Nyheter

Russiske raketter inneholder vestlige deler
Det russiske angrepet på et barnesykehus i Kyiv er et godt eksempel på hvor godt den russiske forsvarsindustrien omgår vestlige sanksjoner.
Krysserraketten Kh-101 som ble skutt mot barnesykehuset, tok livet av to personer og ødela en stor del av bygningene i nærheten. Sykehuset behandlet 600 barn. Raketten er avhengig av vestlige komponenter. Den skytes ut fra fly og er 7,45 meter lang.
I forrige uke opplyste Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at Russland på få dager har brukt mer enn 700 retningsstyrte bomber, over 170 angrepsdroner og nesten 80 raketter mot Ukraina.
– Åttedoblet produksjon
Vestlige militære har for lengst sluttet å si at kapasiteten i russisk forsvarsindustri ikke er stor nok til å fortsette krigen i Ukraina.
Uten å oppgi kilder rapporterer Financial Times at russerne nå produserer åtte ganger flere Kh-101-raketter enn før invasjonen i Ukraina.
Nyhetsbyrået AFP har snakket med flere eksperter. De kan ikke bekrefte at produksjonen er åtte ganger høyere, men alle viser til at Russland har økt kapasiteten til å produsere krysserrakettene.
Tror Russland når 1.000 raketter neste år
– Jeg tror at de reelle tallene er høyere. Ukrainske kilder hevdet i april at den månedlige produksjonen ligger på rundt 40 Kh-101. Det er langt flere enn de 56 som ble produsert i hele 2021, sier eksiløkonomen Vladislav Inozemtsev.
Han anslår at Russland kommer til å produsere 700–750 Kh-101-raketter i år, og at produksjonen øker til over 1.000 neste år.
Avhengig av vestlige komponenter
Men: Produksjonen er avhengig av komponenter fra land som støtter Ukraina og har innført sanksjoner mot Russland.
Amerikanskproduserte AMD-minnekort, mikrokretser fra Texas Instruments og nederlandskproduserte Nexperia-bufferbrikker er alle blitt funnet i ruinene etter russiske rakettangrep, ifølge det offisielle ukrainske nettstedet war-sanctions.gur.gov.ua.
– Ikke alle av de elektroniske komponentene i russiske raketter er militære hemmeligheter. Mange, om ikke de fleste, er forbruker- eller industrikomponenter. Disse er fortsatt tilgjengelig for Russland på verdensmarkedet, sier Pavel Luzin til AFP. Han er ekspert på russisk forsvarspolitikk.
Ifølge Luzin var det i tillegg store lagre av elektroniske komponenter i Russland før invasjonen i 2022.
Nye russiske forsyningslinjer
Med hjelp fra vennligsinnede land har Russland etablert handelsselskaper og viser ingen tegn til svakhet i sine forsyningslinjer, ifølge en kilde fra dataindustrien.
– De viktigste utenlandske komponentene funnet etter Kh-101-angrep er kommersielt tilgjengelige amerikansk- eller taiwanskproduserte prosessorer. De er kjøpt av russiske handelsrepresentanter i russiske ambassader eller gjennom stråselskaper.
Vladislav Inozemtsev peker på at kineserne er en stor leverandør av produkter som både kan brukes militært og sivilt.

Mangedobler eksport til Russland
Russiskvennlige land har også blitt viktige brikker for Russland i jakten på rakettkomponenter.
– For eksempel økte importen av mikroelektronikk til Armenia med 500 prosent fra USA og 200 prosent fra EU i 2022. Mesteparten ble senere reeksportert til Russland, heter det i en rapport fra det britiske forskningsinstituttet Rusi.
Ifølge rapporten økte verdien av kasakhstansk elektronikkeksport til Russland fra 250.000 dollar i 2021 til 18 millioner dollar i 2022.
Sanksjoner mot produsentene usannsynlig
– Det er lite som kan bli gjort med denne strømmen, sier Vladislav Inozemtsev.
Det eneste effektive virkemiddelet ville vært å innføre sanksjoner mot vestlige produsenter av halvledere, mener han.
– Men slike tiltak er for smertefulle for de vestlige selskapene.