Ekspert: – Biden gir fra seg sitt siste forhandlingskort

Kristian Berg Harpviken, forsker hos Peace Research Institute Oslo, mener USA – og Afghanistans lederskap – har mistet alle forhandlingskort de kunne ha brukt for å påvirke Taliban og andre grupperinger i Afghanistan til å finne en felles løsning.

Les også: 20 år med krig i Afghanistan.

– En litt røff versjon av det som har skjedd de siste årene, er at USA har spilt bort alle sine forhandlingskort, og alle den afghanske regjeringens forhandlingskort, mens Taliban har fått innfridd sine krav og fått internasjonal legitimitet. Det siste kortet spilte Biden bort i går, sier Harpviken til NTB.

Harpviken sier at kvinners rettigheter og andre viktige menneskerettigheter er fundamentalt truet av Natos tilbaketrekking, som ble vedtatt onsdag.

Nato skal være ute av landet innen september.

Forskningssjef Arne Strand ved Christian Mikkelsen-instituttet er mer optimistisk og sier partene i Afghanistan nå får muligheten til å løse utfordringene selv, uten innblanding fra en okkupant.

Les også: – Det føles rett å dra nå, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

– Å lage et så skarpt skille om at nå går alt galt fordi vi trekker oss ut, blir feil. Det gir veldig liten forskjell i det daglige. Det kan bli mer vold enkelte steder, men det som bekymrer meg, er at vi får en uklar maktsituasjon, da vil de rene mafiabandittene kunne få en plass i det hele, sier Strand.

Må inkludere hele samfunnet

Han mener et bredere spekter av det afghanske samfunnet må tas med i samtalene om framtiden enn «bare» Taliban, regjeringen og USA.

– I stedet for å bruke militær makt må man bruke ordets makt, men ja, det er en frykt for at noen kan miste rettigheter hvis det blir en strengere tolkning av Islam, men det er også mulig å si at dette skaper grunnlag for diskusjon. Og det er for eksempel ekstremt mange dyktige afghanske kvinner som kan delta i den debatten nå, sier Strand.

Strand påpeker at mye av Talibans mobiliseringskraft har vært motstanden mot utenlandske styrker, og at det nå forsvinner. Samtidig mener han Taliban godt vet at de ikke bare kan ta over makten i Afghanistan på egne premisser.

– Taliban har hatt regjeringskontoret før, og de vet at internasjonale sanksjoner og mangel på bistand gjør det vanskelig for dem hvis de tar makten på egen hånd, da vil de ikke være i stand til å styre Afghanistan igjen, sier Strand.

Strand og Harpviken er enige om at Doha-forhandlingene om en fredsavtale mellom Taliban og den afghanske regjeringen er viktige, men ikke vil løse situasjonen alene.

De tror Taliban har lite å tjene på å angripe en okkupant som er på vei ut av landet.

– Samtidig vil de nok gjøre det meste ut av det, det er ikke hver dag noen beseirer USA og Nato, så de vil slå seg på brystet og si at alt de har ofret, har ført fram til noe, sier Strand.

Et nytt Vietnam?

Harpviken sier Nato-avgjørelsen er en naturlig konsekvens av avtalen som er inngått med Taliban, der USA forpliktet seg til å trekke seg ut av landet.

Harpviken mener Biden dobbeltkommuniserer når han på en side sier USA har nådd målene i Afghanistan, men samtidig at de ikke kan bli i landet i håp om et bedre tidspunkt å trekke seg ut på.

Forskeren forstår frykten flere har for at Afghanistan skal bli et nytt Vietnam, der amerikanske styrker evakueres samtidig som den tidligere fienden på stridsmarken tar over landet.

– Nå er det veldig spennende å se hvordan Taliban posisjonerer seg, sier Harpviken.

– Det viktige å følge med på nå blir hvordan regjeringsalliansen og dens sikkerhetsapparat holder sammen, et sikkerhetsapparat på over 300.000 individer. Det er høy desertering og slitasje, og en dødelighet på 2 prosent årlig i de afghanske sikkerhetsstyrkene. Det har vært spenninger hele veien, og nå begynner splittelsen virkelig å komme på overflaten, sier Harpviken.

Frykter flerfronts borgerkrig

Et mulig scenario er at det blir en ren borgerkrig, med flere og uklare fronter. Både i Taliban og regjeringsdannelsen er det ulike fraksjoner. Flere krigsherrer har beholdt kontroll over sine egne hærstyrker.

– Splittelsen er nok en suksess for Taliban, man begynner å få slått en kile i det afghanske regjeringssamarbeidet, sier Harpviken.

– En flerfrontskrig er absolutt en mulighet, og i så fall vil det spille rett inn i hendene til Taliban som ser ut til å ha brukbar disiplin i sine rekker. Så kan det bli allianser mellom enkelte i regjeringsapparatet og Taliban. Jeg tror det er mer aktuelt enn at Taliban tar over makten alene, sier Harpviken.

Et annet scenario er at Taliban blir mer det al-Qaida var i forkant av 2001, en gruppe med makt i bakgrunnen.

– Det er tenkbart at regjeringen splittes, og deler av den blir sittende med den formelle makten, i forståelse med Taliban uten at de går inn og tar regjeringsansvar. For Taliban er klar over at regjeringsansvar er et tveegget sverd, det ønsker de ikke før de er klar på at de vil lykkes. Da kan det være bedre å støtte en maktstruktur i det skjulte, og så styrke sin posisjon på andre måter og de facto beholde kontrollen over de områdene de har full kontroll over nå, sier Harpviken.

Alle aktører, fra Biden til Nato-sjef Jens Stoltenberg og norske myndigheter, har fremhevet at det nå er opp til Afghanistans naboer å ta et større ansvar for situasjonen.

Harpviken sier nabolandene ikke har kapasitet til å jobbe sammen som et kollektiv for å stabilisere Afghanistan.

– Det man ser er at nabolandene forventer at denne situasjonen skal bli vanskeligere og ruster seg for en forventet eskalering av konflikten i Afghanistan, sier han.

Drapskampanje mot journalister

Harpviken påpeker at det afghanske demokratiet har vært truet av omstridte valg helt tilbake til 2009.

– Men det har helt fram til nå vært tro på at man grunnleggende sett har fått ytringsfrihet, en oppblomstring av uavhengig medier, og en åpen diskusjon om politikk, sier Harpviken.

De siste årene har man sett en forverring på dette området, med flere målrettede angrep mot sivilsamfunnet, og særlig medieinstitusjoner og journalister.

– Det er vanskelig ikke å se for seg at den utviklingen som har vært, er en forberedelse til uttrekningen, de som står bak det, ser nok for seg at dette er noe som skal videreutvikles. Så det er dårlig nytt, og det er selvfølgelig Biden klar over, sier Harpviken.