Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1203_statsbudsjettet–enomforum_1203_statsbudsjettet–enomhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=7790UENIGE: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sammen med Pål B. Nygaard, hovedtillitsvalgt for Hæren i Norges Offisersforbund og Målselv-ordfører Nils Ole Foshaug. Foto: Jonny Karlsen/forum-media/PubImages/IMG_1979.jpg

Statsbudsjettet: – En omfordeling, ikke en styrking

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen møtte motbør da han la frem forsvarsbudsjettet mandag.

Flere hadde kanskje forhåpninger om gode nyheter for Hæren da forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mandag valgte å presentere forslaget til forsvarsbudsjettet i Hærstabens lokaler på Bardufoss.

Men for mange var det heller dårlige nyheter ministeren kom med for Hæren. Selv om budsjettforslaget innebærer en styrking av forsvarsbudsjettet med til sammen over fire milliarder kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018, så har regjeringen valgt å se bort fra mye av det de ble enige med Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om i forsvarsforliket fra høsten 2017.


Helikopter-strid. I statsbudsjettet skriver regjeringen at de vil flytte Bell-helikoptrene fra Bardufoss til
Rygge. Det vil kunne være tre helikoptre igjen til Hæren i nord. Regjeringen vil heller leie inn sivile helikoptre til å dekke Hærens behov, stikk i strid med det som ble konklusjonen i forsvarsforliket som sa at man skulle dele Bell-helikoptrene mellom Hæren på Bardufoss og spesialstyrkene på Rygge.

Det har fått ledende opposisjonspolitikere til å reagere kraftig. Les mer om det her.

Til stede under fremleggingen på Bardufoss var blant annet Målselv-ordfører Nils Ole Foshaug (Ap) og Pål B. Nygaard, hovedtillitsvalgt for Hæren i Norges Offisersforbund (NOF).

Hvem skal man stole mest på? Hær-sjefen eller regjeringen?

– Regjeringen står fortsatt ved å avvikle de dedikerte helikoptrene for Hæren, selv om sjefen for Hæren har sagt at han må ha disse helikoptrene for å løse sitt operative oppdrag. Hvem skal man stole mest på? Hær-sjefen eller regjeringen? Å snakke om sivile helikoptre for å løse militære oppdrag har sjef Hæren sagt er en umulig situasjon, sier Nygaard.


Tar ikke signalene. Han får støtte av Målselv-ordfører Nils Ole Foshaug (Ap), som lettere ironisk oppsummerer forsvarsbudsjettet på følgende måte.

– Jeg synes det er fantastisk å drive forsvarspolitikk på denne måten.

– Hæren har vært overtydelig på behovet for dedikert helikopterstøtte, det har opposisjonen i Stortinget sagt noe om og bedt ministeren om å løse. Det har Bakke-Jensen ikke gjort. Han snakker heller om å bruke sivile helikopter. Det store bildet er at de ikke har penger til å beholde helikoptre begge plasser. Man lager heller en merkelig argumentasjon på hvorfor de ikke kan gjøre dette, i stedet for å innrømme at man ikke vil bruke mer penger, sier Foshaug.

I stedet lager man heller en merkelig argumentasjon på hvorfor de ikke kan gjøre dette, i stedet for å innrømme at man ikke vil bruke mer penger

Han hadde trodd på en annen løsning for Bell-helikoptrene på Bardufoss.

– Med de tydelige signalene fra de partiene som var med i forsvarsforliket høsten 2017, samt opposisjonen i Senterpartiet, trodde jeg regjeringen ville ta dette inn over seg.


Omfordeling. Paal Nygaard fra NOF er heller ikke spesielt imponert over at regjeringen vil gjøre om 2. bataljon på Skjold fra en lett infanteriavdeling til en mekanisert bataljon, basert på mobiliseringsdisponert personell.

– Da putter du 2. bataljon i en møllpose som på ingen måter gir bedre beredskap. Mekaniseringen av 2. bataljon betyr rett og slett at man samler inn det utstyret vi har i to andre kampbataljoner (Telemark bataljon og Panserbataljonen) og deler dem i tre like store bunker. Med andre ord blir det tre mindre kampbataljoner. Det er ikke en styrking, men en omfordeling, fastslår Nygaard, som sier det samme gjelder for styrkingen av Hæren i Finnmark.

Det er ikke en styrking, men en omfordeling

– Det er bare en omfordeling av det mannskapet og utstyret vi har i dag. Blant annet tar vi deler av kampeskadronen på Rena, deler av 2. bataljon og Sanitetsbataljonen inn som en del av styrkebidraget på Porsangmoen. Å kalle dette en forsterkning er med all respekt å melde en fordreining av fakta.


Stridsvognene. Nye stridsvogner vil bli innfaset etter 2025. Eksisterende stridsvogner vil bli gitt en levetidsforlengelse for å opprettholde kapasiteten inntil nye stridsvogner er på plass, skriver Bakke-Jensen i budsjettforslaget.

– Med det skyver man Hærens hovedkampvåpen ti år frem i tid. Dagens stridsvogner er fra 1982. Kjøpt brukt til Norge i 2003. Vi har i dag i underkant av 40 operative stridsvogner. De er jo å betrakte som museumsgjenstander. Norske kvinner og menn fortjener noe mer moderne. Hæren fortjener bedre, konkluderer Nygaard.

Vi har i dag i underkant av 40 operative stridsvogner. De er jo å betrakte som museumsgjenstander

Helt uenig. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er i motsetning til Foshaug og Nygaard naturlignok fornøyd med forslag til budsjett han la fram mandag.

 

 

forum_1203_statsbudsjettet–enomforum_1203_statsbudsjettet–enomhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=7791BUDSJETT: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen la fram regjeringens forslag til forsvarsbudsjett 2019 på Bardufoss mandag formiddag. Foto: Jonny Karlsen/forum-media/PubImages/_DSC1322.jpg


– Jeg er grunnleggende uenig med det de sier. Hvis det er slik at Hæren mener at et mobiliseringsbasert bataljon ikke er mulig å få til i Norge, så er vi på ville veier, fastslår Bakke-Jensen.

– Når det gjelder stridsvogner så har regjeringen satt i gang anskaffelsesprosessen. Det er et stort og omfattende prosjekt og det er ikke gjort på 14 dager å handle inn de kapasitetene vi skal ha. Nå har vi satt prosessen i gang og så har vi sagt at dersom det åpner seg en mulighet tidligere enn 2025, så skal vi vurdere det. Per nå er det ikke rom i investeringsplanen for å investere i stridsvogner tidligere enn 2025.

Det er et stort og omfattende prosjekt og det er ikke gjort på 14 dager å handle inn de kapasitetene vi skal ha

Til forslaget om å flytte de fleste av Bell-helikoptrene fra Bardufoss til Rygge, så mener Bakke-Jensen at han følger det Stortinget tidligere har vedtatt.

– Stortinget har sagt at spesialstyrkene skal ha en dedikert helikopterkapasitet. De er avhengig av 15 helikopter for å få til det som er sagt i langtidsplanen. Da har vi tre Bell-helikoptre igjen på Bardufoss til Hæren, som vi supplerer med innleie av sivile helikoptre, sier Bakke-Jensen.


1,6 prosent. Fortsatt er det et stykke opp til regjeringen når målet om å bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på Forsvaret. Faktisk går man litt ned i 2019 sammenlignet med 2018.

Men det viktigere for meg er å følge den langtidsplanen vi har lagt og at vi har midler til det enn å ha et våkent øye til BNP

– Det er usikre prognoser for BNP for neste år. Men prognosene nå sier at forsvarsbudsjettet blir 1,6 prosent av BNP i 2019. I 2018 var vi på 1,61 prosent. Men det viktigere for meg er å følge den langtidsplanen vi har lagt og at vi har midler til det enn å ha et våkent øye til BNP, fastslår forsvarsministeren.

Publisert 8. oktober 2018 18:27.. Sist oppdatert 12. oktober 2018 09:49.