USA likviderer en iransk general - dette er bakteppet

Angrep på internasjonale militærbaser, bombing av militsgrupper og storming av en ambassade.

​Det anspente forholdet mellom USA og Iran har nådd nye høyder etter at USA likviderte den iranske generalen Qasem Soleimani natt til fredag. 

Soleimani var øverstkommanderende for den iranske Revolusjonsgardens elitestyrke, Quds-styrken, og befant seg i Irak da flere raketter slo ned på området ved den internasjonale flyplassen i Iraks hovedstad Bagdad fredag. Angrepet skal ifølge Newsweek ha blitt gjennomført med amerikanske droner. Abu Mahdi al-Muhandis, nestlederen for den irakiske Folkets mobiliseringskomité (Hashd al-Shaabi) ble også drept i angrepet.

Men hvorfor skjer dette nå? Og hva har skjedd i Irak og mellom USA og Iran den siste tiden? Her er en liten oppsummering.

Atomavtalen

Det er vanskelig å tidfeste en start for situasjonen som nå har oppstått, men hvis man skal starte et sted, kan tidspunktet for da USAs president Donald Trump valgte å trekke USA ut av atomavtalen med Iran (i mai 2018) være naturlig.

– Jeg kunngjør i dag at USA trekker seg fra atomavtalen med Iran. Om noen få øyeblikk vil jeg gjeninnføre sanksjoner mot regimet i Iran. Det blir det høyeste nivået av sanksjoner som har vært mot Iran, sa den amerikanske presidenten ifølge Aftenposten.

Men mye har skjedd siden da. Iran har også kunngjort at de trekker seg fra deler av avtalen og varslet en opptrapping av landets atomprogram.

Hormuzstredet

Samtidig har det siste året vært preget av store spenninger i Hormuzstredet, hvor det har vært en rekke hendelser mellom internasjonale fartøy og Iran. 

I juni ble to tankskip, det ene Front Altair fra John Fredriksens rederi Frontline, angrepet i Omanbukten. Det ble rapportert om tre eksplosjoner på det norskeiede skipet og USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton var raskt ute med å legge skylden på Iran. En svart-hvitt video som det amerikanske forsvaret publiserte, viste det amerikanerne hevdet var mannskap fra den iranske revolusjonsgarden, som fjernet en sprengladning fra den andre oljetankeren som ble angrepet - «Kokuka Courageous». Se videoen i denne saken. Iran på sin side hevdet å ikke ha noe med eksplosjonene å gjøre. 

I juli ble et svenskeid skip, driftet av et britisk selskap, beslaglagt av iranske myndigheter. Først 29. september fikk skipet seile videre. 

Den norske regjeringen har siden i sommer vurdert om også Norge skal bli med i en styrke i Hormuzstredet. I norsk offentlighet har henvendelsene blitt forstått som to forskjellige alternativer - først en amerikansk og deretter en britisk. Det britiske forslaget kom kort tid etter det amerikanske som hadde en langt krassere tone overfor Iran. Rett før jul ble det klart at Danmark sender en fregatt og over 100 soldater til Hormuzstredet fra januar av. Norge sitter fortsatt på gjerdet. Det kan du lese mer om i denne saken.

Skjøt ned drone

Iranske medier meldte i midten juni at en amerikansk drone var blitt skutt ned i Hormozgan-provinsen sør i landet. Ifølge det statlige nyhetsbyrået IRNA har Den iranske revolusjonsgarden identifisert dronen som en RQ-4 Global Hawk. Dronetypen brukes vanligvis til overvåkning. Kort tid etter at USA bekreftet nedskytingen tok presidenten til Twitter:

– Iran gjorde en svært stor feil! Skrev presidenten.

Nedskytingen skjedde like ved det strategisk viktige Hormuzstredet. Det trange stredet forbinder Omanbukta med Persiabukta.


Neste dag beordret Trump angrep mot flere iranske mål. Ordren ble trukket tilbake. Ifølge Trump, bare ti minutter før målene ville ha blitt truffet. Presidenten sier han valgte å avblåse angrepet da en general fortalte ham at 150 mennesker kunne dø.

Demonstrasjoner

Men general Qasem Soleimani ble drept i Irak, så hva skjer egentlig der? Vi tar først et stort skritt tilbake. Etter at den irakiske presidenten og sunnimuslimen Saddam Hussein ble avsatt av amerikanerne i 2003, har Iraks statsapparat vært å regne som sjiamuslimsk, slik som Irans. Dagens mellomstatlige allianser i Midtøsten er ofte preget av statenes sjia- eller sunni-forankring

Irakkrigen fra 2003 var mislykket og Irak har aldri kommet seg på beina igjen. Krigen i Irak ble etter hvert mest en motstandskamp mot «utenlandsk okkupasjon», og mot Iraks nye regjering. 


Siden starten av oktober 2019 har det pågått enorme demonstrasjoner i landet. Landets sikkerhetsstyrker har slått brutalt ned på det som omtales som de største og blodigste grasrotprotestene i Irak på flere tiår. Demonstrantene krever blant annet at det blir ryddet opp i den omfattende korrupsjonen i landet. De protesterer også mot arbeidsledighet og elendige velferdstjenester, og krever at regjeringen må gå.

Tallet over døde er rundt 500, ifølge en uavhengig menneskerettighetsgruppe. Både demonstranter og sikkerhetspersonell er blant dem som har blitt drept siden demonstrasjonene i landet brøt ut.

Det er fortsatt internasjonal tilstedeværelse i Irak. Det skyldes at Irak ba USA om å bidra militært i kampen mot IS.  Forsvaret operative hovedkvarter opplyste til Forsvarets forum at demonstrasjonene ikke påvirket de norske styrkene, utover at beredskapen var forhøyet i enkelte perioder. De norske soldatene bidrar til å trene opp irakiske sikkerhetsstyrker. Les mer om de norske styrkene i denne saken.

Angrep på militærbase

Men i desember, eskalerte det ytterligere da en militærbase i Anbar-provinsen ble angrepet. Ved basen oppholder blant annet det norske styrkebidraget seg.

– De foreløpige rapportene tyder på at det har vært sju raketter inn mot leirområdet, hvorav seks har gått av, sa oberstløytnant og talsperson ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) Ivar Moen.

Angrepet førte til at de norske soldatene i flere timer måtte oppholde seg i tilfluktsrom. Men ved 21-tiden 3. desember kunne FOH bekrefte at situasjonen var avklart. 


Parallelt fortsetter demonstrasjonene i landet. Sikkerhetssjefen i Iraks hovedstad Bagdad erstattes og Iraks nasjonalforsamling vedtar en ny valglov. Dette var et av hovedkravene til de mange demonstrantene som har protestert i landet i snart tre måneder.

28. desember blir en sivil amerikaner drept i et rakettangrep mot nok en militærbase. Denne gangen er angrepet rettet mot en base i Kirkuk nord i Irak. Flere amerikanere og irakere er såret. Ifølge lokale myndigheter ble så mange som 30 missiler skutt mot militærbasen.

Drepte milits

30. desember angriper USA Iran-støttet milits i Irak og Syria. Amerikanerne mener militsen Kataeb-Hezbollah stod bak rakettangrepet ved Kirkuk. 


Tre av stillingene som ble angrepet, var i Irak og to i Syria. 25 personer skal ha blitt drept. Militsen, hvis leder har nær forbindelse til Iran, inngår også i den paramilitære paraplyorganisasjonen Folkets mobiliseringskomité (Hashd al-Shaabi). Nestlederen i denne organisasjonen - en organisasjon som støttes av og ikke minst er tilknyttet det irakiske militæret - ble også drept i fredagens angrep.

Ambassadeangrep

Angrepet den 30. desember førte til at irakiske demonstranter og tilhengere av den Iran-støttede militsen gikk løs på USAs ambassade i hovedstaden Bagdad neste dag. Demonstrantene satte fyr på amerikanske flagg og hengte opp hizbollah-brigadenes gule flagg. 


Senere på kvelden kom meldinger om at demonstrantene hadde trukket seg tilbake. USA sender 750 soldater til Midtøsten umiddelbart, opplyste forsvarsminister Mark Esper i en uttalelse tirsdag 31. desember, ifølge CNN

1. januar skjøt amerikanske soldater tåregass for å jage bort Iran-vennlige demonstranter som hadde samlet seg utenfor USAs ambassade i Bagdad for andre dag på rad.

Iraks regjering uttrykte tydelig misnøye med USA etter luftangrepet mot militsen den 30. desember. Nå er den fungerende statsministeren Adel Abdel-Mahdi rasende etter USAs handling.

– Likvidasjonen av en irakisk kommandant som innehadde en offisiell post, var en aggressiv handling mot Irak, mot staten, regjeringen og folket, heter det i en kunngjøring fra Abdel-Mahdi.

Kilder: NTB, Store norske leksikon, Aftenposten, VG, NRK og CNN.