Nyheter:
Slik mobiliserer militæret i USA mot korona-viruset
Donerer fem millioner beskyttelsesmasker.
– Vi er forberedt på å gjøre alt vi kan for å bekjempe viruset, sier USAs forsvarsminister.
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på tips@fofo.no.
150 dødsfall og nærmere 10 000 smittede. Det er status etter at korona-pandemien rammet USA. Nå ruller det amerikanske forsvaret ut sine våpen i kampen mot viruset.
Tirsdag denne uken meldte forsvarsminister Mark Esper at de vil gi bort fem millioner åndedrettsvernmasker og 2000 respiratorer. Utstyret tas fra Forsvarsdepartementets strategiske reservelagere og skal brukes av det sivile helsevesenet.
En million masker sendes ut umiddelbart, mens resten distribuert i løpet av de kommende dagene, sa Esper på pressekonferansen i Pentagon 17. mars.
Det er i første rekke snakk om såkalte «N95-masker». Dette er et enkelt og billig vern mot dråpesmitte, som brukes av helsepersonell. Men maskene er nå mangelvare i flere land som er rammet av korona-pandemien.
I Norge har det foreløpig ikke kommet noen bistandsanmodninger om smittevernutstyr, ifølge Forsvarets operative hovedkvarter.
«FLYTENDE SYKEHUS»
Mark Esper la også fram andre måter hvor militæret kan bistå sivilsamfunnet. Fjorten militære laboratorier vil bli gjort tilgjengelig for å behandle koronavirus-tester for delstatene.
Ingeniørsoldater skal kunne mobiliseres for å renovere tomme bygninger som kan brukes for å huse koronapasienter. Det kan også bli aktuelt å bruke feltsykehus for å ta unna det store antallet pasienter som er ventet å legge press på helsevesenet.
Feltsykehus, karantenekapasitet og lufttransport. Se hvordan det norske Forsvaret kan bidra i kampen mot korona.
I tillegg planlegger den amerikanske marinen å sende hospitalskipet USNS «Comfort» til New York. Skipet har sengeplasser til 1000 personer og kan behandle 80 pasienter som trenger intensivbehandling. Fullt utstyrt med blant annet operasjonssaler, røntgenapparater og egen blodbank fungerer «Comfort» som et flytende sykehus. Søsterskipet USNS «Mercy» kan gjøre samme jobben på vestkysten av USA.
KNM MAUD
Her i Norge kan KNM Maud kunne gjøre noe av den samme jobben. Maud har blitt kalt
«Norges største flytende sykehus» – med traumemottak, to operasjonssaler med full kirurgisk kapasitet samt mulighet for å ha CT-skanner, trykkammer og isolat. Fullt oppsatt har sykehuset plass til 48 sengeliggende pasienter hvorav inntil 8 kan brukes som intensivsengeplasser.
Helse Bergen har utarbeidet en pandemiplan. Der står det at dersom pasientantallet med behov for sykehusbehandling er større enn 400, er det ifølge pandemiplanen aktuelt å ta i bruk KNM «Maud» som
hospitalskip.
Det skrev Bergensavisen 10. mars.
Forsvarets forum har vært i kontakt med Sjøforsvaret om eventuelle planer for bruk av KNM Maud til dette formålet.
Sjøforsvaret har et samfunnsansvar, og bistår sivilsamfunnet når vi blir anmodet om det. Vi jobber nå med å utarbeidet en oversikt over ressurser som det kan være aktuelt å tilby som støtte til sivilsamfunnet. Anvendelse av KNM Maud er med i denne vurderinger. Sjøforsvaret har så langt ikke mottatt anmodning om bistand der KNM Maud er aktuell å benytte, skriver Torill Herland, som er kommunikasjonssjef for Sjøforsvaret i en mail til Forsvarets forum
På spørsmål om Maud er egnet i rollen som hospitalskip skriver Herland:
KNM Maud er tilrettelagt for å ta ombord et ROLE 2 hospital, men er fortsatt under utrusning og innfastning til operativ drift. Sjøforsvaret gjennomgår nå hospitaldelen av fartøyet med tanke på at fartøyet skal være best mulig rustet til å imøtekomme en anmodning om bistand fra sivilsamfunnet.
TELT UTENFOR HAUKELAND SYKEHUS
Marinens logistikkommando har bidratt med å sette opp et telt utenfor Haukeland Sjukehus i Bergen. Dette fungerer som et «triage-rom», hvor de organiserer pasientane ut fra skadeomfang og hvor kritisk tilstanden deres er. I tillegg forhindrar det koronasmitte inne på sjukehuset.
– Teltet brukes til å sortere alle pasienter som skal inn i akuttmottaket. Vi har delt akuttmottaket i to deler og inne i teltet går vi gjennom et skjema ved å stiller en del spørsmål til pasientene. Deretter bestemmer vi hvilket rom i akuttmottaket pasientene skal til, skriver seksjonsoverlege på akuttmottak, Marianne Reimers på mail.
– Dette er helt nytt for både oss og ambulansepersonell som kommer med pasienter, så noen utfordringer har vi, men vi tilpasser oss fort, og gjør endringer der vi ser det trengs. Foreløpig er vi strålende fornøyd med «vår nye arbeidsplass», skriver Reimers.
Visste du at vi sender nyhetsbrev med de viktigste oppdateringene hver morgen? Meld deg på her.
