Stian «Staysman» Thorbjørnsen er «general i rølp», men også tidligere grenader i Forsvaret

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Se bilder fra Stians tid i Forsvaret lengre nede i saken!

Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Jeg jobber jo ofte seint så jeg står opp til veldig forskjellige tidspunkt. Er unga hjemme så må jo de på skolen, men på ukedagene har jeg ikke så mye arbeid på morningene, så det hender jeg tar meg en powernap frem til 11.00.

– Første jeg gjør når jeg står opp er å re senga. Vet ikke om det er fordi jeg begynner å bli gammel, men liker at den er redd opp. Kanskje miljøskada fra tida mi i grønt.

Hva er det første du gjør?

– Etter jeg har fiksa senga er det vel å finne seg noe mat.

Når starter arbeidet?

– Starter rundt 11:00 med administrative ting på ukedager, men når jeg spiller konserter er det jo alt fra 20:00 til 00:00. Mesteparten av arbeidet mitt er egentlig å reise. Blir mange timer i buss og fly.

Pensko eller feltstøvler?

– Feltstøvler. Syv dager i uka. Jeg er sånn generelt ikke særlig glad i å pynte meg.

Pumpe jern eller løpe maraton?

– Her må jeg nesten svare at jeg heller velger å drikke øl og se på.

Beste triks for velferd på øvelse?

– Lukte på kvinnfolk? Haha. Det høres sikkert helt feil ut, men husker så insane godt fra tida mi i Forsvaret at kvinnfolk har en egen evne til å lukte godt i felt. Selv etter flere uker ute i villmarka. Den dag i dag vet jeg ikke hvorfor, men de har vel noen hygiene-triks de holder skjult for mannfolka. Merker det på flere meter avstand vettu. Sjuke greier.

Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Åh, husker ikke noe spesifikt angående kulturkræsj, men husker en kul greie fra Afghanistan. Vi var på patrulje og kom kjørende opp bak noen amerikanske spesialstyrker som også var ute på oppdrag. Som første bil har man jo ansvaret for alt som skjer i front (jeg var skytter), men da hadde jeg et lite moment med skytteren på den amerikanske patruljen hvor vi titta på hverandre og tok ut hvert vårt ansvarsområde.

– Vet ikke hvorfor det henger igjen som et minne, men tror det var noe med det kollegiale. At vi var fra hvert vårt land, men var der av samme årsak.

– Nå kom jeg faktisk på en greie, som jo var en kulturkræsj. Italienerne og grekerne vi delte camp med i Afghanistan hadde en HELT annen policy med tanke på alkohol. Husker jeg var litt misunnelig på dem når de tok seg en fest i ny og ne. Høy musikk og glade mennesker i camp. Vi var på beredskap, så vi kunne jo ikke røre noe som helst. Husker jeg savna hjem når de holdt på som verst.

Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Paal Ødegaard. Gamle troppsjefen min fra Stormeksadronen og Kosovo. Jækla bra mann som har mye av skylda for at jeg fikk oppleve det eventyret jeg hadde i grønt.

Smartklokke – yay or nay?

– Nay. Har mer enn nok av varsler på telefonen. Hadde ikke orka at en klokke skulle masa på meg i tillegg.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– For min arbeidsplass er det at vi nok en gang går en tid i møte med COVID-restriksjoner, med tanke på konserter. Jeg har mange mennesker som jobber for meg og vi går alle nok en gang en usikker fremtid i møte. Det er veldig slitsomt.

– For Forsvaret sin del så syns jeg det er noe positivt på gang. Det virker som, sett utenfra, at det blir rekruttert flere og at mer og mer ungdom ser på Forsvaret som en fremtidig arbeidsplass. Det syns jeg er fint. Vi trenger et solid forsvar.