Dette er Russlands svartehavsflåte

– Det Russland har gjort til nå på sjøsiden er klassisk maritim krigskunst. De har blant annet lagt full marine- og handelsblokade på Ukraina. Den er effektiv og dermed lovlig.

Det skriver orlogskaptein ved Sjøkrigsskolen Tor Ivar Strømmen til Forsvarets forum. Han har sett nærmere på hvilke fartøy og styrker Russland har i Svartehavet.

Han peker også på at Norge besitter et sjømålsmissil som er i stand til å ramme russerne hardt.

Det kan du lese mer om lenger ned i saken.

Kryssere, fregatter og korvetter

I mars senket tilsynelatende den ukrainske marine sitt flaggskip Hetman Sahaidachny. I frykt for at det skulle bli tatt av Russland, falt valget på å senke den 30-årige fregatten ved byen Mykolaiv. Allerede før at fartøyet var ødelagt, hadde Ukraina begrensede militære muskler på havet - blant annet som følge av den russiske anneksjonen av Krim-halvøya i 2014.

Ifølge Defense News forsynte Russland seg da med 75 prosent av marineflåten til Ukraina.

Sett opp imot Ukrainas begrensede ressurser i Svartehavet, har Russland imidlertid store militær styrker på sjøsiden, viser en oversikt fra Strømmen.

Les også:

Dette er våpen Ukraina har mottatt

• Et krysserskip i Slava-klassen «Moskva».
• Fem fregatter: To i Krivak-klassen tre Grigorovich-klassen som er mer moderne fartøy
• 13 korvetter: Seks i Grisha-klassen, én Tarantul korvett, to i Bora-klassen og fire i Buyan M-klassen
• Åtte landgangsfartøy: En Alligator, seks Ropucha og en Ivan Gren (den andre Alligatoren, Saratov er senket)
• Trolig er det bare en minerydder som er operativ, av Alexandrit klassen (de to andre er trolig i Tartus, Syria )
• Flere oppgraderte konvensjonelle ubåter i Kilo-klassen

Strømmen viser også til at det er usikkert knyttet til antall ubåter Russland har operativt tilgjengelig i Svartehavet, noe som kanskje ikke overraskende med tanke på at operasjonsmønsteret til ubåter.

«Aktive fartøy»

På tross av den overveldende marine styrken Russland disponerer i Svartehavet, er langt fra alle fartøyene klare til strid, ifølge Strømmen.

Ikke alle fartøyene er i stand til å utgjøre en direkte militær trussel for Ukraina, ut over å dominere havet.

Strømmen viser til krysseren Moskva, korvetter i Bora og Buyan M-klassen, landgangsfartøy og fregatter i Grigorivich-klassen som «aktive».

– De (russiske fartøy) har evne til å operere tilnærmet fritt, og de kan levere ild (bombardement) mot landmål med kanoner og kryssermissiler når de ønsker det, skriver Strømmen.

– Moskva og de tre moderne fregattene gir også områdeluftforsvar for landgangsoperasjoner og annen maritim aktivitet, fortsetter Strømmen.

Russiske fregatter

Ifølge Strømmen ved Sjøkrigsskolen er de tre fregattene i Grigorivich-klassen moderne og av stor betydning for Russland evne til å ramme landmål i Ukraina.

Fartøyet som startet sin tjeneste i den russiske marine i 2016 har en besetning på rundt 200, og er bestykket med en rekke offensive og defensive våpensystemer. Ifølge nettstedet military-today kan de blant annet utføre anti-ubåt operasjoner og de er utstyrt med luftvern. Fartøysklassen kjennetegnes også ved at det kan avfyre supersoniske kryssermissiler.

Fregatt-klassen er oppkalt etter Ivan Konstantinovich Grigorovich som var den russiske marineministeren fram til den russiske revolusjon i 1917. Han kan du lese mer om her.

Like moderne som Grigorivich-fregattene er imidlertid ikke Krivak-klassen. Det startet sin tjeneste i den russiske marinen på 1970-tallet. Det er bestykket med missiler, systemer for elektronisk krigføring og evne til anti-ubåt operasjoner.

Krysseren «Moskva»

Fartøyet kom i tjeneste for den russiske marine i 1983 og ble i 1995 døpt Moskva. Det er 186 meter og har en besetning på rundt 500. Fartøyet er bestykket Bazalt kryssermissiler beregnet på fiendtlige fartøy, og overflate-til-luft missiler (områdeluftvern), blant annet, skriver nettstedet Naval Technology.

Krysseren Moskva har også et helikopterdekk og kanoner som kan nå landmål mer enn 20 kilometer unna. Ifølge nettstedet 1945 kjennetegnes fartøyet av det karakteristiske trekket der massive missilhylstre er montert på hver skipsflanke.

Fartøyet blir omtalt som en tydelig advarsel til Nato mot å blande seg inn i russiske interesser, skriver nettstedet 1945.

Russiske korvetter

De første fartøyene av korvett-klassen Buyan begynte tjenesten i den russiske marine i 2006. Fartøyene er rundt 70 meter, kommer i ulike konfigurasjoner og har en besetning på rundt 30. Korvettene er designet for å angripe fiendtlige fartøy.

Fartøyene kan imidlertid også ramme landmål som da en korvett fyrte av missiler som traff et ukrainsk våpenlager i slutten av mars.

Korvettene kan i tillegg operere på grunnere farvann og er mer manøvrerbare enn for eksempel fregatter.

Ubåter og landgangsfartøy

Tor Ivar Strømmen har tidligere pekt på at Russland har flere landgangsfartøy som kan ilandsette store amfibiske styrker. Disse binder opp betydelige ukrainske styrker i kystforsvar.

– På amfibiesida er status nå seks-åtte tilgjengelige mellomstore landgangsfartøy. De har en samlet løfteevne på cirka 2000 mann inklusive tungt materiell, skriver Strømmen.

Nettstedet 1945 pekte i januar på at Russland hadde besluttet å sende landgangsfartøy i retning av Ukraina, noe som kunne bli sett på som et forvarsel om invasjon fra sjøsiden.

Strømmen viser til at storstilt logistikkstøtte og landsetting er vanskelig for Russland da de mangler kapasitet til å rydde og uskadeliggjøre sjøminer.

– Krysseren Moskva og de tre moderne fregattene gir også områdeluftforsvar for landgangsoperasjoner og annen maritim aktivitet, fortsetter Stømmen.

Han viser til at de russiske amfibiefartøyene har blitt brukt å sette i land styrker vest for Mariupol.

Russland har også et antall oppgraderte ubåter i Kilo-klassen i Svartehavet. De har stealth-teknologi som gjør dem vanskelig å oppdage, samt at de har evne til å avfyre missler i Kalibr-klassen. Og ifølge Russland er ubåtene blant de «stilleste i klassen», skriver Naval News.

Norske sjømålsmissiler

Da ukrainas president Voldomyr Zelenskyj talte til Stortinget etterlyste han Harpoon-missiler. Norge har ikke det, men Forsvaret besitter NSM (Naval Strike Missile). Ifølge Strømmen har det norskutviklede sjømålsmissilet evne til å ramme den russiske flåten.

Likevel er det lite trolig at Norge beslutter å sende missilene som blir benyttet av de norske korvettene i Skjold-klassen og Nansen-klasse fregatter, til Ukraina.

– NSM hadde vært et fantastisk våpen mot den russiske marinen i Svartehavet, men disse våpnene er både sensitive (Forsvaret ønsker ikke at russere skal få tak i dem), noe vi har få av selv, og de krever dessuten en god del opplæring og gode måldata for å bli brukt effektivt, skriver Strømmen.

– Hva er muligheten for at Russland tar Odesa ved hjelp av blant annet ved bruk av sjømakt?

– Odesa er ikke et mål for Russland nå. Dette då landsettingskapasiteten er for liten, og fordi russerne mangler mineryddingskapasitet, skriver Strømmen.

Han peker også på at avstanden til den russiske marinebasen på Krim Sevastopol er for stor til å gi effektiv helikopterstøtte.

– Et amfibisk angrep mot Odesa vil komme som et resultat av at de slår seg fram mot byen langs landeveien, eller dersom Ukraina skulle trekke ut det viktigste av landmakten fra forsvaret av Odesa.