Vil at Stortinget skal samtykke når Norge skal gå til krig

SV fremmer et forslag om at Stortinget skal samtykke om norsk deltagelse i krig eller ei. Det går frem av et grunnlovsforslag som onsdag ble oversendt til Stortinget. Det var Dagbladet som først omtalte saken.

I dag er det regjeringen som sitter med denne myndigheten alene.

At regjeringen ikke trenger å konferere eller be Stortinget om lov til å gå til krig, er hjemlet i Grunnloven § 25 som sier at kongen har høyeste befaling over rikets land- og sjømakt, samt § 26 som sier at kongen har rett til å sammenkalle tropper og begynne krig til landets forsvar. Når Grunnloven skriver at den utøvende makt ligger hos Kongen, betyr dette i dag regjeringen.

Skaper hemmelighold

SV skriver i lovforslaget at de mener dagens praksis er problematisk fordi det skaper unødvendig mye hemmelighold.

– I dag råder det hemmelighold om helt sentrale spørsmål knyttet til norsk krigsdeltakelse, blant annet knyttet til beslutningsgrunnlag, mulige innsigelser og fullstendige risikovurderinger, skriver SV.

Partiet trekker frem at Stortinget i praksis bare konsulteres gjennom lukkede møter i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen (DUUFK).

– At sentrale deler av beslutningsgrunnlaget er hemmelig, gjør at vilkårene for en opplyst, reell demokratisk debatt i og utenfor parlamentet blir svekket, skriver partiet videre.

SV har også trukket frem nabolandene Sverige og Danmark. I motsetning til Norge har regjeringene i både Sverige og Danmark en klart definert plikt til å innhente samtykke fra nasjonalforsamlingen, nettopp for å ivareta hensyn til kritisk åpenhet og legitimitet rundt beslutninger om deltakelse i krig, skriver SV.

Erfaringene etter Libya

Regjeringen mottok etter Libya-operasjonen i 2011 sterk kritikk for måten beslutningen ble tatt på. Aftenposten skriver i en lengre sak om hvordan Norge besluttet å gå til krig skjer via mobiltelefon.

Beslutningen 19. mars om å sende seks F-16 kampfly til krigen i Libya skjedde uten et eneste formelt møte i hverken regjeringen eller Stortinget, skriver avisen.

Den gang var det Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som satt i regjering.

Forsvarets forum snakket med den operative sjefen for pilotene som først ankom Libya, etter at rapporten ble lagt frem. Han snakket med Forsvarets forum fordi han mente at dersom utvalget hadde tatt seg bryet med å snakke med de på bakken, så ville de skjønt at det var mange tilfeldigheter som gjorde at det gikk så bra som det gjorde da norske styrker på rekordtid, satte kursen mot Libya den 21. mars 2011.

— Jeg hadde en må-liste og en bør-liste. Cirka en time før vi tok av var må-listen ferdig, fortalte Libya-piloten til Forsvarets forum.

Han er skjermet fra offentligheten – noe som betyr at vi ikke kan skrive navnet hans.

• Norge kunne for lite om landet de bombet, skrev Libya-utvalget i 2018. Les mer om rapporten i denne saken.

Fikk ros av utvalget

I Libya-utvalgets rapport som kom høsten 2018, ble evnen til å handle raskt imidlertid rost av utvalgets leder.

— Hvis man ikke fatter vedtak raskt kan det også gi skadevirkninger, utdypet utvalgets leder Jan Petersen.

Han la også til at tross svakheter i beslutningsprosessen hadde regjeringen loven på sin side da de fattet vedtaket. Han mener det er viktig at man kan bevare et system hvor man kan ta raske beslutninger når situasjonen krever det.

SV har også trukket frem Libya-utvalgets rapport. Den delen som omhandler de lovfestede rammene og gjeldende praksis for krigsvedtak.

«Utvalgets evaluering og den vedlagte utredningen viser at ordlyden i de to nevnte grunnlovsbestemmelsene reiser sammensatte tolkningsspørsmål, som kan skape tvil om innholdet i de konstitusjonelle rammene for norsk deltakelse i internasjonale operasjoner. Konstitusjonell praksis over flere tiår har ført til at Grunnlovens ordlyd på flere punkter ikke lenger gir et dekkende uttrykk for gjeldende rett».

SV mener at uklarheter i lovformuleringene kan så tvil om hva som faktisk er den grunnlovsmessige forankringen for norsk bruk av militærmakt.