20 år med krig i Afghanistan

I oktober 2001, få uker etter 11. september-angrepene, gikk USA og andre vestlige land til angrep for å kaste Taliban fra makten. Afghanistan skulle ikke være noe fristed for terrorister. Norge var blant de første landene som stilte bidrag til koalisjonen som sto bak Operation Enduring Freedom. Siden den gang har om lag 9000 norske soldater tjenestegjort i Afghanistan i fem internasjonale operasjoner.

Krigen har preget en hel generasjon nordmenn. Ti har falt i tjeneste for Norge i Afghanistan. Seks har blitt dekorert med vår høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd, deriblant forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

USA og Nato hadde på det meste over 150.000 soldater i Afghanistan og har fortsatt rundt 10.000 soldater i landet. Krigen anslås å ha kostet minst 160.000 mennesker livet siden 2001, blant dem minst 43.000 sivile. Hele fire millioner afghanere er drevet på flukt, ifølge UNHCR.

Det er bare en vei ut av Afghanistan, og den forutsetter samarbeid med regionale stormakter, skriver Afghanistan-ekspert Barnett R. Rubin.

For omkring et år siden inngikk USA en avtale med Taliban om at de internasjonale styrkene skal trekke seg fullstendig ut innen mai i år. Til gjengjeld skulle Taliban delta i fredsforhandlinger med Afghanistans regjering.

Men fredssamtalene har hittil gitt få resultater. I dag er Taliban på offensiven og kontrollerer en femtedel av landet. I tillegg er IS og en rekke andre væpnede militser og opprørsgrupper aktive.

USA akter å etterleve avtalen, men bare dersom Taliban reduserer voldsbruken og kutter båndene til al-Qaida, sa en Pentagon-talsmann tidligere i februar. President Joe Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver opplyste samtidig at avtalen med Taliban vurderes nøye av den nye administrasjonen.

Flere kilder i Taliban har uttrykt bekymring over at de internasjonale styrkene i landet skal kunne bli værende utover mai. Talsmannen Zabihullah Mujahid har sagt at Taliban fortsatt forplikter seg til fredsprosessen, men advarte mot «konsekvenser» om USA og Nato ikke trekker seg ut innen fristen.

Mye tyder på at Nato og USA vil få en utfordring med å få Taliban til å gå med på en forlengelse, og gruppen kan være troende til å oppskalere voldsbruken ytterligere – sannsynligvis også mot de internasjonale styrkene.

Det mangler ikke på krefter på innsiden av Taliban som aldri har forestilt seg at USA og Nato ville forlate Afghanistan frivillig, og som har presset på for å angripe, selv etter at avtalen var i havn. Det er lite som tilsier at våpnene vil stilne i denne omgang.