Vi må ha støtte fra Forsvaret

I henhold til Forsvarsloven har Forsvaret et særlig ansvar for at de som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner og deres pårørende blir godt ivaretatt, før, under, og etter endt tjeneste. Dette krever åpenhet og ærlighet når det gjelder å ta vare på mennesker som har opplevd traumer og helsemessige utfordringer etter hjemkomsten til Norge.

Forsvarsledelsen må være rollemodeller for åpenheten, tørre å være i front, vise vei, for ikke å skape usikkerhet i organisasjonen. Etter noen år med positiv utvikling, kan det synes som Forsvaret er i ferd med å bli en mer lukket organisasjon. Det må bli et mer systematisk samsvar mellom retorikk og realitetene. I desember 2019 publiserte Forsvarets fPorum over 13 sider en svært grundig og godt dokumentert artikkel om kaptein Øivind Moldestads spesielle opplevelser under FN-tjeneste i 1995, i tjeneste som stabsoffiser ved Bosnia-Herzegovina Command/UNPROFOR.

Ønsker du å delta i debatten? Send oss en epost på debatt@fofo.no

Artikkelen har et særlig fokus på hvordan Moldestad ufrivillig ble trukket inn i et internasjonalt mediafokus når han var tilbake i Norge, og de smertefulle konsekvensene som fulgte av dette. Avslutningsvis i artikkelen anmoder Moldestad om et tilsvar og beklagelse på den totalt fraværende støtte da problemene tårna seg opp. Anmodningen har blitt møtt med taushet fra både militær- og politisk ledelse.

Les også:

Sviket etter FN-tjenesten

Øivind Moldestad rapporterte om brudd på flyforbudet under Bosnia-krigen. Han forteller at han ble avhørt av amerikanere og truet av Forsvaret.

Ulovlig flyvirksomhet

Bakteppet for artikkelen er at Moldestad under sin tjeneste i FNs kommandokjede i Sarajevo ble beordret av sin engelske sjef til å skrive en rapport om sine observasjoner av ulovlig flyvirksomhet over Tuzla, relatert til kommunikasjonen med Nato, og FNs forespørsel om flystøtte. Nato var gitt ansvaret for å overvåke flyforbudet og våpenembargoen. Rapporten, som avdekket flere løgner, maktmisbruk, og skjult agenda fra Nato sin side, ble videresendt av den militære FN sjefen til FN hovedkvarteret i New York.

Forsvaret vil være tjent med at de gir Moldestad en offentlig beklagelse, for å vise at de verdsetter offiserer i internasjonal tjeneste.

FNs evne til å sende graderte meldinger var i 1995 mangelfulle, noe som førte til at innholdet i rapporten raskt ble kjent av norsk og internasjonal media. Innholdet i rapporten lå i et skjæringspunkt av interesser og potensiell konflikt mellom FN og Nato, og førte også til nasjonale kontroverser innad i organisasjonene. Den anerkjente forsker, Ståle Ulriksen, NUPI og Sjøkrigsskolen, mente at konflikten var så alvorlig at den kunne ført til oppløsning av Nato.

Fikk problemer i Norge

Rapporten som Moldestad skrev gjorde at han etter hjemkomsten høsten 1995 fikk store personlige problemer. Situasjonen utviklet seg til å bli en massiv personforfølgelse, gjennom telefonoppringninger og besøk av pågående media på døra hjemme i Stavanger, som ville ha kommentarer til innholdet i rapporten. Moldestad ble i internasjonal media ofte kalt «Ivan» Moldestad, og gitt flere andre nedlatende karakteristikker.

Les også:

– En vanskelig tid for Nato

Krigen i Bosnia satte Nato-alliansen på prøve, sier forsker ved Sjøkrigsskolen Ståle Ulriksen.

I fortvilelsen over situasjonen tok han kontakt med presse og informasjonsavdelingen i Forsvarets Overkommando, som var nyetablert for nettopp å kunne møte et større press fra media i forbindelse med den sterke økningen i norske utenlandsoppdrag. Det var imidlertid ingen støtte å få, Moldestad ble istedet truet med alvorlige konsekvenser hvis han ikke holdt kjeft, blant annet fengsel i seks år for brudd på taushetsplikten, og avskjed.

Overfor Forsvarets forum skriver kommunikasjonssjef for forsvarssjefen, Eystein Kvarving, at de ikke vil gi et tilsvar til kritikken i denne kronikken.

Moldestad valgte etter hvert å godta sin skjebne, og hans valg var å søke seg et nytt liv med ny jobb og ny familie i utlandet. Saken hans hadde kanskje kunnet forbli en foreldet og intern veteranhistorie, om den ikke fikk ny energi i perioden 2015-2017. Han ble da kalt inn av forsvarsadvokatene til general Ratko Mladic som et av hovedvitnene i krigsforbryterdomstolen i Haag. Et vitnesbyrd Moldestad nektet å etterkomme. Av frykt for hva Forsvaret ville si eller gjøre valgte Moldestad ikke å kontakte Forsvaret, og søkte derfor hjelp av et internasjonalt advokatfirma i England.

Den eneste kontakten Moldestad har hatt med Forsvaret er at han søkte om hjelp direkte fra Mentalhygiene laget på Sessvollmoen, noe han fikk i 2016.

Ved å be om et offentlig tilsvar og en beklagelse ville han prøve å få etablert ny tillit.

Moldestad valgte å få sin historie offentliggjort i Forsvarets forum, fordi traumene innhentet han da innkallingen til Haag kom, sammen med erindringene om de svært alvorlige advarslene han fikk fra Forsvaret når han tok kontakt, da det stod på som verst. Tilliten til Forsvaret har siden telefonsamtalene med Forsvarets overkommando presse og informasjon vært ikke-eksisterende.

Ønsker et svar

Ved å be om et offentlig tilsvar og en beklagelse ville han prøve å få etablert ny tillit. At den 13 sider lange artikkelen om hans spesielle opplevelser blir møtt med taushet, gjør situasjonen bare verre.

Moldestad var stabsoffiser i en internasjonal kommandokjede. Slik tjeneste er en jobb for mange norske offiserer i dag, være seg i FN, Nato, eller i koalisjoner. Når regjering og Forsvaret avgir offiserer til slike kommandokjeder må det ligge en trygghet innebakt for at Forsvaret vil stille opp og gi støtte dersom offiserene blir truet og trakassert, fordi de gjør jobben sin.

Man kan tolke tausheten til forsvarsledelsen som at man ikke er komfortabel med å bli konfrontert med den norske rollen i UNPROFOR...

Les også:

Stormaktene og krigen på Balkan

Støtten fra naboland og stormakter spilte en viktig rolle i krigene på Balkan, skriver Håkon Lunde Saxi og Martin Lau Slåtten.

Er vi kommet dit at dersom norske stabsoffiserer blir beordret av overordnet sjef til å skrive en rapport om en spesifikk hendelse, så må de vurdere om innholdet i rapporten kan skade forholdet mellom Norge og allierte?

Ta vare på personellet

Saken berører også en egenskap som Forsvaret bør være opptatt av, å være åpen for kritikk, og innrømme hendelser som har gått galt. Med den hensikten at organisasjonen skal lære av det, og ta vare på, og utdanne sitt personell for å unngå og komme opp i lignende problemer i fremtiden. Man kan tolke tausheten til forsvarsledelsen som at man ikke er komfortabel med å bli konfrontert med den norske rollen i UNPROFOR, og lar heller en av sine offiserer ta konsekvensene av at vedkommende var tilstede på feil sted, til feil tid, og utførte ordre gjennom å skrive en rapport om noe man helst ikke vil høre om.

...Forsvaret bør være opptatt av, å være åpen for kritikk, og innrømme hendelser som har gått galt.

Vi oppfordrer Forsvaret til å ta Moldestads historie alvorlig, og vise at de gjør det. Velger man å tro på fremstillingen til Moldestad, hvilket vi gjør som har fulgt han opp gjennom årene, så er det vår oppfordring at det gjøres et unntak for den alminnelige praksisen om ikke å kommentere enkeltsaker.

Forsvaret vil være tjent med at de gir Moldestad en offentlig beklagelse, for å vise at de verdsetter offiserer i internasjonal tjeneste. Først da kan våre offiserer utføre sensitive og vanskelige oppgaver med rak rygg i bevisstheten om å ha forsvarsministeren og forsvarssjefens fulle støtte.