Sudan kastet ut i ny usikkerhet og blodig uro

De militære kuppmakerne i Sudan hevder de vil overlate makten til en framtidig valgt regjering, men folket tror ikke på dem og lover massiv motstand.

Kuppet bringer minnene tilbake til 1989, da den den gang temmelig ukjente militæroffiseren Omar al-Bashir grep makten.

Fordømt

Kuppet natt til mandag 25. oktober, som ble ledet av general Abdel-Fattah Burhan, ble da også raskt og bredt internasjonalt fordømt.

FNs generalsekretær António Guterres er blant dem som har kritisert kuppmakerne og bedt dem om å lytte til folket.

– De nye lederne må gå tilbake til de legitime, demokratiske systemene, uttalte Guterres etter forrige lørdags massive demonstrasjoner.

Systemene han refererer til, er overgangsstyret som tok over etter det islamistiske styret til Bashir, som altså til slutt ble styrtet etter folkelige massedemonstrasjoner i 2019.

Autoritære Bashir

Bashir hadde da styrt Sudan med jernhånd i nærmere 30 år. Han anklages for grove overgrep mot sivilbefolkningen i Darfur. Han var også kjent for omfattende korrupsjon.

Les mer: Granater med ramjet-motor skal gi artilleri med ekstrem rekkevidde

I 2008 anklaget Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag Bashir for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og utstedte året etter en arrestordre mot ham på bakgrunn av overgrepene mot sivilbefolkningen i Darfur. Bashir ble den første sittende statslederen anklaget for krigsforbrytelser og folkemord.

Folkelig opprør

Det var store, ungdomsledede folkemasser som startet opprøret mot Bashirs regime i desember 2018, blant annet utløst av sinne over den vanskelige økonomiske situasjonen og økte priser på dagligvarer.

Et militærkupp 10. april 2019 ble svaret på opptøyene. Problemet var at de som tok makten, også tilhørte det gamle regimet. Folket trosset både portforbud og unntakstilstander og fortsatte demonstrasjonene.

Protestene endte med at man fikk et overgangsstyre som besto av et militært råd og en sivil regjering, som altså siden har hatt makten. Overgangsstyret skulle sitte fram til demokratiske valg i 2023.

Store utfordringer

Men veien mot demokrati har vært høyst kronglete med store utfordringer, både politisk som økonomisk. Utviklingen for folk flest har ikke vært positiv. Samtidig har landets ledere fortsatt nytt godt av omfattende privilegier og økonomiske fordeler.

Burhan og hans medspillere hevder at det ikke skjedde et kupp den 25. oktober. De understreker at de fra før utgjorde en part i den sammensatte regjeringen, og at maktovertakelsen var nødvendig for å forhindre en borgerkrig. Burhan viser til at det var en økende splittelsene blant Sudans politiske grupperinger og til et mislykket kuppforsøk i september.

Les mer: KNM Fridtjof Nansen besto amerikansk test

Men maktovertakelsen skjedde altså mindre en måned før Burhan etter planen skulle ha overført mer makt til sivile.

Han satte også statsminister Abdalla Hamdok i husarrest samtidig som soldater tok over landets radio- og TV-stasjoner.

Både regjeringen og overgangsrådet, som altså skulle lede landet fram til valg i 2023, er blitt oppløst.

En tjenestemann som ikke vil stå fram med navn, forteller til nyhetsbyrået AP at Burhan har lovet at han vil løslate de fleste som ble pågrepet under maktovertakelsen. Et mindre antall vil angivelig bli holdt i varetekt. Burhan hevder at disse spilte en rolle i kuppforsøket som ble forhindret i september.

Lengre tids uro

Sudan har den siste tiden vært preget av stor uro. Tusenvis har demonstrert med krav om ny sivil overgangsregjering.

Mange mener at de militære lederne har forsinket den demokratiske utviklingen og prosessen mot demokratiske valg.

Burhan har lovet at han raskt vil få dannet en ny teknokratregjering. Generalen fastholder at målet er å holde valg i juli 2023. Men den prodemokratiske bevegelsen frykter at de militære slett ikke har til hensikt å lette grepet og mener at de vil utnevne politikere de kan kontrollere.

Demokratiforkjemperne vil dessuten trolig bare godta Hamdok som statsminister – og avvise andre kandidater.

Konflikten kan bli langvarig

Sudan-ekspert Eric Reeves ved Smith College mener at konflikten mellom militæret og lederne for protestaksjonene vil kunne bli langvarig. Demokratiforkjemperne ser maktovertakelsen som et rent kupp.

– Ingen av partene – verken de militære eller de sivile – vil få en enkel vei bort fra denne krisen, mener Reeves.

Les også: KNM «Maud» fikk tekniske problemer på Nato-oppdrag

Han oppfordrer USA og EU til å presse Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Egypt – som er de viktigste støttespillerne til Sudans generaler – til ikke å gi støtte til en militærledet regjering.

Burhan må fjernes

Sudanese Professionals’ Association , en paraplyorganisasjon for 17 forskjellige sudanske fagforeninger, sto i sin tid i spissen for opprøret mot Bashir.

Nå leder organisasjonen de folkelige protestene mot kuppet. De understreker at det Burhan-ledet militærrådet må fjernes, og at de ansvarlige bak kuppet må bli stilt til ansvar.

– Vi trenger en ren sivil regjering. Det viser vår to år lange erfaring med generalene, sier talsperson for organisasjonen, Mohammed Yousef al-Mustafa.

Mange bedrifter og butikker holder fortsatt stengt i Khartoum og andre byer, som svar på oppfordringene fra protestbevegelsen om streik og sivil ulydighet.

Selv om makthaverne har fått gjenåpnet mange veier og broer inn til Khartoum, er flere veier fortsatt blokkert av de provisoriske barrikadene som demonstranter har satt opp om natta.

Flere drept og skadd

Protestene lørdag i forrige uke var de største så langt siden kuppet. Sikkerhetsstyrker skjøt og drepte minst tre demonstranter i byen Omdurman under disse protestene. Hittil har dermed minst tolv mennesker mistet livet, mens over 280 personer er blitt skadd, ifølge Sudans legekomité.

FN har uttrykt bekymring for voldsbruken mot demonstranter og har bedt om at gjerningsmennene bak volden må stilles til ansvar. De sudanske politistyrkene har hevdet at de ikke brukte skarp ammunisjon mot demonstranter under stordemonstrasjonen i slutten av oktober.

I sosiale medier er militæret blitt mistenkt for å ville fremprovosere hendelser i ulike deler av landet for å bruke dem som påskudd for maktbruk.

Har startet mekling

FN har allerede startet mekling for å prøve å løse krisen som har oppstått.

FN-utsendingen Volker Perthes møtte 31. oktober Sudans avsatte statsminister Abdalla Hamdok, som fortsatt sitter i husarrest. Perthes skrev på Twitter at de diskuterte «mulighetene for en mekling og veien videre for Sudan».

FN mener at en forutsetning for en løsning er at partene vender tilbake til det politiske systemet som var før militærkuppet i oktober.

Les også: Tillitsvalgte om forsvarsbudsjettet: Mener soldaters bosituasjon blir nedprioritert