Nyheter:

Beslaglagte tennmekanismer avbildet av politiet.
Beslaglagte tennmekanismer avbildet av politiet.

Dømt etter sprengstoffbeslag: Kjørte 45 håndgranater fra Kirkenes til Fredrikstad

Lovbruddene til mannen, som var offiser frem til 80-tallet, bærer preg av «sterk samlerinteresse».

Publisert

Fredrikstad tingrett avsa i forrige uke dom i saken om en ulovlig våpensamling, der det først ble meldt at «Kjakans» stjålne maskinpistol var funnet.

En mann i 50-årene er dømt til fengsel i 2 år og 4 måneder. Retten fant det formildende at han uforbeholdent forklarte seg og erkjente skyld for to av tre tiltaleposter.

De tre tiltalepostene gjalt:

  • Grov befatning med skytevåpen, våpendeler, eksplosiver og utgangsstoffer for eksplosiver., jf. straffeloven § 191, sammenholdt med § 190.
  • Uforsiktig omgang med skytevåpen eller eksplosiver, etter straffeloven § 188.
  • Det siste punktet omhandlet anskaffelse av tyvgods. Han hadde en maskinpistol av typen Stengun i sin besittelse. Den forsvant fra Forsvarsmuseet på 80-tallet. Mannen er frikjent på dette punktet.

«Kjakans» våpen

Av dommen går det frem at mannen tidlig i tenårene fikk interesse for våpen, og jobbet i Heimevernet fra han var 15 år gammel. I den tiden kom han i kontakt med en person som var i besittelse av en stengun maskinpistol. Det står i dommen at våpenet var laget under andre verdenskrig av motstandbevegelsen og at det var blitt donert til Forsvarsmuseet av krigsveteranen Gunnar Sønsteby i 1966.

At krigshelten Gunnar «Kjakan» Sønstebys våpen var funnet i en ulovlig samling, er tidligere omtalt i flere medier, deriblant Forsvarets forum.

Det er dog ikke maskinpistolen av typen M1 Thompson, populært kalt «Tommygun» eller «Chicago-fele», som også ble donert av Sønsteby og som forsvant sporløst fra et monter på 80-tallet, som nå har dukket opp.

Våpenet fra samlingen i Fredrikstad er en stengun, men skal også ha blitt donert av Sønsteby. En representant fra Forsvarsmateriell landkapasiteter vitnet i saken og forklarte at maskinpistolen var registrert som utlånt, men ettersom det ikke fantes noen opplysninger om hvem den var utlånt til, ble den automatisk ansett som tatt da dette ble oppdaget i en kontroll på 2000-tallet.

Retten kan ikke se at det er bevist ut over enhver rimelig tvil at tiltalte har vært bevisst på at maskinpistolen er stjålet fra Forsvarsmuseet, går det frem av dommen.

Blokker med sprengstoff fra beslaget i Fredrikstad.
Blokker med sprengstoff fra beslaget i Fredrikstad.

Arbeidet med sprengning i Forsvaret

Mannen som nå er i 50-årene, begynte etter hvert å arbeide med sprengning i Forsvaret som offiser. Han sluttet i Forsvaret på 80-tallet.

Av dommen går det fram at han i denne tiden tok med seg ammunisjon, deriblant:

  • 45 håndgranater, hvorav 19 var splintgranater og 26 var sjokkgranater. Splintgranatene har en dødelig radius på 10-15 meter, ble det forklart i retten.
  • To røykbokser
  • Fire tåregassgranater
  • Ni sprengkörper, som er en type sprengladning
  • Seks anti-personellminer, som eksploderer ved at noen tråkker på dem
  • Flere kilo TNT og fenghetter for å antenne det
  • Over 1100 patroner
7,62-patroner fra beslaget.
7,62-patroner fra beslaget.
Ladning til anti-personellmine med tenning.
Ladning til anti-personellmine med tenning.

Ammunisjonen som han anskaffet i sin tid i Forsvaret, tok mannen med seg til på fly, mens eksplosivene ble fraktet fra Kirkenes til Fredrikstad med bil. Mengden av sprengstoff veide til sammen over 27 kilo.

Noe av ammunisjonen i beslaget skal han også ha tatt med seg fra sin tid i Heimvernet.

– Tiltalte brukte ikke noe av ammunisjonen eller sprengstoffet han hadde, men bare samlet det av egen samlerinteresse, står det i dommen.

Anti-personellminer fra beslaget i Fredrikstad.
Anti-personellminer fra beslaget i Fredrikstad.
Håndgranater med CS tåregass.
Håndgranater med CS tåregass.

Oppbevart hos foreldre og på lager

I dommen står det at mannen først oppbevarte maskingeværet, sprengstoffet og ammunisjonen i et uthus hos sine foreldre uten at de visste det. Siden ble det flyttet til et lager der det til slutt ble oppdaget i februar 2020.

Lokalet var brukt som kombinert verksted og kontorlokale.

– Det var ellers lite kontroll med hvem som gikk ut og inn av lageret, og tiltalte forklarte selv at hvem som helst kunne komme seg inn på lageret på dagtid ettersom lagerdøren pleide å stå åpen også når de ansatte hadde lunsj, står det i dommen.

Videre er det beskrevet at tiltalte plasserte materiellet i fire stålkasser midt i lagerbygget på en hylle omtrent 1,5 meter over gulvet. Tre av kassene var låst med hengelås, mens den siste var ulåst.

Tiltalte lot kassene ligge på lageret uten å tenke noe særlig over at det var lagret der, og han sjekket heller ikke kassene med jevne mellomrom, står det i dommen. Tennmekanismene til granatene og minene var demontert, det samme var maskingeværet.

Det vises til flere risikoelementer, deriblant at et vitne forklarte at det tidligere hadde vært innbrudd i lokalet og at materiellet ville utgjøre stor fare dersom det skulle brenne i lokalet.