– Ikke redd for å være den «store, stygge ulven»

​15 prosent. Det er målet FNs generalsekretær Antonio Gutteres har satt: Så mange kvinner skal FN ha blant observatører og stabsoffiserer i de 14 fredsbevarende operasjonene. I dag er mer enn halvparten av landene som stiller styrker, på «rød liste». Det betyr at de er et godt stykke unna å oppfylle kravet. Da står de også i fare for å miste stillinger. På lista er også flere vestlige land. Gulrot eller pisk, kaller Konradsen FNs tilnærming, som ble lansert i mars i fjor. Pedagogikken er enkel: Landene som stiller nok kvinner, belønnes. Landene som ikke gjør det, straffes. Da går stillingen til et land som kan stille kvinner i stedet. Å miste en stilling, svir. Det handler om prestisje og mulighet for innflytelse. 

– En av mine oppgaver er å ta stillingene. Høsten 2018 byttet vi ut omtrent 40, sier hun.

– Det er ikke bare min oppgave, men jeg har et spesielt fokus på dette. Å ta bort stillinger er politisk utfordrende. Det kan bety at ambassadører og andre offisielle kanaler kobles inn. Andre hensyn skal også telle, som geografisk balanse eller hvilken rolle landet spiller i en operasjon. 

– Så for enkelte militærrådgivere i FN er du «den store, stygge ulven»? 

– Ja, noen av dem ser bare ned når de møter meg. Jeg er ikke alltid like populær. Men jeg er ikke redd for å ta stillinger. Og jeg prøver å ha gode relasjoner med alle. Vi går i dialog med dem. I noen av landene er det kvinner som de kan velge. Da går det an å gjøre noe med det.

– Får landene advarsler først? 

– Landene har fått advarsler siden mars i fjor. Vi begynte ikke å ta stillinger før i oktober. 

– Hvordan reagerer landene? 

– De store landene protesterer ikke. De som reagerer sterkest, er de minste bidragsyterne. De er mer sårbare med tanke på å miste stillinger. 

– Men det er ikke avdelingen min som har bestemt at FN skal ha flere kvinner. Det har medlemslandene selv gjort. Og generalsekretæren sier det. Det er fint å jobbe for en generalsekretær som sier at noe av det viktigste han gjør, er å sikre bedre likestilling mellom kjønn og sørge for at kvinner og menn har like muligheter.

Det er ikke avdelingen min som har bestemt at FN skal ha flere kvinner. Det har medlemslandene selv gjort

Møt Jean-Pierre Lacroix, sjef for FNs fredsbevarende operasjoner. Han mener flere kvinner er det viktigste tiltaket for å bedre sikkerheten i FN-operasjoner.

Skuddhull i Liberia

For litt over to år siden tok logistikkoffiseren fra Jeløy med seg tre tenåringsjenter og dro til FN-jobb i New York. Det har gått over all forventning, sier hun. Jentene trives godt på Manhattan. Og jobben er veldig spennende, forklarer hun. Konradsen er en av to norske offiserer som jobber for FN i New York. Det første året fulgte hun operasjoner i Colombia, Liberia og Kypros. Nå jobber oberstløytnanten fra Luftforsvaret med lederstøtte – med spesielt ansvar for FNs kjønnssatsing. Men hun har opplevd mye annet også. To år på rad har hun fått lede utdelingen av Dag Hammarskjolds medaljeseremoni sammen med generalsekretæren. Der hedres alle dem som har mistet livet mens de har tjenestegjort for FN. Det har gjort inntrykk. For ei drøy uke siden var hun i Kenya for å se på opptrening før et FN-oppdrag. Og om et døgn skal hun til Sør-Korea for å holde foredrag i en internasjonal konferanse om fredsbevarende operasjoner.  

Konradsen viser frem selve sikkerhetsrådet. Og kunstverkene som fyller gangene i FN-hovedkvarteret. Det som betyr mest for henne, er et bilde fra Liberia. En mann skjuler seg bak en bil full av skuddhull. 

– Liberia var den første FN-konflikten jeg jobbet med.

– Derfor gjør dette bildet alltid litt ekstra inntrykk. Det viser alvoret i det FN er med på.

– Hvorfor trenger FN flere kvinner? 

– Fordi vi må snakke med alle. Det får du ikke gjort hvis du bare sender militære menn med store våpen. Svakheten i FN-systemet er at altfor få kvinner bidrar i felt. Det har FN innsett. Målet er bedre effekt i operasjonsområdet og mer fornuftig bruk av ressurser. Det vil gjøre FN i stand til å møte alle – også kvinner og barn – og dermed beskytte menneskene i de landene FN er, bedre. 

Kortere tjeneste og kvinner i par

Å ta stillinger er ett tiltak for å nå kravet om 15 prosent. Men FN har flere. De har utvidet gradspennet på stillinger. En kvinnelig offiser med lavere grad kan ha like relevant bakgrunn som en mann med høyere grad. Og så sier de at kvinner med barn under syv år kan få lov å være ute i seks måneder om gangen. I mange land er det uvanlig. 

– FN sier at tolv måneder gir bedre effekt enn seks, sier hun. 

– Men FN sier også at flere kvinner gir økt effekt. Noen land foretrekker å sende ut kvinner i par. Det sier vi ja til. Det skyldes behov for sikkerhet. FN har et dårlig rykte når det gjelder seksuell trakassering og overgrep. I tillegg har vi sørget for at noen kursplasser øremerkes kvinner. Hvorfor? Fordi landene selv nominerer. Da ser vi at de nesten bare velger menn. 

– Hvorfor? 

– Fordi flere av de store FN-bidragsyterne har historisk og helt fram til nå hatt en veldig liten base av kvinner. 

Flere av de store FN-bidragsyterne har historisk og helt fram til nå hatt en veldig liten base av kvinner

Flere kvinnelige stabsoffiserer og observatører er én ting. Flere kvinnelige FN-soldater en annen. I FNs operasjoner er drøyt 90 000 uniformert. 80 000 kommer fra Forsvaret. 10 000 er fra Politiet. 3,5 prosent er kvinner. FN-målet er 6,5 prosent i 2020. For å komme dit, må FN få 2000 flere kvinner. 

– Snart kommer FN til å stille krav om felles team med kvinner og menn i operasjoner.

– Det høres ut som noe Nato har gjort lenge? 

– Utfordringen i FN er at flere av de største bidragsyterne har få kvinner. Da tar slike endringer tid.

– Tragisk

I 2017 døde 56 FN-soldater og militære observatører under angrep eller i kamphandlinger. I 2018 var det 27.

– Vi er langt unna, men vi jobber jo med konfliktområdene. Vi jobber også opp mot landene som sender soldater.

Hun kaller dødsfallene tragiske. 

– Jeg leser FNs nyhetsutsending hver dag. Og det er bare en brøkdel av det som skjer i verden, som kommer frem i norske medier. Det forstår jeg ikke. Men det gjør jobben her i FN ekstra motiverende, sier hun.

Det er bare en brøkdel av det som skjer i verden, som kommer frem i norske medier. Det forstår jeg ikke

– Vi skal sørge for best mulig soldater til FN. Og det er klart vi blir berørt. Før jul leste jeg avskjedstalen til Jan Egeland i Syria. Da begynte jeg å grine. Det er så mange områder hvor folk flest ikke forstår hvor vanskelig og farlig ting er.

***