De russiske styrkene i Ukraina opptrer som kriminelle

Da Wilhelm Keitel ble dømt til døden ved henging under Nürnbergprosessen, krevde han å bli henrettet ved skyting. Han ville dø en æreful soldatdød.

En av de store kongstankene ved Nürnbergprosessen var å dømme det nazistiske systemet. Derfor var de tiltalte representert fra det politiske, økonomiske og militære systemet. I tillegg ble det tatt ut tiltale mot enkeltindivider som representerte propagandaen i Nazi-Tyskland.

Keitel var øverste sjef for overkommandoen for Wehrmacht (OKW). De øvrige tiltalte fra de regulære militære styrkene var Alfred Jodl, Erich Räder og Karl Dönitz.

I tillegg til enkeltindivider var også flere organisasjoner satt under tiltale. Generalstaben og overkommandoen i den tyske hæren var blant annet tiltalt. Domstolen skulle avgjøre om disse skulle erklæres som kriminelle organisasjoner.

I dommen har den russiske dommeren Iona Nikitsjenko et interessant votum. I sin drøftelse av om OKW og generalstaben skulle erklæres som kriminelle organisasjoner, la han blant annet til grunn følgende:

«I et demokratisk land vil ingen militær fagmann med aktelse for seg selv ved siden av utarbeidelsen av rent militære planer, tillate at det blir tatt skritt til å sette i verk masserepresalier overfor sivilbefolkningen, eller på forhånd samtykke i skånselløs behandling og drap av krigsfanger.

Allikevel befattet de øverste sjefene i generalstaben og OKW i det fascistiske Tyskland seg nettopp med dette».

Nikitsjenko viser til det som burde være selvsagt for enhver militær fagmann: det går en grense for hva de militære styrkene skal og kan gjøre.

Moralsk forfall?

I Forsvarets Forum den 19. september er det gjengitt uttalelser fra professor i militær strategi ved Forsvarets Stabsskole, Tormod Heier. Han har en interessant analyse av russernes fremferd i Ukraina.

Han viser til at den russiske hæren har en farlig dårlig ledelse. Han viser også til at de militære styrkene mangler trening, har lite kunnskap om krigens folkerett og er utsatt for fysisk og psykisk slitasje. Kombinert med manglende etterforsyninger kan dette være en farlig kombinasjon fremhever han.

Nyheter

Ukraina vil stille Putin for internasjonal domstol

Jeg betviler ikke at Heier har et poeng i sin analyse. Jeg mener imidlertid at vi har sett et mønster over tid som omfatter den russiske krigføringen i Tsjetsjenia, Georgia, Syria og nå Ukraina.

Det blir for enkelt å si at de russiske militære styrkene har «lite kunnskap om krigens folkerett».

Det vi ser i Ukraina er grove forbrytelser. Det er ikke «bare» krigsforbrytelser, men også et systematisk angrep på sivilbefolkning som rettslig sett fremstår som forbrytelser mot menneskeheten. Sivilbefolkningen i Ukraina skånes ikke, men ser ut til å være et politisk mål for krigføringen.

I så måte er det en parallell til Hermann Göring som i Nürnbergprosessen erkjente at tyskernes bombing av London ikke hadde militær effekt, men var politisk motivert. Nazistene ønsket å terrorisere sivilbefolkningen på en slik måte at den ville snu seg imot den politiske ledelsen.

Jeg tviler på at Hermann Göring er russernes forbilde, men det er kanskje grunn til å minne om parallellene til Nazi-Tyskland.

De militære ble dømt i Nürnberg

I Nürnbergprosessen var det fire anklagepunkter som stikkordmessig var 1) deltakelse i en felles plan eller sammensvergelse til å igangsette angrepskrig («Conspiracy»), 2) Forbrytelser mot freden («Crimes against peace»), 3) krigsforbrytelser («War crimes») og 4) forbrytelser mot menneskeheten («Crimes against humanity»).

Keitel ble kjent skyldig på alle 4 anklagepunkter, og han ble som nevnt dømt til døden.

Karl Dönitz var i de første krigsårene øverstkommanderende for de beryktede tyske ubåtstyrkene. Han ble av Hitler utpekt som sin etterfølger i krigens sluttfase, og han er det første sittende statsoverhode som er tiltalt og dømt. Han ble kjent skyldig på to av anklagepunktene (forbrytelser mot freden og krigsforbrytelser) og dømt til ti års fengsel.

Erich Räder ble av Hitler utpekt til storadmiral og ble tiltalt etter de 3 første anklagepunktene. Han ble kjent skyldig på alle tre punkter, og ble dømt til fengsel på livstid.

Alfred Jodl som var sentral i overkommandoen, ble i likhet med Keitel kjent skyldig på alle 4 punkter og dømt til døden.

Generalstaben og overkommandoen ble ikke erklært for å være en forbrytersk organisasjon. Flertallet av dommerne mente at de ikke hadde mange nok medlemmer til å bli definert som en organisasjon eller gruppe i henhold til Pakten, som var det rettslige grunnlaget for domstolen.

Les også: Nordens sjøforsvar forbereder seg på Nato-utvidelse

Det betydde ikke at domstolene «frikjente» enkeltindividene i generalstaben og OKW. Flertallet mente formålet med den rettslige prosessen ville bli oppfylt ved individuell rettsforfølging.

Forbrytersk organisasjon?

Keitel fikk ikke sitt ønske om å bli henrettet ved skyting oppfylt. Han døde ikke noen heltedød som soldat, men ble henrettet som en kriminell. Han ble hengt. Leser man domspremissen er det ikke vanskelig å være enig i at han først og fremst var kriminell.

Debatten som norske fagmilitære deltar i vedrørende Ukraina er viktig, og det er mange gode og interessante vurderinger og analyser. Etter min mening er forbrytelsene mot sivilbefolkningen så grove at vi, i tillegg til krigsforbrytelser, også kan stå overfor forbrytelser mot menneskeheten.

Når de russiske styrkene viser den totale manglende respekten for sivilbefolkningen – som altså ikke er part i krigen – er det høyst relevant å stille spørsmålet om deler av de russiske militære styrkene skal klassifiseres som forbrytersk.

En ting må være klart: ingen i den russiske militære ledelsen kan ha lest og forstått budskapet i votumet til landsmannen Nikitsjenko.

En militær offiser skal innenfor visse normer løse sitt oppdrag og ta vare på sine menn. I de militære analysene må man ikke glemme at de russiske militærstyrkene i Ukraina opptrer som kriminelle.