Solberg: Vi har ikke nådd målet i Afghanistan

Artikkelen er oppdatert, blant annet med uttalelse fra Jonas Gahr Støre (Ap).

Nesten 20 år med militær innsats har ennå ikke resultert i en fredsløsning, erkjente Solberg da hun tirsdag redegjorde for Stortinget om det norske bidraget og om planene for tilbaketrekking.

Tilbaketrekkingen kommer samtidig med at volden øker i landet, og Taliban fortsetter å styrke sin stilling. Solberg ga uttrykk for bekymring for økt voldsbruk, og at andre konflikter vil komme til overflaten når Nato nå trekker seg ut. For eksempel at IS vil kunne bli mer virksomme.

– Jeg skal samtidig være ærlig på at det er forbundet med betydelig risiko å trekke seg ut før det foreligger en fredsavtale mellom de afghanske partene, sa Solberg.

Siste som drar

Den norske styrken på 95 er blant de siste som skal forlate Afghanistan innen fristen som er satt til 11. september i år. Men mer konkret når det skjer og hvordan avviklingen blir, kom Solberg ikke inn på.

– Vi ønsker i så stor grad som mulig å holde oss til Natos planer for et koordinert uttrekk, sa hun.

Totalt har 9.200 nordmenn tjenestegjort i Afghanistan. Ti soldater er drept i tjeneste, og to sivile nordmenn har også mistet livet i forbindelse med krigen.

Solberg viste til at det er brukt enorme summer på bistand og humanitær støtte, uten at resultatene er innfridd. Siden 2001 har Norge brukt 12 milliarder kroner. Solberg trakk spesielt fram sin bekymring for den omfattende korrupsjonen i landet.

Les også:

Taliban erobret viktig område i utkanten av Kabul

– Det er dessverre langt fra å være en stabil stat og et fredelig, demokratisk samfunn. Vi må erkjenne at statsbygging er en krevende oppgave så lenge det pågår konflikt, sa Solberg.

Les også: Forsvarssjefen: Norske styrker blir blant de siste ut av Afghanistan

Store summer

Nylig skrev Forsvarets forum at Norge brukt mer enn 20 milliarder kroner på militære bidrag og sivil bistand siden krigen i Afghanistan startet. Kristian Berg Harpviken, forsker ved fredsforskningsinstituttet Prio, uttalte imidlertid at krigen har vært viktig for å styrke Nato-alliansen.

– Vi har fått tettere relasjoner til flere allierte og Forsvaret har fått kompetanse på noen områder, spesielt spesialstyrkene. Det har betydd mye for spesialstyrkenes posisjon i dagens forsvar, sa Harpviken til Forsvarets forum.

Vurderer ambassaden

Solberg påpekte videre at det ennå ikke er avklart hva slags strukturer som skal bli igjen for å sikre den internasjonale tilstedeværelsen. Heller ikke om Norge på noen måte vil ha en rolle i dette.

Regjeringen har som mål å opprettholde bistand også i kommende år, men Solberg tok et forbehold:

Les også:

USA har trukket seg ut av base ved Kandahar

– Vår støtte er samtidig avhengig av utviklingen. Dersom Taliban tar makten ved bruk av vold, vil vi ikke kunne støtte et slikt styre, sa hun.

Les også: – Da jeg kom hjem fra Libanon der jeg var minerydder tenkte jeg på minefaren. Det preget meg også da jeg dro til Afghanistan første gang, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Foreløpig har Norge fortsatt tilstedeværelse ved ambassaden, men dette er noe som vurderes. Solberg påpekte at sikkerhetsbildet i hovedstaden er krevende, og at det kan forverres etter at de allierte styrkene trekker seg ut.

– Norge planlegger for fortsatt diplomatisk tilstedeværelse i Kabul. Men dette forutsetter at sikkerheten til de ansatte ved ambassaden kan ivaretas, sa hun.

Støre: Riktig å gå inn i Afghanistan

Solberg fikk bred støtte av Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre, som selv var utenriksminister i store deler av perioden krigen pågikk. For 20 år siden var det riktig å engasjere seg militært i Afghanistan, slo han fast.

I likhet med Solberg erkjente han at mye ikke har lyktes, og at det er grenser for hva man kan oppnå militært.

– Det ligger noen åpenbare begrensninger i å kjempe andre menneskers krig, sa Støre, og fortsatte med å si at det ikke finnes noen annen løsning enn at afghanere finner veien videre for Afghanistan.