

I denne studien sies det at bak hver veteran finnes det minst fire personer. Enkel oppsummering antyder da at for Afghanistan-veteranene finnes det minst 50.000 personer som er berørt, og tar vi veteranpopulasjonen i Norge under ett blir dette i overkant av 400.000 personer i denne gruppen. Vi snakker om en stor del av Norges befolkning, og det burde være interessant for IDA å involvere seg i dette.

Som undersøkelsen viser er det stor sannsynlighet at de som forlater Forsvaret etter tjeneste i internasjonale operasjoner utvikler psykiske lidelser. Disse vil da være utenfor Forsvaret og har kun det sivile støtteapparatet å spille på. Jeg sier det slik da de som fortsetter har flokken sin hvor tilhørigheten knytter folket sammen, og man er sjeldent alene. Forsvarsministeren trakk frem dette under pressekonferansen og sa at det er naturlig å tenke at det har noe med at de mister fellesskapet og muligheten til å dele tanker og erfaringer med andre som har lignende bakgrunn.

Ildsjeler

Hva skjer når man ikke får forankret et prosjekt på toppnivå i en organisasjon. For det første vet man at ressurssetting blir vanskelig, både økonomisk og kompetansemessig. Det blir ildsjelenes kamp mot byråkratiet. De som har vært i en slik vet at det ikke er en dans på roser, og det er kanskje derfor det ikke er mange sivile aktører med i arbeidsgruppen under FVF. Som veteranorganisasjon har Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO) gått inn i referansegruppen i FVF, og vi har alle et felles mål; best mulig anerkjennelse og ivaretakelse av veteranene og deres familie. Her krever vi at IDA kjenner sin besøkelsestid og melder seg på i arbeidet og at dette forankres på toppnivå, både politisk og i byråkratiet.

Tilbake til forsvarsministerens ord om å ha et fellesskap og en mulighet til å dele sine tanker med andre med sammen bakgrunn. Vel talt fra en som er veteran, han vet hva dette betyr. NVIO er landsdekkende og har et kameratstøtteprogram i mange av lokalforeningene. Dette er bemannet av personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, de har gjennomgått en opplæring og blitt autorisert for å kunne støtte de som har behov for den lille, men gode samtalen. Eller i de tilfellene dette ikke hjelper, guide de som har behov for det inn i det sivile hjelpeapparatet. Programmet driver ikke behandling, men skal være der som en del av flokken som veteranen kan søke støtte i. Denne høsten startet vi et vekttallsstudium i samarbeid med Universitetet i Agder hvor mentorering er en av bærebjelkene. Vi skal stå til disposisjon til veteraner og familier som trenger det.

Frivillig arbeid

Å bevare fellesskapet blant veteranene er noe NVIO jobber med hver dag, over hele landet og jeg er veldig glad for at også forsvarsministeren og forsvarssjefen trakk frem det frivillige veteranarbeidet når de snakket om funnene i undersøkelsen. Rett før valget tilskrev NVIO alle partier på Stortinget og stilte de en del spørsmål rundt veteranarbeid og hva de så for seg. Fra Arbeiderpartiet fikk vi blant annet følgende svar:

Kronikk

Afghanistan-undersøkelsen: Er vi forberedt på at tallene for veteraner som sliter kan bli enda høyere?

«Stil og språkbruk fra amerikansk politikk og valgkamp kan nok ikke importeres direkte til norske forhold, men fra Arbeiderpartiet vil vi likevel trekke fram denne uttalelsen fra USAs president Joe Biden, da han selv drev valgkamp i september i fjor: I have long said that, as a nation, we have many obligations, but we only have one truly sacred obligation — to prepare and equip those we send into harm’s way, and to care for them and their families, both while they are deployed and after they return home. Som nasjon har vi mange oppgaver og forpliktelser – men bare én hellig forpliktelse: Å ivareta våre veteraner og deres familier – før, under og etter tjeneste.»

I Arbeiderpartiets partiprogram for perioden 2021–2025 er veteranpolitikken oppsummert; «Arbeiderpartiet vil ta bedre vare på våre veteraner før, under og etter tjeneste, med spesiell vekt på helsemessig og sosial oppfølging, økonomisk sikkerhet og pårørende.»

Det er veldig viktig at forskning på veteraner fortsetter. Det er essensielt at vi får ny kunnskap om hvordan det å stå i krevende situasjoner blant annet, påvirker personellet vårt. Det er på tide å stille ressurser til rådighet, stille krav til IDA slik at de kommer på banen og vi skal følge med dere hele veien.«Også vi når det blir krevet» gjelder vel ikke bare for de som blir deployert til en internasjonal operasjon, det gjelder vel også for de som sitter i på varme kontorer i Norge?