Nyheter

JOBBET FOR NORGE: Afghaneren sammen med to norske soldater i Afghanistan.
JOBBET FOR NORGE: Afghaneren sammen med to norske soldater i Afghanistan.

Afghansk tolk: Sikkerhet var ikke årsak til asylavslag for renholdere

Tidligere tolk for Forsvaret reagerer på statsministerens uttalelser om lokalt ansatte afghanere.

Publisert Sist oppdatert

– Erna Solberg sier at de som har fått avslag har fått det på grunn av deres bakgrunn og rulleblad. Men virkeligheten er annerledes. De 14 renholderne fikk avslag rett etter at de søkte hjelp fra Norge i 2015. Avslaget ble begrunnet med at de ikke var tolker, sier Alireza Ayobi.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Han var tolk for Forsvaret i Mazar-e Sharif fra 2006 til 2013. I 2013 fikk han asyl i Norge.

Han viser til 14 afghanere som jobbet for Forsvaret i Mazar-e Sharif og som i juli sendte et åpent brev til norske myndigheter, der de ber om å få opphold i Norge.

Forsvarsdepartementet har varslet at regjeringen vil se nærmere på sakene til de lokalt ansatte afghanere. Samtidig hevder regjeringen at det var sikkerhetshensyn som gjorde at noen lokalt ansatte afghanerne fikk avslag på sine asylsøknader.

Fikk ikke søke

– Alle som søkte fikk sakene sine grundig vurdert av norske myndigheter. Det er om lag ti personer som har fått avslag. De oppfylte kriteriene, men fikk blant annet avslag av hensyn til rikets sikkerhet eller vedkommendes rulleblad, sa Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) til Vårt Land søndag.

– Vi har hentet ut mange som har hjulpet Norge i arbeidet i Afghanistan. Når fagmyndighetene gir avslag på grunn av rikets sikkerhet, da henter vi ikke folk til Norge, har statsminister Erna Solberg (H) sagt til NRK.

TOLK: Alireza Ayobi var tolk for Forsvaret fra 2006 til 2013.
TOLK: Alireza Ayobi var tolk for Forsvaret fra 2006 til 2013.

Ayobi reagerer på at de lokalt ansatte afghanerne som nå vil til Norge blir beskrevet som en fare for rikets sikkerhet.

– Renholdere fikk ikke noe avslagsbrev fra UDI, det eneste de fikk var en e-post fra Forsvarsdepartementet, der det sto at de ikke kunne søke asyl, fordi de ikke var tolker, sier Ayobi.

E-post

Mange afghanere som jobbet for Forsvaret fikk aldri muligheten til formelt å sende en søknad til Utlendingsdirektoratet (UDI) i Norge. Det betyr ikke at de ikke har forsøkt. Flere av dem forsøkte å komme til Norge etter at de norske soldatene forlot byen i 2014.

Forsvarets forum har sett en e-postutveksling en ansatt på den norske leiren Camp Nidaros i Mazar-e Sharif hadde med norske myndigheter.

Regjeringens instruks

I 2015 sendte regjeringen rundskrivet «Retningslinjer for overføring av personer som har vært ansatt av norske styrker i Afghanistan og som har deltatt i operativ tjeneste som tolk etter 01.01.2006, samt deres nærmeste familiemedlemmer» til UDI, med kriterier for at lokalt ansatte afghanere kunne søke.

For å fremme en søknad etter dette rundskrivet, må personen:

  • være afghansk borger,
  • ha gyldig reisedokument eller annen dokumentasjon som underbygge identiteten,
  • ha vært ansatt som tolk av norske styrker eller politi i Afghanistan etter 1.1.2006, samt
  • ha dokumentasjon/bekreftelse fra det norske Forsvaret/politi på ansettelsesforholdet.

«Jeg jobbet i Camp Nidaros (den norske leiren) i Mazar-e Sharif fra 2006 til 2014. Siden den norske leiren er stengt, er kontrakten min avsluttet. De fleste kollegaene min ble fraktet til Norge i fjor, og i 2014 ble jeg intervjuet angående opphold i Norge. De fortalte meg at jeg ville få svar innen seks måneder, men nå har det gått nesten et år, og jeg har hverken fått e-post eller telefon angående saken min», skriver afghaneren i en e-post til den norske ambassaden i Kabul.

Les også: Jobbet for Norge i Afghanistan nå frykter han for livet

E-posten ble sendt 16. april 2015. 16 desember samme år fikk han svar signert Forsvarsdepartementet:

«Den norske regjeringen har opprettet retningslinjer for å behandle søknader om innreise til og asyl i Norge for personer som har jobbet som tolker for Forsvaret etter 1. januar 2006. Vi må dessverre informere deg om at siden det ikke finnes noen dokumentasjon på at du jobbet som tolk for Forsvaret i Afghanistan etter 1. januar 2006, er ikke dette programmet åpent for deg.»

Dro til Norge

Ifølge Faryob ble de 14 renholderne intervjuet av norske myndigheter i 2014. I 2015 sendte de e-poster til ambassaden i Kabul, men fikk svar året etter om at de ikke fikk søke om innreise til Norge.

I 2016 dro flere av dem til ambassaden, for å møte representanter for Norge ansikt til ansikt. De måtte reise tilbake med uforrettet sak. Ifølge Faryob tok noen av afghanerne seg senere til Norge, der de kunne søke asyl. De fikk avslag.

Da Nato begynte å trekke seg ut av Afghanistan og Taliban tok over, kontaktet noen av de tidligere forsvarsansatte norske myndigheter igjen.

NIDAROS: Fra 2006 til 2014 holdt norske soldater til i Nidaros-leiren, utenfor Mazar-e Sharif.
NIDAROS: Fra 2006 til 2014 holdt norske soldater til i Nidaros-leiren, utenfor Mazar-e Sharif.

– For et par måneder siden sendte de en e-post til norske myndigheter. De fikk svar om at de hadde to år på seg, og nå er det ikke mulig å søke lenger, sier Ayobi.

Les også: Så mange norske soldater er såret i Afghanistan

Forsvarets forum har sendt flere spørsmål til Forsvarsdepartementet om hva som blir gjort med de lokalt ansatte afghanerne, uten å ha fått svar.

– Det er for tidlig for oss å svare på dette. Det er ting det jobbes med nå, skriver Spesialrådgiver i Forsvarsdepartementet Birgitte Frisch i en e-post til Forsvarets forum.

Justisminister Mæland åpnet i går for at renholdere og andre som jobbet for Forsvaret i Afghanistan kan søke om asyl.

– Derimot finnes det grupper som ikke var dekket av 2015-instruksen. Det finnes også personer som har vært lokalt ansatte som av ulike grunner valgte å ikke søke i forbindelse med søknadsordningen i 2015. Disse gruppene kan bli behandlet nå i lys av den alvorlige situasjonen, sa hun til NTB.

Powered by Labrador CMS