Afghanistan-innsatsen skal evalueres

Utvalget ble satt ned i statsråd fredag. Tidligere ambassadør Bjørn Tore Godal skal lede utvalget. Han ledet forrige Afghanistan-utvalg, som kom med sin rapport i 2016. Den gangen evaluerte de Norges innsats i Afghanistan i perioden 2001 til 2014. 

Nå skal utvalget vurdere det norske styrkebidraget, bistanden til landet, freds- og forsoningsarbeidet i perioden 2015 til 2021, samt evakueringsoperasjonen fra Kabul i august 2021.

Det skriver regjeringen i en pressemelding. 

– Vi må ta lærdom så vi kan bli enda flinkere til å planlegge, organisere og gjennomføre fremtidige bidrag til internasjonale operasjoner og organisering av kriseberedskap, sammen med norsk bistand og sivil innsats, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Disse skal delta i utvalget: 

• Seniorforsker Kristian Berg Harpviken, Oslo/Ringsaker
• Pensjonert flaggkommandør Solveig Krey, Oslo/Lonkan
• Førstelektor Ann-Karin Larssen, Trondheim
• Seniorforsker Anne Likuski, Oslo
• Direktør Ann Elisabeth Serck-Hanssen, Sola
• Seniorforsker Arne Strand, Bergen
• Professor emeritus Rolf Tamnes, Oslo
• Assisterende direktør Torunn Tryggestad, Bærum
• Forskningsleder Torunn Wimpelmann, Bergen
  

– De øvrige medlemmene er valgt for deres erfaring og ekspertkunnskap på de felt som utvalget skal evaluere. Dette gjelder blant annet sikkerhetspolitikk og militære operasjoner, sivil innsats og utviklingsbistand, krisehåndtering, kvinners stilling i Afghanistan og fred- og forsoningsarbeid, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Det skal utarbeides en offentlig rapport og utvalget skal bruke omtrent et år. 

Vil se bakover

– Dette er kjempebra, at de tar for seg hele bredden i det norske bidraget og det norske forholdet til Taliban, sier Ola Elvestuen (V) til Forsvarets forum. 

Venstre har flere ganger tatt til orde for en uavhengig og helhetlig vurdering av Norges innsats i Afghanistan. De har flere ganger fremmet representantforslag om at en slik evaluering skal gjennomføres. 

– Jeg håper da at utvalget også akkurat på det feltet ser bakover, altså før 2015. 

– Hvorfor? 

– Fordi Norge var først ute med å ha den kontakten og var en pådriver overfor andre land i å ha forhandlinger med Taliban. I hvor stor grad Norge var en døråpner, må evalueres. Særlig i lys av resultatet, der Taliban har tatt over styringen i Afghanistan og styrer med samme jernhånd som på 1990-tallet. 

Krav fra Moxnes

Også Rødts Bjørnar Moxnes er positiv, etter at de foreslo en evaluering i 2021. 

Han trekker frem flere ting han er opptatt av blir belyst i utvalget:

– Rødt er spesielt opptatt av at vi får belyst krigsforbrytelser og andre alvorlige folkerettsbrudd begått av våre allierte i Afghanistan-krigen og hvordan disse forbrytelsene ble fulgt opp fra norsk og alliert side. 

– I tillegg at det belyses konsekvenser for afghansk personell som jobbet for det norske Forsvaret og utenriksdepartementet, samt afghanske spesialstyrker trent av Forsvaret, sier han til Forsvarets forum. 

I tillegg nevner han blant annet konsekvensene for den afghanske sivilbefolkningen og mangelfull oppfølging av skadde norske veteraner. 

Bildet av Bin-Laden

Den siste norske sjefen

«Blod, svette og tårer»