– Vi skal evne å drive antiubåtoperasjoner i Norskehavet, vi skal evne å beskytte og eskortere forsterkningstransporter (alliert mottak, journ. anm) til Norge.
– Det krever en kombinasjon i et fartøy både av størrelse hurtighet og våpenutrustning. Den minste enheten som tilfredsstiller de kravene i dag, det er en fregatt, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til Forsvarets forum.
Tirsdag 8. oktober la han frem sitt fagmilitære råd til regjeringens langtidsplan. Under fremleggelsen av rådet tegnet Bruun-Hanssen først et dystert bilde av den sikkerhetspolitiske situasjonen som Norge og verden står overfor. Russland ble viet stor plass – landet i øst legger føringer for den framtidige innretningen av Forsvaret. Deretter ga han regjeringen fire alternativer i varierende prisklasse.
Uansett alternativ, ønsker forsvarssjefen seg nye fregatter: To nye fregatter i minimumsforsvaret, fire nye i «drømmeforsvaret».
Etter forliset av KNM Helge Ingstad har nå Sjøforsvaret fire fregatter i Nansen-klassen.
Les mer om forsvarssjefens drømmeforsvar i denne saken: Vil bruke 25 milliarder kroner innen 2028.
– Trenger fregatter
Det har lenge vært usikkert hvordan KNM «Helge Ingstad» skulle erstattes og flere løsninger er drøftet, blant annet å erstatte fregatten med flere mindre fartøyer.
– Det ansees som lite økonomisk forsvarlig å bygge kompetanse, reservedeler og vedlikeholdskonsept for kun ett fartøy. Forsvarssjefen anbefaler derfor å erstatte KNM Helge Ingstad med to nye fregatter. Dette er nødvendig for å sikre tilstrekkelig operativ effekt med fire fregatter operativt tilgjengelig, og for å legge til rette for effektiv styrkeproduksjon, heter det i fagmilitært råd.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sier til Forsvarets forum at Sjøforsvaret er under et minimumsnivå, etter tapet av Ingstad. Han understreker behovet for flere overflatefartøy – og da spesielt behovet for fregatter – for at Norge skal oppfylle forpliktelsene overfor Nato.
Russland har flere, både stillegående multirolle-ubåter, og større atomdrevne. De er bestykket med langtrekkende missiler som kan ramme Norge og allierte mål.
KOSTbare fartøy
Det er ikke bare fregatter som står på forsvarssjefens ønskeliste. Bruun-Hanssens fagmilitære drømmescenario – alternativ A – innebærer også 17 kystvaktfartøy, fem ubåter, fem mineryddersystemer og åtte fregatter. Det er en betydelig styrking av situasjonen Sjøforsvaret står i nå.
Tidligere er det blitt anslått at én ny fregatt vil koste et sted mellom 11-13 milliarder kroner. Å øke fregattvåpenet fra fire fartøy til åtte, vil da koste rundt 40 til 50 milliarder kroner. Det er anskaffelseskostnader som trolig kommer på toppen av et forsvarsbudsjett på 85 milliarder kroner i 2028 – som følge av forsvarssjefens opptrappingsplan.
Selv i Bruun-Hanssens billigste alternativ - Alternativ D - vil regjeringen måtte ut med over 20 milliarder i fregattutgifter.
Forlenge korvettene
Sjef for Sjøforsvaret kontreadmiral Nils Andreas Stensønes, var også tilstede under fremleggelsen.
– Vi må kunne sørge for at allierte kan komme til Norge. Derfor blir det viktig med nye fregatter, sier Stensønes til Forsvarets forum etter fremleggelsen.
Han peker på at de også må ta andre grep for å ha flere fartøy lenger på sjøen, før eventuelt nye fregatter kommer på plass. Det innebærer blant annet et ønske om å levetidsforlenge kystkorvettene i Skjold-klassen.
Uavhengig av alternativ, ber forsvarssjefen om at korvettene levetidsforlenges fram til 2030. Det er fem år lenger enn det som tidligere var tiltenkt.
– Et sjøforsvar uten korvetter vil ha redusert evne til å være til stede, sier Stensønes.
De seks korvettene er verktøyet som Forsvaret har for å være til stede og fylle vakuum, har Stensønes tidligere sagt til Forsvaret forum.
Fregatter i horisonten
Men fregattanskaffelse er ikke bare kostbart, det tar også tid. I tillegg er det ikke lenger mulig å anskaffe fregatter med Nansen-designet, som er det Sjøforsvaret har i dag. Derfor må det anskaffes fartøy i en ny fregattklasse.
– Den nye fregattklassen må i en periode driftes parallelt med de fire fregattene i Nansen-klassen. Dette vil gi en krevende driftssituasjon både for Forsvaret og Forsvarsmateriell, skriver forsvarssjefen i rådet.
– Vi er nødt til å vurdere den anskaffelsen sammen med andre nasjoner. Det er flere nasjoner nå som er i starten med å bygge nye fregatter nå. Vi kan ikke «designe» noe på egenhånd. Det vil koste altfor mye, forteller han til Forsvarets forum.
– Hvor lang tid vil det ta å få nye fregatter?
– Det tok nesten åtte fra da vi inngikk kontrakt om Nansen-klassen, til den første ble levert. Vi må jobbe for å redusere tiden i investeringsprosessen. Det vil uansett ta flere år før en ny fregatt er på plass.
