Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Forsvarets forum skriver den 10.08.22 om FFI-rapporten hvor det fremgår at «vi ser symptomer på teknologiangst både på ledelsesnivå og i fagmiljøene» i saniteten i Forsvaret.
Dette er en viktig og god påpekning i lys av den samfunnsutviklingen vi i dag står overfor. FFI-rapporten vil bidra til et viktig fokus for saniteten i Forsvaret, og totalforsvaret. Svakheter i digital strategi er svært sentralt å ta tak i, men teknologiangsten på ledelsesnivå og i fagmiljøene må nyanseres noe.
Først og fremst for å anerkjenne de gode initiativene som er tatt. Det har de siste 10-15 årene blitt mer og mer åpenbart at vi står overfor en ny industriell revolusjon. Fra å snakke om den industrielle revolusjon har vi gått over til å se på denne som flere revolusjoner som går i bølger (Schumpeters Bølgeteori).
Fire revolusjoner
Schumpeter deler bølgene inn i fire industrielle revolusjoner, der han skisserer den første industrielle revolusjon fra omkring 1770-tallet med utviklingen av teknologiske innovasjoner som dampdrevne skip og tog, og dampdrevet produksjon. Den andre industrielle revolusjon fra rundt 1870-tallet kom som resultat av den teknologiske innovasjonen av elektrisiteten og mekanikk, med mulighetene dette gav for samfunnet. Den tredje industrielle revolusjon fra rundt 1970-tallet kjennetegnes av utviklingen av analog teknologi og fremveksten av ny informasjons-og kommunikasjonsteknologi og automatisering.
Den fjerde industrielle revolusjonen, også kalt Industri 4.0, bygger på digitaliseringen av alle samfunnsområder og karakteriseres av fremveksten av en rekke teknologier. Disse teknologiene blir stadig mer interoperatible (dvs. at de fungerer sammen). Teknologiene vi da snakker om er blant annet «tingenes internett» (IoT), 5G, Big Data, kunstig intelligens (AI), maskinlæring, plattformisering, Virtual Reality/Extended Reality (VR/XR) og blokkjede.
Disse teknologiene har hatt en rivende utvikling, og de siste årenes fremvekst hvor disse teknologiene har begynt å bli interoperatible medfører at samfunnet står overfor en digital transformasjon. Digital transformasjon defineres som en prosess der virksomhetene endrer hvordan de utfører oppgaver, og tenker nytt om hvordan løse samfunnsoppdraget bedre ved hjelp av teknologi.
Vi snakker om en radikal endring som treffer hele virksomheten, og som handler vel så mye om ledelse, kompetanse og kultur, som teknologi. Utviklingen dras mot å bedre tilfredsstille ulike behov hos individet, virksomheter og samfunnet gjennom kostnadseffektivitet, økt produktivitet og effektivisering, samt økt kvalitet og bærekraft.
Teknologiskribenten Kevin Kelly ser på teknologiutviklingen som en videreutvikling av den menneskelige evolusjon, en prosess han kaller teknium.
Behov for digital modenhet
Denne digitale transformasjonen er relevant å ta på alvor for alle individer, organisasjoner og samfunnsinstitusjoner, i alle ledd. Noe av forskningen på digital transformasjon viser at store og ambisiøse digitaliseringsprosjekter ofte kan bli kostbare og vanskelig å lykkes med. Mindre ambisiøse prosjekter, ofte i kjølvannet av de større ambisiøse prosjektene, kan gjerne være av stor betydning for bedriften.
Dette er noe man kan la seg inspirere av, uavhengig av hvem man er, hvor, eller på hvilket nivå man er i en organisasjon. Man kan raskt få angst av kompleksiteten i teknologiutvikling.
Samtidig er behovet for digital modenhet, som FFI så presist påpeker, ikke bare avhengig av avanserte teknologier og en god og ambisiøs digital strategi. Den handler også om kultur, og at alle tar ansvar ut ifra sine forutsetninger, på sitt nivå, for digital modning hos seg selv, og sine omgivelser. Det kan faktisk starte med noe så enkelt som å logge seg inn på en app, om det er der du er i din digitale utvikling.
I flere av underavdelingene i Forsvarets sanitet opplever vi at vi deltar aktivt i den digitale transformasjonen. I IMPS, bedre kjent som stressmestringstjenesten, har vi fokusert på innovasjon og digital utvikling i flere år, noe som har gjort at vi er blant de ledende aktørene i Norge innenfor vårt fagfelt (psykologi) når det kommer til bruk av enkelte teknologier.
Vi har plattformisert deler av vårt kliniske tilbud for økt effektivisering og tilgjengelighet, ved fleksibel bruk av sikre videoløsninger. Vi har gjennomført digitale familiesamlinger og midtveisevalueringer med styrker i utenlandstjeneste, ved å kombinere flere plattformtjenester og nye samarbeidsløsninger i egen organisasjon.
VR for stressmestring
Vi har etablert en Virtual Reality Lab hvor vi blant annet benytter VR-teknologi til kvalitetsforbedring og effektivisering av behandlingsmetoder. Vi har også igangsatt et forskningsprosjekt på behandling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) ved hjelp av VR- assistert eksponeringterapi. Vi har bistått Helseforetaket i Nord-Norge med å etablere sitt eget VR-prosjekt for PTSD i spesialisthelsetjenesten, og vi assisterer i dag Oslo Universitetssykehus i utviklingen av Norges første VR-behandling for personer med psykoselidelser og sosial angst (ref. FFI, og Totalforsvaret).
I vårt forebyggende arbeid har vi tenkt teknologiutvikling og fagutvikling integrert. Gjennom internasjonalt samarbeid med Walter Reed Army Institute of Research har vi utviklet en ny norsk modell for psykisk førstehjelp ved akutte stressreaksjoner, kalt ReSTART.
I forbindelse med utviklingen av ReSTART har vi samarbeidet med FSAN/M6 (avdeling for samband og informasjonssystemer). FSAN/M6 har i samarbeid med andre enheter i Forsvaret startet etablering og innføring av en felles digital læringsplattform i Forsvaret, på vegne av Forsvarsstaben. Videre har FSAN/M6 etablert et digitalt læringsstudio for FSAN på Sessvollmoen, som i kombinasjon med læringsplattformen tilrettelegger for brukervennlige løsninger for produksjon og publisering av alt fra e-læringskurs til digital kommunikasjon internt og eksternt, både for fagfolk og ledere.
I samarbeid med fagmiljøene utvikler de et e-læringskurs for TCCC, med tilhørende instruktørutdanninger. I samarbeid med FSAN/M6 bruker vi læringsplattformen, hvor vi har bygget en digitalisert instruktørutdanning for ReSTART. Kurs kan kjøres fra læringsplattformen med tilgang på kursmateriell, og QR-koder brukes til datainnsamling for evaluering og forskningsprosjekt knyttet til undervisningen.
Våre erfaringer med e-læring, læringsplattformer og VR gjør at vi nå ser på mulighetene for å bruke plattformbasert VR til trening i ReSTART. Vi ser på dette som en mulig pilot. Potensialet for VR brukt til læring er enormt. For eksempel til mental robusthetstrening.
Problem når man prøver å unngå angsten
Ingenting av dette er fullkomment eller ferdigutviklet. Alt har oppstått fra initiativer på nivåer fra vernepliktig til general, med fleksibelt samarbeid og støtte. Mye gjennom internasjonale samarbeid. Initiativ alene kan ikke sikre all nødvendig utvikling og drift. Det vil være behov for tydelige oppgaver og ansvarliggjøring.
Sikre rett kompetanse i rett stilling, og avsette investerings- og driftsmidler for å utnytte det mulighetsrommet digitale løsninger kan tilby. Men kulturen og teknologiangsten kan vi alle gjøre noe med. Hvis teknologiangst fungerer som annen angst, så er det ikke krise at angsten kommer. Problemet oppstår når angsten gjør at man begynner å unngå, og ikke forholder seg til det som skaper angsten.
Det er kanskje riktig å påpeke teknologiangst i saniteten i Forsvaret. Men vi er mange, på flere nivåer, som ikke har unngått, men heller forholdt oss til angsten, gjort noe med den, og av og til oppnådd resultater. Nettopp det er også vår anbefaling til alle og enhver som opplever en eller annen form for angst – forhold deg til den, gjør noe med den og oppnå resultater. Hvis alle tar ansvar ut fra sitt teknologiske kompetansenivå og eget nivå i organisasjonen, blir teknologiangsten mindre og kulturen modnes for digital transformasjon.
