Under krigen på Balkan støttet tidligere amerikanske offiserer blant annet kroatiske styrker med våpen og trening, sier Ståle Ulriksen.
Under krigen på Balkan støttet tidligere amerikanske offiserer blant annet kroatiske styrker med våpen og trening, sier Ståle Ulriksen.

– En vanskelig tid for Nato

Krigen i Bosnia satte Nato-alliansen på prøve, sier forsker ved Sjøkrigsskolen Ståle Ulriksen.

Publisert Sist oppdatert

Ulriksen forteller at USA vegret seg for å sende bakkestyrker til å delta i FN-operasjonen Unprofor i Bosnia.

– De fryktet tap av egne soldater, blant annet som følge av hendelsen der 13 drepte amerikanske soldater hadde blitt dratt gjennom gatene i Somalia (1993). Det ble et nasjonalt traume som førte til at de vegret seg å stille bakkestyrker i blant annet Bosnia. 

USA førte også sin egen politikk som ikke var i samråd med andre europeiske land eller FN, sier Ulriksen som sier at USA støttet bosniske styrker med våpen under blokaden.

– Det var også tidligere amerikanske offiserer som støttet kroatiske styrker med trening og våpen, sier Ulriksen.

Ståle Ulriksen er ansatt ved Sjøkrigsskolen
Ståle Ulriksen er ansatt ved Sjøkrigsskolen

I dokumentaren «Våre venners løgner» fra 2001, der blant andre Øivind Moldestad uttalte seg om bruddet på flyforbudet, sa Ståle Ulriksen at krigen i Bosnia kunne resultert i oppløsningen av Nato. At USA blant annet ikke delte etterretningsinformasjon med allierte som Norge og Storbritannia, skapte splittelse i Nato, sier forskeren ved Sjøkrigsskolen.

– Det var en vanskelig tid for alliansen, konkluderer Ulriksen.

Ulike interesser

Dokumentarfilmregissør og forfatter, Ola Flyum, mener fallhøyden for Øivind Moldestad ved å stå fram har vært enorm. Flyum, som har jobbet med flere dokumentarer som omhandler krigene på Balkan, var med på å lage «Våre venners løgner» fra 2001. Han kjenner Øivind Moldestad gjennom arbeidet med dokumentaren som  var et samarbeidsprosjekt mellom BBC Correspondent og Nrk Brennpunkt. Flyum sier Moldestad, som fortalte til Forsvarets forum at han ble truet med fengsel etter tjenesten for FN, var en høyt betrodd offiser som enkelte ønsket å undergrave troverdigheten til.

– Han ble indirekte beskyldt for å løpe Serbias ærend. At han hadde den rollen og posisjonen han hadde, gjorde det desto viktigere å svartmale motivene hans, sier Flyum.

Han mener forutsetningene for FN var vanskelig da alle partene i krigen trodde på en militær løsning.

– Jeg husker Thorvald Stoltenberg (fredsmekler på Balkan) sa at: «Det er vanskelig å forhandle for fred når USA står på sidelinjen og heier på den ene parten.»