Russlands bruk av leiesoldater i Ukraina understreker militærets svakheter – og Putins ansvarsfraskrivelse

Meningene som presenteres av fakultetet gjenspeiler ikke det offisielle ståstedet til Naval War College, DON eller DOD.

Ukrainske styrker vinner terreng i krigen mot Russland. Siden begynnelsen av september 2022 har de satt i gang et omfattende motangrep i Ukrainas nordøstlige region, Kharkiv, og gjenvunnet store territoriale områder.

Den uventede offensiven – sannsynligvis et resultat av flere faktorer, inkludert effektivt krigsspill og russisk militær inkompetanse – har vekket optimisme rundt Ukrainas evne til å drive Russland ut av ukrainsk territorium.

Russland er nå på defensiven i det nordøstlige Ukraina. En viktig dynamikk som foranlediget Ukrainas motangrep, var Russlands økende lit til private militære selskaper i krigen. Det er tydelig at Russland øker bruken sin av disse gruppene, men det er ikke kjent nøyaktig hvor mye.I likhet med mange andre land, inkludert USA, har Russland i en årrekke brukt private militære selskaper som er kommersielle organisasjoner som tilbyr militære tjenester i krig.

De har i økende grad lent seg på disse leiesoldatene som hjelp til å utkjempe kriger og delta i kontraterrorisme i land som Syria, Libya og Den sentral-afrikanske republikk.

Disse gruppenes økende synlighet i Ukraina sier noe om den skjøre tilstanden i Russlands militære innsats, i tillegg til Moskvas vaklevorne innenrikspolitiske situasjon.

Til syvende og sist viser bruken av disse gruppene at Russlands mangel på soldater har blitt en hemsko i krigen deres i Ukraina.

«Konfliktentreprenører»

Det er ikke noe nytt fenomen for stater som Russland og USA å bruke private militære selskaper til å å forsterke egen slagkraft i konflikter. Disse gruppene er i generelt sett «konfliktentreprenører» som jakter profitt i krig ved å tilby forskjellige tjenester til høyeste tilbyder. Offentlige myndigheter hyrer gjerne disse gruppene for å styrke krigskapasiteten og hjelpe til med en rekke militære oppgaver, fra å skaffe etterretning til å slåss i frontlinjeoperasjoner.

Wagner-gruppen:- De har et skittent rykte

Iblant brukes private militære selskaper fordi de er billigere i det lange løp, og fordrer for eksempel ikke at myndighetene betaler soldaters pensjon og helseutgifter. I andre tilfeller hyrer stater som Russland private militære selskaper fordi hærene deres enten mangler tilstrekkelig styrke til å utkjempe en krig, eller fordi de øyner en strategisk verdi ved dette.

Likevel er russiske, private militære selskaper – som Wagner-gruppen og lignende organisasjoner som Patriot – en slags anomali i det store, private sikkerhetsmarkedet.

– Finansiert av oligark

Én viktig forklaring er at private militære selskaper teknisk sett er ulovlige i Russland.

De får være operative kun på grunn av sine direkte forbindelser til Kreml.

For eksempel er Wagner-gruppen – Russlands mest beryktede private militære selskap – finansiert av en velstående russisk oligark, Jevgenij Prigozjin, som har tette bånd til Kreml. Wagner-gruppens hovedbase i Russland deles dessuten med russiske spesialstyrker.

Russlands bruk av Wagner-gruppen i Ukraina går tilbake til da Russlands annekterte Krim i 2014.

Selv om Wagner-gruppen tok form i denne tiden, har russisk privat militærindustri vært i vekst siden begynnelsen av 1990-tallet. Nå signaliserer gruppens forsterkede synlighet i Russlands «militære spesialoperasjon», som russiske president Vladimir Putin har kalt den, en viktig vending i Ukraina-krigen.

Fyller et tomrom

Russlands væpnede styrker har simpelthen vært mindre effektive i kamp enn mange hadde forventet – et biprodukt av mangelfull trening, logistikk og strategi. Mange russiske soldater har dessuten blitt skadet eller drept.

Alt i alt «har russere antagelig lidd 70.000 eller 80.000 tap på under seks måneder», sa Colin Kahl, statssekretær i det amerikanske forsvarsdepartementet, i august 2022. Evalueringer fra amerikanske militære og etterretningsmiljøer påpeker også at i begynnelsen av august 2022 mistet Russland mer enn 500 soldater om dagen. Ukrainske myndigheter oppga samtidig at de mistet fra 100 til 200 soldater om dagen.

Kronikk

Hva kan vi lære av Ukraina-krigen? Og hva vil avgjøre den?

Tap på slagmarken har lagt press på Putin, som nylig beordret økt militær rekruttering i Russland.

I mellomtiden besørger Russlands bruk av private militæres selskaper, som lyktes med å erobre ukrainsk territorium da andre styrker ikke klarte det, Kreml med et kortsiktig og ufullstendig botemiddel for personellmangelen deres.

– Dekke for Moskva

At Moskva hyrer Wagner-gruppesoldater ser også ut til å være et politisk-strategisk grep.

Krigere fra private militære grupper, som ofte får bedre betaling enn regulære tropper, kan «tillate Kreml å samle sammen flere soldater uten å forstyrre landets innenrikssituasjon», altså den politiske orden og støtten til Putin.

Det gir Putin rom til å fremme det falske narrativet at dette ikke er en krig.

Dette er viktig, fordi de vedvarende tapene av russiske soldater innebærer politisk risiko for Putin – for eksempel når døde russiske soldater vender tilbake fra Ukraina i likposer.

Putin ønsker å opprettholde offentlighetens positive oppfatning om krigen og unngå allmenn innkalling til militæret, som ville blitt veldig upopulært i Russland.

Kreml har ikke utdypet hvordan de planlegger å øke soldatantallet uten allmenn innkalling.

Forskning viser også at folk bryr seg generelt mindre om tap av leiesoldater enn når militærpersonell dør.

Ikke minst gir bruken av private militære selskaper Moskva potensielt dekke, dersom uavhengige rapporter viser at russiske soldater har utført overgrep i Ukraina som bryter med menneskerettighetene.

Forskning viser at stater kan bruke hjelpestyrker som Wagner-gruppen for å avlede ansvaret for seksuell vold og andre krigsforbrytelser som forekommer i konflikt.

Dette er oppskriften Kreml bruker i Den sentralafrikanske republikk og Mali, hvor vold mot sivile har skutt i været siden Wagner-styrker ankom for å støtte Russlands kontraterrorisme i disse landene i henholdsvis 2017 og 2021.

– Risikabel strategi

Ukraina beskyldte Wagner-leiesoldater for mord på sivile i mai 2022.

Tysk etterretning har også fanget opp radiokommunikasjon som knytter Wagner-gruppen til Butsja-massakren i slutten av mars 2022.

Wagners nylige rekrutteringsforsøk, som nå involverer å grave ned til fengselsnivå i flere titalls russiske straffekolonier, har forsterket frykten for at krigsforbrytelser kommer til å øke i omfang, vold mot sivile inkludert.

Observatører anslår at mellom 7000 og 10.000 straffedømte er blitt rekruttert siden juni, og en video som viser Prigozjin som personlig henvender seg til fanger for å tilslutte dem til Wagner-rekkene, dukket nylig opp.

Et økende antall kriminelle og folk med begrenset trening som blir med i Wagner, kommer ganske sikkert til å påvirke gruppens operative slagkraft.

Likevel, i skrivende stund – og spesielt i lys av Ukrainas nylige motangrep – ser det ut til at Russland kommer til å fortsette å sette sin lit til Wagner for å spe på egne væpnede styrker. Denne strategien medfører risiko, inkludert å forsterke forbitrelsen i hele den russiske hæren, hvor moralen fortsetter å dale.

Slik friksjon kan være bra for Ukrainas krigsinnsats, men Russlands bruk av private militære selskaper kan gjøre krigen verre for sivile i skuddlinjen.

Denne artikkelen ble først publisert i The Conversation. Den er gjengitt med tillatelse og oversatt av Sian O'Hara,