Mareritt og flashback: Psykisk helsekrise i vente for Ukrainas hjemvendte soldater

Søvn kaster Witalij Miskow rett ut i slagmarkens grusomheter. Han kan høre bombene falle, se for seg eksplosjonene. Han drømmer om febrilsk løping for å redde seg selv og andre. Marerittene er så levende og skremmende at han bønnfaller legen om hjelp.

– Veldig, veldig, veldig stressende, sier 45-åringen om marerittene som han bekjemper med bedøvelse og terapi på et psykiatrisk behandlingssenter for soldater utenfor Ukrainas hovedstad Kyiv.

Når freden til slutt vender tilbake til Ukraina kommer mange tusen soldater trolig til å vende hjem med samme lidelse som Miskow: posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Psykologer, krigsveteranarbeidere og andre jobber allerede for å stanse en psykisk helsekrise blant soldater og deres familier som lider under denne særlig grufulle, intense og knusende krigen. Det gjør også andre ekssoldater som har slitt med de samme symptomene, særlig mareritt og flashback.

Paranoid

Den tidligere fallskjermjegeren Maksym Pasitsjnyk sier livet i det sivile var «svært vanskelig» for ham etter å ha brukt mange år på å bekjempe prorussiske opprørere øst i Ukraina, og senere da Russland gikk til en full invasjon av Ukraina 24. februar. Mye eksponering til kamp, død og ødeleggelse etterlot 28-åringen med en lang rekke PTSD-symptomer. Han frykter at andre soldater og deres familier også lider.

Nyheter

Yevhen vender tilbake til behandlingssenter for tredje gang: – Jeg var den heldigste av oss

– Etterdønningene kommer først etterpå. Du får en konstant drønning i ørene, du må spy, du kommer hjem og har konstante endringer i blodtrykket. Du skjeller ut familiemedlemmer, barn, kona, sier han.

Han utdyper at man blir paranoid, overtenker situasjonen, og begynner å misbruke stoffer og alkohol.

– Man mister seg selv. Om man vil ha hjelp blir man stengt inne på et psykiatrisk sykehus og gjort til en grønnsak.

Ser friske ut utad

Pasitsjnyk var sist i kamp kort tid etter invasjonen begynte. Enheten hans ble sendt inn med helikopter på nattetid for å forsvare flystripa på Hostomel i Kyivs forsteder. Ildkampene og den lange marsjen tilbake til hovedstaden ødela beina hans fullstendig, og han ble dimittert.

Utad virker den muskuløse veteranen svært sunn og frisk. Men han advarer mot å skue soldater på hårene.

– Det ser ut som det går bra med dem, men det gjør ikke det.

Han er ikke bare redd for at traumatiserte soldater skal ta sitt eget liv. Pasitsjnyk frykter også at de kan rette våpenet mot andre og begå grufulle handlinger.

Én av fem

Den ansvarlige statsråden, Julija Laputina, sa allerede høsten 2021 at det var «stort behov» for psykologisk støtte til militære familier. Da hadde soldatene kjempet mot opprørere med russisk støtte øst i Ukraina siden 2014. Hun var særlig bekymret for at mange dro tilbake til små, ofte avsidesliggende landsbyer som ikke hadde psykolog.

Tall fra tidligere konflikter viser at om lag 20 prosent av soldatene som er i intense kamper i Ukraina kan utvikle PTSD, mener professor Neil Greenberg fra King's College i London. Selv var han sanitetsoffiser i det britiske militæret i 23 år, deriblant i Irak og Afghanistan, og han driver opplæring på nett for det ukrainske forsvaret.

Greenberg peker på at ukrainske soldater kjemper for å forsvare hjemmene sine. De har stor folkelig oppbakking, en klar og tydelig fiende, og tydelige mål. Samtidig er det flere ukjente faktorer: vinner Ukraina krigen? Blir de hjemvendte soldatene behandlet godt? Og hvordan går gjenoppbyggingen? Alt dette vil spille en rolle i spørsmålet om hvor ille soldatene får det psykisk.

Kronikk

Om teknologiangst og saniteten i Forsvaret

– Bestefar smilte aldri

Den ukrainske psykologen Andrij Omeltsjenko lærer opp frivillige til å rådgi soldater på området. I tillegg jobber han med å snakke med soldater i felten og fra kontoret sitt i Kyiv. Nylig fikk han en telefon fra en offiser på frontlinjen. Han fikk gjentatte panikkanfall etter å ha vært vitne til et russisk rakettangrep.

Russlands taktikk, med mye bruk av kraftig artilleri, er særlig ødeleggende for soldatenes psyke. Sosiale medier er også forstyrrende ettersom de viser soldatene at deres kjære lever relativt vanlige liv, mens de selv sliter i skyttergravene. Samtidig er det også de samme kjære som tar kontakt med Omeltsjenko for å høre hvordan de best kan forholde seg til soldatene som vender tilbake fra krigen. De er helt forandrede – fåmælte, fjerne, i sin egen verden, og konstant i beredskap. Selv opplevde Omeltsjenko dette med bestefaren, som hadde vendt hjem fra 2. verdenskrig.

– Bestefar smilte aldri, sier han.

Miskow og de andre veteranene på klinikken Skogslysningen benytter seg blant annet av legemidler, yoga, akupunktur og beroligende lyder for å kurere traumene. Miskow sier han er glad for å være i live. Samtidig gråter han når han snakker om et artilleriangrep som drepte flere venner.

– Jeg blir vant til det, men det er veldig, veldig vanskelig fortsatt. Om ikke man har vært her, forstår man ikke i det hele tatt.