NB. Saken er oppdatert med svar fra forsvarssjefens kontor, om at forsvarssjefen ønsker å understreke at utplasseringen var midlertidig. Forsvarssjefen sier også at han sa feil. Han sier at han sa mellomdistanse, men mente kortdistanse.
Forrige uke testet USA mellomdistanseraketter for første gang siden nedrustningsavtalen som forbyr landbaserte mellomdistanseraketter, ble signert i 1987. Russland og Kina fordømte testen og sier USA provoserer.
For kort tid siden, ble det kjent at den russiske nordflåten har oppgradert sitt missilsystem ved den norsk-russiske grensa. Missilene er kortdistansemissiler og går under navnet «Bal».
I første episode av Forsvarets forums nye podkast «Krig & Sånn» forteller forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen at Russland også har utplassert mellomdistanseraketter langs grensa til Norge.
Før nedrustningsavtalen var våpnene i Sovjet såkalte globale våpen. Våpen rettet mot USA, med en rekkevidde på 10.000 kilometer eller mer, ifølge Bruun-Hanssen.
– Det som skjer i disse dager er at Russland har brutt denne avtalen om å ikke ha mellomdistanse kjernevåpen. De utplasserer, både langs med de baltiske land, men også langs grensene våre, nye typer kjernevåpen, som det er mellomdistanse på, forteller han videre.
Kritisert av Nato
Avtalen begynte for alvor å vakle etter at Nato i flere år kritiserte Russland for å ha utviklet og utplassert det landbaserte kryssermissilet 9M729. Ifølge Nato er missilet et brudd på avtalen som forbyr alle landbaserte mellomdistanseraketter med en rekkevidde på mellom 500 – 5500 kilometer. Til sammenligning er Norge på langs rundt 1700 kilometer i luftlinje.
I oktober 2018 annonserte USAs president Donald Trump han ville trekke seg fra avtalen fordi russerne ikke fulgte den uansett. I februar i år fulgte Vladimir Putin etter, og 2. august var avtalen – kalt INF-avtalen – offisielt over.
På spørsmål om han frykter at disse vil bli avfyrt mot Norge i nærmeste fremtid, svarer Haakon Bruun-Hanssen nei. Likevel sier han at de nye våpnene har Norge og andre europeiske byer som mål. I motsetning til tidligere, da våpnene hadde en lengre rekkevidde.
– Våpnene rekker jo ikke lenger enn til Norge, sier han i podkasten.
ØKT BEKYMRING
Det siste året har Russland stått på en rekke norske agendaer. Ifølge PST, øker Russland etterretningsaktiviteten i Norge. Etterretningstjenesten har uttrykt bekymring over at Russland jammer, altså blokkerer GPS-signaler i Finnmark. Og nylig gjennomførte Russland den største militærøvelsen utenfor norskekysten på mange år.
Missilene, som Forsvarets forum ikke har fått svar på hva heter, er bare den siste i rekken av flere hendelser som gjør Forsvaret bekymret.
– Derfor sier jeg at de også har puttet våpen 16 kilometer fra grensen vår – som er mellomdistansevåpen – som kun har ett formål. Og det er i vår retning. Det er med på å skape en del av den økte bekymringen for hva russiske intensjoner er. Og vi håper jo at de ikke har en intensjon om å trykke på knappen, men de har skapt betydelig usikkerhet, forteller Bruun-Hanssen i podkasten.
Forsvarssjefens kontor ønsker å presisere at forsvarssjefen siktet til et midlertidig utstasjonert Iskander-missilsystem under den russiske øvelsen ZAPAD i 2017. Iskander-missilene har dog en rekkevidde på 500 kilometer og regnes som kortdistanse-raketter. I podkasten snakker forsvarssjefen om mellomdistanse-raketter. Forsvarssjefens talsperson sier at forsvarssjefen sa feil i podkasten.
– Han sa mellomdistanse, men mente kortdistanse, sier major Roar Wold.
Opptrapping på begge sider
Hedda Langemyr er også gjest i episoden og understreker at det ikke bare er russerne som trapper opp.
– Vi gjør jo også det samme. Både med Trident Juncture i fjor og nå med den midlertidige stasjoneringen av den amerikanske Second Fleet til havs lenger nord. Her er det jo åpenbart økt tilstedeværelse på begge sider, sier hun og legger samtidig til at det også er en ny aktør i det regionale bildet, som er Kina.
Second Fleet er en amerikansk flåte som er organisert som en enhet og som ledes fra østkystbyen Norfolk i USA.
– En sånn flåte er gjerne samlet rundt ett eller flere hangarskip. Akkurat nå eksisterer den ikke, men den er i ferd med å bli reetablert. Den eksisterte under hele den kalde krigen og hadde sitt virkeområde i Atlanterhavet, forteller Bruun-Hanssen.
Den skal ifølge planen være operativ i Atlanterhavet igjen fra starten av 2020.
På spørsmål om det er Norge som provoserer Russland, svarer forsvarssjefen følgende:
– Hva er mest provoserende? At det er et hangarskip i Norskehavet, tusen kilometer fra Russland, eller at det står atomraketter 16 kilometer fra grensen som peker på oss?
Vil du høre mer om Russland og hvordan Norges forhold til Nato og Russland har forandret seg opp gjennom årene? Lytt til podkasten «Krig & Sånn»:
