Ventet våroffensiv i Ukraina: – Det er her krigen i stor grad vil avgjøres

I løpet av vinteren har store mengder våpen og ammunisjon strømmet inn i Ukraina fra vestlige land. Norge og flere andre har sendt stridsvogner til det krigsherjede landet. Slovakia har sendt MiG-29 jagerfly.

– Jeg er helt sikker på at den ukrainske offensiven kommer. Ukraina er nødt til det, både politisk og militært. Det forventes av Vesten. Ukrainerne trenger også en moralsk seier, sier Karsten Friis, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– De må jo bruke det utstyret de har fått.

Russland har hatt minimal fremgang de siste månedene. Slaget om Bakhmut har pågått siden august, der Russland har har lidd skyhøye tap i forsøket på å erobre byen, uten å lykkes. Dette er i strid med hva mange eksperter trodde.

– Når det gjelder Bakhmut var analysen lenge at Ukraina ville måtte kaste inn håndkledet til slutt. Nå tyner ukrainerne så mye stridsevne ut av russerne som mulig, for å bli bedre rustet i et ventet motoffensiv, sier Tobias Sæther, forsker på Ukraina-programmet ved Stabskolen.

Skjult mobilisering

I likhet med Friis, venter Sæther en ukrainsk våroffensiv.

– Ukraina begynner å få på plass lovet materiell slik som stridsvogner og annet utstyr fra partnere i vest. De har trent opp betydelig personell over tid. Russland har mobilisert, men det har Ukraina også gjort. Opptrening av personell på vestlige systemer som Leopard 2 har pågått over en viss tid, sier han.

Russland har offisielt har avsluttet mobiliseringen av russere som startet i september, men ukrainsk etterretning hevder at Russland mobiliserer 20.000 soldater i måneden i det skjulte.

Selv om Russland har brukt mye ressurser og lidd store tap i forsøket på å erobre Bakhmut, mener Sæther at landet fortsatt har soldater.

– Det er tvilsomt om det mobiliserte personellet som nå ikke er i strid er så bedre trent enn de som kjempet i Bakhmut. De har kvantitet, kvaliteten skorter det på, sier han.

Korridor mot Svartehavet

Sæther mener en ukrainsk våroffensiv kan komme allerede i april eller mai, når bakken er tørr nok til at pansrede kjøretøy kan bevege seg nogenlunde fritt, men sier at det er vanskelig å vite nøyaktig hvor Ukraina vil starte offensiven.

– Det siste året har vist at Ukraina slår til der man ikke venter det og utnytter overraskelsesmomentet minst like godt som Russland.

Forskeren trekker frem fylket Zaporizjzja som et mulig mål.

– Da kan ukrainerne forsøke å få en landkorridor ned mot Svartehavet og slå sprekker i det russiskokkuperte området Ukraina. Logistikk er en svakhet på russisk side, og en slik landkorridor vil komplisere logistikken på russisk side ytterligere. Dersom ukrainerne har tilstrekkelig kampkraft er det derfor sannsynelig at ukrainerne på et tidspunkt i nærmeste fremtid vil slå til i Zaporizjzja, sier han.

En bred offensiv langs langs frontlinjen tror forskerne vil være å bite over for mye.

– Det viktigste er nok å bryte gjennom frontlinjene. Da kan større landområder frigjøres og russerne vil være sårbare hvis de angripes bakfra, sier Friis.

Langvarig

Russland har økt forsvarsbudsjettet kraftig og rettet forsvarsindustrien inn mot å levere ammunisjon og utstyr som kan brukes i Ukraina. Mye tyder på at Vladimir Putin ser for seg at krigen blir langvarig.

Les også:

Ukrainsk offiser: – Russland startet propagandakrigen i 1991

– Det vil bli tøffere. Dette vil ta veldig, veldig lang tid, skal Putins talsperson Dmitrij Peskov ha sagt i en privat sammenheng tidligere i år, ifølge avisen The Guardian.

– Om du refererer til krig i en bredere kontekst, en konfrontasjon med fiendtlige stater, en hybridkrig mot landet vårt, så kommer den til å vare i lang tid, svarte Peskov på en pressekonferanse 29. mars, på spørsmål om når krigen vil ta slutt.

Friis mener at Putin satser på at krigen blir langvarig nok til at støtten fra Vesten forvitrer, mens Russland holder ut.

– Enheten i Vesten er ikke bunnsolid. Europa har neppe stamina til å stå i en fastlåst krig i årevis, mener han.

Derfor er den kommende offensiven så viktig.

– Det er her krigen i stor grad vil avgjøres. Hvis momentet stopper opp, frykter jeg at vestlig støtte vil tørke opp, kravene om forhandlinger blir hyppigere og frustrasjonen internt i Ukraina vil øke, sier Friis.

Tror på seier

Så langt har Ukraina overrasket mange med hvordan landet har holdt tilbake den russiske invasjonen. Nå skal ukrainerne eksponere seg i det flate, ukrainske landskapet, mens de rykker frem mot russiske stillinger som er godt forberedt.

Forskerne har likevel tro på at Ukraina kan lykkes.

– Muligheten er helt reell for ukrainsk suksess i en motoffensiv, mener Sæther.

– Jeg er relativt optimistisk på vegne av det ukrainske forsvaret, som har imponert så langt. Men hvor lenge ukrainerne kan holde ut, og med hvor store tap, er usikkert, sier Friis.

Les også:

Østtysk jagerflypilot: – Russland gjør det samme som i sovjettiden