Ny sjøsjef: – Man må vente mye motgang i en slik stilling

Fra sjette og øverste etasje i administrasjonsbygget på Haakonsvern i Bergen, side om side med hovedporten, styrer sjefen for Sjøforsvaret over alle forsvarsgrenens kapasiteter.

Herfra kan han skue ut over deler av Sjøforsvarets hovedbase. I tillegg har han ansvar for Ramsund og Trondenes, der Marinejegerkommandoen og Kystjegerkommandoen holder til.

Haakonsvern er en av Nord-Europas største maritime militærbaser og huser rundt 3500 personer og hjemmebase for de fleste av fartøyene.

Den nye sjefen for Sjøforsvaret, Rune Andersen, er tilfeldigvis født i Horten, der hovedbasen tidligere lå, før Haakonsvern ble bygget. Da han så dagens lys i 1969, var det seks år siden Bergen hadde overtatt for Horten. Men han vokste opp med at befalsskolen for Marinen fortsatt var der.

– Ja, Marinen var sånn sett tilstedeværende i min oppvekst, men jeg tenkte ikke på at jeg selv skulle velge den veien før etter videregående.

Les også: Sjef for Sjøforsvaret er sist i rekken av flere skifter blant toppstillingene i Forsvaret. Forsvarets forum har gått opp« sjefskabalen»: Se Forsvarsdepartementet og Forsvaret i kortene her.

– Mer realisme enn drømmer

Tirsdag 27. oktober klokka 13 tar han formelt over som ny sjef for Sjøforsvaret.

– Har du fått drømmejobben nå?

– Jeg vil vel heller si at det er en jobb jeg gleder meg til å ta fatt på, men at man må gå inn i den med mer realisme enn drømmer, sier Rune Andersen, som fastholder at det ikke har vært et langsiktig mål å få toppstillingen han i dag formelt trer inn i.

– Man må vente mye motgang i en slik stilling.

Rune Andersen har allerede fått øve mer enn de fleste på å stå i stormer, ikke bare fordi han har bak seg et tiår på sjøen i løpet av karrieren.

Andersen har blant annet operativ erfaring fra det som den gang het MTB-våpenet, hvor han var skipssjef og divisjonssjef.

Han var skipssjef for KNM Skjold, det første fartøyet i Skjold-klassen – verdens raskeste marinefartøyer da de ble bygget for det norske Sjøforsvaret på 1990-tallet, siden 2008 omtalt som kystkorvetter.

Få offentlige ledere opplever at et fartøy i milliardklassen som de er avdelingssjef for, forulykker og synker.

Andersen var sjef for Marinen og hadde bare vært i jobben et knapt halvår da fregatten KNM Helge Ingstad natt til 8. november 2018 kolliderte med tankskipet Sola TS i Hjeltefjorden, seilingsleden inn til Bergen.

– Min viktigste erfaring

Sammen med Nils Andreas Stensønes, har det hovedsakelig vært Rune Andersen som har frontet selve hendelsen med KNM Ingstad og alt som har kommet i farvannet av ulykken.

– Forsvarets virksomhet er grunnleggende risikofylt - men hadde du på forhånd sett for deg at Ingstad-ulykken kunne skje?

– Nei, bildene av den store fregatten som ligger i fjæresteinene med store revner i skroget hadde jeg nok ikke forestilt meg, selv om man som militær leder vet at mye kan gå galt.

– Helge Ingstad er utvilsomt den viktigste erfaringen i min karriere frem til nå. Fra første stund har vi vært opptatt av å ivareta personellet, det viktigste er at ikke liv gikk tapt. Vi har fokusert på, med støtte fra eksperter, at de som var om bord da ulykken skjedde skulle komme seg raskt ut på sjøen igjen.

– Hvordan har det vært å løse oppdraget samtidig med et enormt fokus på Ingstad-ulykken i snart to år?

– Det er viktigere enn noensinne å vise at Sjøforsvaret er tilstede i kyst- og havområdene våre. Ikke minst bidra i internasjonale øvelser og operasjoner. Etter Ingstad-ulykken har vi faktisk ikke hatt nedgang i antall seilingsdøgn for fregattene, så Marinen har opprettholdt sin tilstedeværelse og levert. Jeg opplever at jeg overtar ansvaret for en forsvarsgren med avdelinger som er motiverte og vil dra i samme retning.

– I tillegg ønsker jeg helt klart å opprettholde trykket i Ingstad-saken videre til alt er avklart, slik at dette blir en mulighet for oss til å lære mest mulig og at vi dermed gjør alt vi kan for å unngå ulykker i fremtiden.

– Vi har en unik sjanse nå til å komme styrket ut av dette som organisasjon - selv om vi mangler en fregatt. Jeg har vært veldig tett på min forgjenger, Nils Andreas Stensønes, vi er opptatt av at vi etter hvert skal stabilisere oss på et nytt nivå når det gjelder sikkerhetskulturen.

Les også: Marinesjef Rune Andersen kjenner den gjeldende langtidsplanen godt. Flaggkommandøren var med å skrive den.

Skipsreder og militærtaktisk sjef

Rollen som sjef for Sjøforsvaret er kort fortalt å være miltærtaktisk sjef, lede driftsenheten og være forsvarssjefens rådgiver i maritime spørsmål. I tillegg har han en oppgave som er unik for forsvarsgrenen, han skal være skipsreder, ifølge skipssikkerhetsloven.

Rune Andersen sier at han som sjef for Sjøforsvaret skal gjøre sitt ytterste for at avstanden mellom Haakonsvern, forsvarsledelsen i Oslo og hovedkvarteret i Bodø og skal oppleves kortest mulig - for alle parter, slik at ulike prosesser kan gå så sømløst som mulig.

– Og så er et av mine viktigste mål at avstanden til folk flest, mellom Sjøforsvaret og den jevne nordmann, skal være liten. Så åpenhet om hva vi gjør er viktig, så langt det er mulig. Der synes jeg vi har en ny forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, som viser vei. Det handler ikke bare om å få oppslutning om budsjettsaker hos beslutningstakere, men forståelse for hva vi gjør og den grunnleggende forsvarsviljen i Norge.

– Kystvakten er et godt eksempel på hvordan Sjøforsvaret er i kontakt med folket på daglig basis. Militær sikkerhet er en av de viktigste oppgavene, men Kystvakten ivaretar ikke minst god kontakt med Russland på grasrotnivå.

Mens han jobbet i Forsvarsdepartementet var Andersen prosjektleder for utviklingen av regjeringens forrige langtidsplan. Han har dermed god innsikt i prosessene som ligger bak.

– Min oppgave er å gjøre det beste ut av de ressursene jeg får tildelt fremover. Klart jeg er spent på Stortingets behandling av kommende langtidsplan. Men jeg mener oppriktig, uten å fremstå servil, at det er de folkevalgte som skal ha siste ordet.

– Og så er jeg spent på regjeringens varslede gjennomgang av flåtestrukturen fra 2030. Det er ikke til å komme fra at vi har en del fartøyer og systemer som er aldrende, da blir det viktig at vi organiserer oss slik at vi likevel klarer å opprettholde leveransene fremover.