– Russlands offensiv kan bestå av flere bølger. Den første bølgen var i Kharkiv-regionen, sier Zelenskyj i et intervju med det franske nyhetsbyrået AFP.
I 2022 klarte russiske styrker å nå utkanten av Ukrainas hovedstad Kyiv. Men det kommer de ikke til å klare på nytt, mener Zelenskyj.
– De har ikke nok styrker til å gjennomføre en fullskala offensiv mot hovedstaden, slik de gjorde det i begynnelsen av invasjonen, sier han, og legger til at Russlands hovedmål er Donbas-regionen øst i Ukraina.
Kharkiv by
Derimot kan russiske styrker ha byen Kharkiv, den nest største i Ukraina, som mål, som del av en offensiv bestående av flere bølger, hevder Zelenskyj.
Han viser til at Russland har tatt kontroll over flere grenselandsbyer og trengt seg mellom 5 og 10 kilometer inn i Kharkiv-regionen før de ble stanset av ukrainske styrker.
Situasjonen er kontrollert, men ikke stabilisert, etter at Ukraina har sendt forsterkninger til området, sier han.
– Jeg vil ikke kalle den første bølgen i Kharkiv-regionen noen stor suksess for Russland. Men vi må være edruelige og innse at de går dypere inn på vårt territorium. Ikke motsatt vei. Og det er fordelen deres, sier han om den russiske fremrykkingen.
De russiske styrkenes «ønsker å angripe» Kharkiv by, men de kommer til å innse at det blir svært vanskelig, mener Zelenskyj.
– De forstår at vi har styrker som kommer til å kjempe over lang tid, sier Zelenskyj.
Buffersone
Tidligere fredag holdt Russlands president Vladimir Putin pressekonferanse i Kina, der han var på besøk hos landets president Xi Jinping. Putin sa at den russiske offensiven i Kharkiv-regionen går etter planen. Men Russland har per i dag ingen planer om å erobre Kharkiv by, hevdet Putin.
Putin hevdet at Kharkiv-offensiven er svar på ukrainsk beskytning fra Kharkiv, over grensen og inn i Belgorod-regionen i Russland.
– Hvis dette fortsetter, blir vi nødt til å etablere en sikkerhetssone i Kharkiv-regionen av hensyn til vår egen sikkerhet, sa Putin.
Den russiske offensiven begynte 10. mai. Tusener av mennesker har måttet flyktet fra hjemmene sine mens russiske styrker gikk til angrep mot flere landsbyer nær grensen. Fremrykkingen beskrives som Russlands største territoriale seier i Ukraina siden slutten av 2022.
Mangler luftvern, fly, soldater og moral
Zelenskyj sier i AFP-intervjuet at Ukraina trenger mer luftvern og flere kampfly for å kunne danne motvekt mot Russlands evner i luften.
– Vi har i dag rundt 25 prosent av det vi trenger for å forsvare Ukraina. Jeg snakker om luftvern. Når det gjelder fly, slik at Russland ikke har overlegenhet i luften, bør vår flåte bestå av 120–130 moderne fly, sier Zelenskyj.
I intervjuet medgir han at Ukraina mangler soldater, og han sier at det er problemer med moralen. Mange soldater har vært i kamp i mer enn to år, noe som gjør at de blir stadig mer utmattet, og hæren sliter med å rekruttere flere.
– Vi må fylle opp reservene våre. Et stort antall brigader står tomme. Vi må gjøre dette slik at soldatene kan få en normal rotering og moralen deres kan forbedres, sier presidenten.
Lørdag trer en ny mobiliseringslov i kraft etter at den er blitt vedtatt i nasjonalforsamlingen. Loven forenkler prosedyrene for å verve seg til forsvaret, og aldersgrensen til mobilisering settes ned fra 27 år til 25 år.
Kritiserer Vesten
Zelenskyj kritiserer Vesten for å ikke gi Ukraina lov til å bruke vestlige våpen til å angripe russisk territorium.
– Russland kan fyre av ethvert våpen fra sitt territorium mot vårt. Dette er den største fordelen Russland har. Vi kan ikke gjøre noe mot deres systemer, som er plassert på Russlands territorium, med vestlige våpen, sier han.
Han kritiserer også vestlige land som han sier støtter Ukraina, men som samtidig er redde for et stort russisk nederlag.
– Vi står i en tullete situasjon der Vesten er redd for at Russland kan tape krigen stort, og hvor Vesten ikke ønsker at Ukraina taper krigen, sier Zelenskyj.
Ukraina-toppmøte i juni
Sveits skal 15. og 16. juni arrangere en internasjonal fredskonferanse for Ukraina, etter oppfordring fra Ukraina selv. Zelenskyj oppfordrer Kina til å delta.
– Kina mener at det vil være en seier for USA hvis Russland taper krigen. Kina ønsker å finne en balanse. Det er derfor at jeg ønsker å se Kina engasjere seg på fredsmøtet, sier Zelenskyj, som legger til at Kina og andre land i det globale sør «har innflytelse over Russland. Og jo flere slike land vi har på vår side, desto mer blir det for Russland å måtte håndtere».
Ukraina-toppmøtet skal arrangeres på initiativ fra Ukraina selv, som ønsker støtte til sin fredsplan for å få slutt på krigen.
Mer enn 50 land ventes å delta på toppmøtet Global Peace Summit, ifølge den sveitsiske presidenten Viola Amherd. Russland har ikke fått noen invitasjon, mens Kina, som så langt ikke har svart på sin invitasjon, ser på seg selv som nøytral i konflikten.
På pressekonferansen i Kina fredag hevdet Putin at det er Ukraina, og ikke Russland, som nekter å forhandle om en slutt på krigen.
Ifølge Putin vil Russland følge med på Ukraina-toppmøtet. Han mener møtet kan resultere i et ultimatum som vil bli forelagt Russland.
Zelenskyjs tre punkter
Zelenskyj peker på tre saker der han mener Sveits-toppmøtet kan gi resultater. Den første saken dreier seg om navigasjonsfrihet i Svartehavet og som kan styrke verdens matsikkerhet ved å tillate eksport av ukrainsk korn.
Den andre saken han håper på enighet rundt, er en oppfordring til Russland om å stanse angrep mot ukrainsk energiinfrastruktur.
Den tredje saken handler om tusener av ukrainske barn som russiske styrker har deportert til Russland, en sak som førte til at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i mars 2023 utstedte arrestordre på Putin.
– Hvis vi kan forlate toppmøtet med disse tre sakene, med støtte fra et flertall av deltakerlandene, så betyr det at Russland ikke kan blokkere disse sakene ytterligere, sier Zelenskyj.
