De russiske soldatene som dør, er unge og fattige

Det er de mange russiske generalene og toppoffiserene som har fått mest oppmerksomhet siden invasjonen av Ukraina begynte 24. februar. Invasjonen har kostet langt flere russiske liv enn planlagt fra Russlands side.

Observatører mener nå at de russiske tapene kan overskride selv dem fra Sovjetunionens ti år lange okkupasjon av Afghanistan i 1979–1989. Den gangen døde 15.000 sovjetiske soldater. Okkupasjonen bidro til et nasjonalt traume og til Sovjetunionens kollaps i 1991.

Russland holder tett

Russland har selv holdt uvanlig tett om sine tap. De oppga 2. mars at 498 russiske soldater var drept, og oppdaterte tallet til 1.531 25. mars. Siden har det ikke kommet mer informasjon.

Ukraina oppgir at 27.000 russiske soldater er drept, et tall de fleste vestlige kilder regner med er altfor høyt.

Les også: Ikke ulovlig for nordmenn å kjempe for Ukraina

De samme kildene mener imidlertid at de russiske tapene er mange ganger høyere enn russerne selv oppgir. Søndag uttalte det britiske forsvarsdepartementet at opptil en tredel av de russiske styrkene som ble satt inn i invasjonen 24. februar, var enten drept eller såret i kamp. Det svarer til om lag 50.000 soldater.

Ekstra tiltak

Selv president Vladimir Putin har måttet erkjenne noen tap, uten at han har kommet med noen tall. I talen på Seiersdagen 9. mai, der Russland feirer seieren over Nazi-Tyskland under 2. verdenskrig, sa presidenten:

– Vi bøyer hodet for våre stridsfeller som døde på modig vis i en rettferdig strid for Russland. Hver soldat og offisers død fører til stor sorg for oss, og er et uerstattelig tap for deres kjære.

Putin kunngjorde også at det vil komme ekstra statlige tiltak for å hjelpe familiene til dem som har blitt drept eller såret.

Nord-Kaukasus og Sibir

Den russiskspråklige nettsiden Mediazona sier de har kunnet bekrefte at 2.099 russiske soldater er drept i strid fram til 6. mai, bare fra åpne kilder. Den største andelen av de falne er mellom 21 og 23 år gamle. 74 av soldatene var ikke engang 20 år.

Fordeler man de falne etter hjemsted, kom de fleste fra sør i Russland, deriblant Nord-Kaukasus, samt det sentrale Sibir. Bare en håndfull av de drepte kom fra Moskva og St. Petersburg, som er langt mer bemidlede enn resten av landet.

135 av de falne soldatene som Mediazona kunne bekrefte, kom fra Dagestan, en muslimsk region i Nord-Kaukasus. Regionen med nest flest falne er Burjatia ved Bajkalsjøen i Sibir, der det mongolske burjatfolket holder til. 98 av de drepte soldatene kommer fra Burjatia.

Lave krav for bakkestyrker

– De fleste soldatene og offiserene i bakkestyrkene kommer fra små byer og landsbyer i Russland. Det har å gjøre med sosioøkonomisk og utdanningsmessig ulikhet, sier kommentatoren Pavel Luzin som jobber for nyhetssiden Riddle Russia.

Han forteller at kravene for å gjøre tjeneste i bakkestyrkene er relativt lave, og at de beste og mest velutdannede soldatene havner i andre våpengrener: luftvåpenet, rakettstyrkene og marinen.

Dagestan er en av Russlands fattigste regioner og russiske styrker bruker store ressurser på å bekjempe islamistiske opprørere der. Nå er sosiale medier i området fylt med bilder av sørgende slektninger som får trøst av embetsmenn.

Få protesterer

Putin har også lagt vekt på dette. I mars uttalte han at han var «stolt av å være en del av denne verden, det sterke, mektige, multinasjonale russiske folk.»

Den svært sterke sensuren i Russland gjør at det ikke engang går an å kalle det som skjer i Ukraina, en krig. Kravet er at det må kalles en «spesiell militæroperasjon». Dermed er det få som tør å uttrykke bekymring over de store tapene.

Militærtjeneste

En av de få som likevel uttaler seg, er Natalia Poklonskaja, en tidligere ukrainsk statsadvokat på Krim-halvøya som siden gikk inn i russisk politikk og nå leder en statlig etat. Hun har kritisert bruken av bokstaven Z i russisk propaganda.

– Det symboliserer en tragedie for både Russland og Ukraina, fordi russiske soldater blir drept, sier Poklonskaja.

Debatt: Informasjonsgapet om krig og norsk beredskap

Luzin mener på sin side mangelen på uro i den russiske utkanten og de etniske minoritetsregionene ikke betyr at det aldri vil komme noen reaksjon på tapene.

– Men det vil ikke dreie seg om åpen motstand. Det blir heller til at de begynner å unngå militærtjenesten, sier han.