De har klatret i master, de har hevet og senket seil og de har mestret å seile en stor seilskute sammen. De har flydd i småfly, vært ute i småbåt og møtt mange mennesker på seilasen fra Trondheim til Harstad.
Og ikke minst – de har fått være sammen med likesinnede som forstår hverandres problemer og dermed kan bruke sene sommerkvelder om bord til å snakke om felles problemer og utfordringer i hverdagen.
– Turen har vært en stor suksess, sier generalsekretær Øystein Wemberg i Veteranforbundet SIOPS, som selv var med turen fra Bodø til Harstad.
Solskinn hele veien
Veteranseilasen til Veteranforbundet – Skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS) kastet loss fra Trondheim 21. juli og var blant annet innom Bodø 30. juli hvor man skiftet mannskap. Skonnerten Anna Rogde ankom Harstad 9. august og det markerte dermed slutten på årets seilas. Til sammen har 30 veteraner fått oppleve turen, som bort sett fra én dag har gått i strålende solskinnsvær.
SIOPS er en interesseorganisasjon som arbeider for å bedre skadde veteraners livssituasjon, helsemessig, sosialt og økonomisk. Siden 2016 har de sammen med gode samarbeidspartnere fra alle veteranorganisasjoner, Forsvaret og en rekke aktører både lokalt og nasjonalt arrangert en veteranseilas.
For oss i SIOPS er det det tre ting som er spesielt viktig med veteranseilasen. Samhold, mestring og annerkjennelse
– Til denne turen har vi lagt stor vekt på en god miks mellom kvinner og menn med erfaringer og skader fra ulike internasjonale operasjoner. For oss i SIOPS er det det tre ting som er spesielt viktig med veteranseilasen. Samhold, mestring og annerkjennelse.
– For mange er bare det å komme hit stressende. Men når de etter seilasen har mestret å styre skuta, klatre i riggen med mer, så har de virkelig fått føle på mestringen. Annerkjennelsen får de ved blir sett og forstått som skadde veteraner gjennom besøk på båten av ordførere og andre, samt gjennom flere medieoppslag, sier Wemberg, som mener veteranseilasen er kommet for å bli.
Utrolig godt fornøyd
– Seilasen er det største prosjektet vårt veteranforbund har og det går med mye ressurser. Anna Rogde har fremstått på en svært god måte og skipper med mannskap har vært utrolig dyktig og bydd på seg selv. Vi er utrolig godt fornøyd med produktet.
To av dem som har fått føle dette på kroppen gjennom seilasen opp kysten av Nord-Norge, er Henning E. Hagenlund og Kristine Pedersen.
– Det har vært en fantastisk tur, sier de begge.
For Henning, som var i Libanon på midten av 90-tallet, er det spesielt én ting som han har fått litt bukt med på turen.
– Jeg har høydeskrekk, men har klatret i høyden her på skonnerten og vært ute og flydd med småfly i Bodø. Det hadde jeg aldri trodd på forhånd. Men jeg har ikke badet i havet. Det er for kaldt for det, smiler han.
Det var to grunner til at Henning ville bli med på turen. For det første at det var en tur med Anna Rogde, et fartøy han har hatt lyst til å seile med siden 2002. Det andre var at turen er alkoholfri.
Da jeg fikk telefonen om at jeg fikk plass, så begynte jeg å grine
– Jeg leste om turen på Facebook og bestemte meg for å søke om plass. Da jeg fikk telefonen om at jeg fikk plass, så begynte jeg å grine. Det var stort for meg.
– Samholdet om bord er fenomenalt og jeg har virkelig fått kjenne på det samholdet man har savnet siden jeg var inne til tjeneste. Det beste med turen har vært å få hjelpe andre gjennom samtaler, mener Henning, som nå gruer seg til hverdagen starter igjen.
– Hverdagen er ikke fullt så morsom som dette. Men det er jeg forberedt på.
Prøvd seg på mye
Kristin har vært med på veteranseilas før. Hun synes det har vært en meget spennende tur.
– Jeg må si meg enig med mye av det Henning sier. Det har vært en fantastisk tur med Anna Rogde nord i landet vårt, den peneste delen av Norge som jeg har vært i. Dessuten har vi virkelig fått nytt godt av lokalkunnskapen til skipperen, samt all kunnskapen til Jan-Edgar, smiler hun.
Det har vært en fantastisk tur med Anna Rogde nord i landet vårt, den peneste delen av Norge som jeg har vært i
For det er Jan-Edgar Nilsen som har vært primus motor og prosjektleder for turen.
Les leserbrevet fra Jan-Edgar Nilsen her
– Flere av veteranene på turen er blitt stor fan av Anna Rogde. Flere har ytret ønske om å gjøre noe mer og bidra for skuta på ulike måter. Og flere har meldt seg inn i venneforeningen.
Nilsen sier veteranene har fått prøvd seg på mye underveis.
– Vi har ikke hatt så mye vind på turen, men de har virkelig fått seile de gangene vi har hatt vind. Vi har også trent på mann over bord flere ganger. På slutten tok det kun fire minutt fra det ble ropt mann over bord til vi hadde satt ut gummibåten. Utrolig bra, sier Nilsen, som synes veteranseilasen er et utrolig viktig bidrag for skadde veteraner.
Blank messing
– Veteranene gir utrolig mye av seg selv på denne turen for å gjøre andre bedre. Det trenger ikke å være en bakdel å ha gått livets skole, men heller snu det til en styrke slik de har gjort på denne turen, sier Nilsen.
Det er lenge siden vi har komme til land med så blankpusset messing
For skipper Eilif Gabrielsen blir årets seilas en han sent vil glemme.
– Vi har hatt veldig spennende folk om bord på Anna Rogde og vi som mannskap har prøvd å integrere oss sammen med dem. Det har vært en fin tone hele veien og mannskapet har fått prøvd seg på det meste man kan gjøre på en gammel seilskute som dette. Det er skikkelig teamwork å seile Anna Rogde og ikke noe man kan gjøre alene. Alle har bidratt og gått sine vakter med stolthet. Det er lenge siden vi har komme til land med så blankpusset messing, smiler skipperen.
