Nyheter
Steile fronter mellom USA og Russland i Genève
Viseutenriksministrene fra USA og Russland står langt fra hverandre i spørsmålet om Ukraina og Natos mulige utvidelse østover.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
USAs viseutenriksminister Wendy Sherman og hennes russiske motpart Sergej Rjabkov møttes søndag kveld til en uformell arbeidsmiddag i boligen til den amerikanske ambassadøren i Genève, som oppvarming til samtalene de innledet mandag morgen.
Både før og etter den to timer lange arbeidsmiddagen ble det fra begge sider understreket at samtaler blir vanskelige og at det kan bli svært vanskelig å komme fram til enighet.
– Vi gikk i dybden på sakene, men samtalene kommer til å bli vanskelige, sa Rjabkov da han forlot ambassadørboligen.
Russland holder fast ved sine krav, slo han fast.
– Vi er skuffet over signalene som har kommet fra Washington og Brussel de siste dagene. Vi kommer ikke til å gå med på noen innrømmelser. Det er helt utelukket, sa Rjabkov.
Til det statlige russiske nyhetsbyrået RIA Novosti sa han at han frykter at USA ikke tar Russlands krav om stans i Natos utvidelse østover på alvor.
Les mer: Pessimistisk på frontlinjen i Ukraina
– Pistol mot Ukrainas hode
USAs utenriksminister Antony Blinken har lagt an en like uforsonlig tone.
Samtalene i Genève vil ikke bære frukter så lenge Russland holder en «pistol mot Ukrainas hode», sa han fredag.
– Vi er forberedt på å svare med kraft på ytterligere russisk aggresjon. Men en diplomatisk løsning er fortsatt mulig og foretrukket, om Russland velger det, la Blinken til.
Sherman la under arbeidsmiddagen vekt på «suverene nasjoners frihet til å velge sine egne allierte», ifølge amerikansk UD.
Vil lytte
Mandag understreket den amerikanske viseutenriksministeren at det ikke kan ventes framgang i samtalene før flere inviteres til forhandlingsbordet.
– USA vil lytte til Russlands bekymringer og dele våre egne, men vi har gjort det klart at vi ikke kommer til å diskutere europeisk sikkerhet uten at våre allierte og partnere er med, tvitret hun.
– Vi kommer ikke hit med en utstrakt hånd, men med en nøye utformet oppgave som må løses med de forbehold vi har formulert, sa Rjabkov.
Invasjonsfrykt
Russland har de siste månedene samlet et stort antall soldater nær grensa til Ukraina, og ledelsen i Kiev anklager nabolandet for å planlegge en invasjon.
Kreml avviser dette, men krever garantier om at Ukraina ikke får bli medlem av Nato, og at forsvarsalliansen heller ikke utvides til andre land i det som tidligere var Sovjetunionen.
Kravene blir fra vestlig side kalt uakseptable, men da president Joe Biden og hans russiske motpart Vladimir Putin møttes i juni ble de enige om at USA og Russland skal holde jevnlige «stabilitetssamtaler».
Biden har i to telefonsamtaler med Putin siden advart om hvilke alvorlige følger en eventuell russisk invasjon av Ukraina vil få.
Blant straffetiltakene som er på bordet, er sanksjoner mot Putins innerste krets og skroting av gassrørledningen Nord Stream 2 fra Russland til Tyskland. Det kan også bli snakk om å stenge Russland ute fra verdens banksystemer.
Møterekke
Mandagens samtaler i Genève markerte begynnelsen på en møterekke der den spente situasjonen mellom Russland og Ukraina står sentralt.
Onsdag møtes Nato-Russland-rådet for første gang på over to år, og torsdag blir Ukraina tema når Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE) har møte i Wien. Der er også Russland medlem.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg gjentok under en pressekonferanse mandag at forsvarsalliansen slett ikke akter å lukke døra for ukrainsk medlemskap.
– Vi vil hjelpe Ukraina fram mot et Nato-medlemskap, sa han.
Et slikt medlemskap vil uansett være langt fram i tid, ettersom flere Nato-land har gjort det klart at de er motstandere av dette.
