Nyheter:

Blomster er lagt ned utenfor moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum i 2019.

Over 13.000 drept av terror i fjor – færre enn året før

2019 var det femte året på rad med nedgang i antall drepte i terrorangrep.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

2019 var det femte året på rad med nedgang i antall drepte i terrorangrep verden over. Terror krevde likevel 13.826 dødsofre i fjor, viser en ny rapport.

Den dystre statistikken toppet seg i 2014, og siden den gang har tallet på drepte gått ned med 15 prosent, opplyser tankesmia the Institute for Economics and Peace (IEP) i Sydney.

Den største faktoren bak terror er fortsatt konflikter, men i Vesten har det vært en økning i høyreekstrem terror, skriver IEP i rapporten 2020 Global Terrorism Index.

I Nord-Amerika, Vest-Europa og Oceania har antall drepte i høyreekstrem terror økt med 250 prosent siden 2014 og endte i fjor på 89 drepte.

– Det er høyere enn noen gang de siste 50 årene, ifølge IEP.

Les også:

Etter eit par tiår kor terror har vore i fokus er Russland og Kina for alvor tilbake på den globale scena, seier den australske strategen David Kilcullen.

Konfliktområder

Tankesmia understreker at de aller fleste terrordrap – hele 96 prosent – skjer i land der det allerede pågår en konflikt.

Den største nedgangen i terrordrepte skjedde i Afghanistan og Nigeria. Dette er likevel de eneste landene i verden med over 1.000 dødsofre i terrorangrep. Andre land der situasjonen forverres til tross for at den generelle utviklingen i verden er positiv, er Burkina Faso, Sri Lanka, Mosambik, Mali og Niger.

Taliban er verst

Sør-Asia er den regionen som rammes hardest, i 2019 som i 2018, og Taliban var fortsatt «verdens mest dødbringende terrorgruppe», skriver IEP. Tankesmia legger til at IS fortsatte å miste styrke, selv om tilknyttede grupper fortsatt er aktive, særlig i Afrika sør for Sahara.

Foreløpige tall viser en nedgang i terrorhendelser under koronapandemien. IEP advarer samtidig og sier at en varig økonomisk nedgang som følge av covid-19 «trolig vil føre til økning i politisk ustabilitet og vold».

Powered by Labrador CMS