Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1200_341millionerkronerekforum_1200_341millionerkronerekhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=7783Nye stridsvogner innfases i 2025-2027. Arkivfoto: Olav Standal Tangen. /forum-media/PubImages/20170613OST_4870.jpg

Statsbudsjettet: Foreslår 341 millioner kroner ekstra til landmakt

Stridsvogner får forlenget levetid, og Regjeringen lager plan for å dele helikopter. Men det blir neppe fullt oppsatt infanteriavdeling på Skjold.

Saken oppdateres. 

341 millioner kroner ekstra settes av til den videre utviklingen av landmakten. Det kom fram da Regjeringen mandag 8. oktober la frem forslaget til statsbudsjett for 2019. 

Totalt øker Regjeringen forsvarsbudsjettet med fire milliarder kroner. Det er en økning på 7,3 prosent. Budsjettet for 2019 er på nærmere 59 milliarder kroner.

Satsingen på landforsvaret innebærer at Hæren skal anskaffe kampluftvern og at nærværet i Finnmark styrkes. Garnisonen i Sør-Varanger får nytt jegerkompani og Garnisonen i Porsanger et manøverelement. 

Regjeringen ønsker å gjøre om 2. bataljon på Skjold fra en lett infanteriavdeling til en mekanisert bataljon. Bataljonen skal være basert på mobiliseringsdisponert personell. 

Opposisjonspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har tidligere krevd at infanteriavdelingen på Skjold opprettholdes og blir fullt oppsatt med befal og vernepliktige. Det var også ett av punktene som blant annet Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti og Venstre (dette var før Venstre ble del av Regjeringen) ble enige med Høyre og Fremskrittspartiet om i forsvarsforliket høsten 2017. Det er uaktuelt, ifølge Regjeringen. 

– Skal vi ha større ambisjoner for 2. bataljon uten mer finansering vil det redusere muligheten for å gjennomføre andre viktige tiltak i langtidsplanen, som for eksempel kavaleribataljon på Porsangmoen, skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en pressemelding.

Dette sier oberstløytnant Erling Nervik som er sjef for 2. bataljon:

– Jeg mener at Hæren og en stående Brigade Nord, hvor 2.bataljon representerer vesentlig kampkraft, trenger så mange soldater som mulig på jobb i det daglige. Jeg ønsker derfor å beholde en høy oppsetningsgrad tilsvarende dagens tall i avdelingen, sier Nervik.

Regjeringen vil at bataljonen skal være basert på mobiliseringsdisponert personell. Det innebærer at det meste av avdelingen består av soldater som er ferdig med førstegangstjenesten, men som skal kunne mobiliseres ved behov. Det vil få konsekvenser for reaksjonsevnen mener Nervik.

– En stående styrke vil ha en mye raskere reaksjonstid sammenlignet med en oppsettende avdeling. Men det er et spørsmål om hva Stortinget ønsker å prioritere. Man får den reaksjonsevnen man er villig til å betale for, sier han.

Regjeringen vil gjøre om 2. bataljon fra en lett infanteriavdeling til en mekanisert bataljon. Til det svarer Nervik at han løser det oppdraget avdelingen blir pålagt.

– Om og når det blir mekanisering så løser vi det. Det er imidlertid verdt å merke seg at tilførsel av materiell og opptrening av mobiliserbart personell må gjennomføres først. Fra mitt perspektiv som bataljonssjef er en redusert oppsetningsgrad en mye større utfordring. Det er viktig å beholde et fullverdig brigadesystemet slik det er i dag, og hvor 2.bataljon har en naturlig plass. Hæren er allerede kritisk liten, avslutter han.

Regjeringen ønsker også å forlenge levetiden for stridsvogner frem til nye vogner er på plass.

Nye stridsvogner skal innfases i perioden 2025-2027.

I tillegg jobber regjeringen med en plan for å ivareta Stortingets ambisjon om helikopterkapasitet til spesialstyrkene, og som samtidig gir Hæren helikopterstøtte fra Bardufoss. Regjeringen sier at det vil skje endringer her allerede i 2019, men vil opprettholde Forsvarets beredskap for politiet i Nord-Norge frem til alternativ løsning er på plass. Forsvaret har tidligere i høst inngått rammeavtale for innleie av sivile helikoptre som vil gi støtte til Forsvarets helikoptre.

Også Heimevernet får flere midler i 2019. 

97,5 millioner kroner er øremerket økt trening og øving og styrking av driften i Heimevernet. 119 millioner kroner skal gå til nytt materiell.

Midlene skal finansiere en heimevernsstruktur på totalt 40 000 soldater med 3 000 i innsatsstyrkene og 37 000 i områdestrukturen. Tildelingen til Heimevernet er ment å øke med 61 millioner kroner. Det skal ifølge Regjeringen sørge for at større deler av områdestrukturen kan trene lenger hvert år. 

Les også: 

Flere seilingsdøgn til ubåt på Ramsund. 

Mer enn 180 millioner kroner settes av til grunnsikring av skjermingsverdige objekter

Publisert 8. oktober 2018 11:41.. Sist oppdatert 12. oktober 2018 09:50.