Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den 1. januar 2016 satte Forsvaret i gang ny ordning for militært tilsatte (OMT) i Forsvaret. Nå går innføringen av ordningen mot slutten. Fra årsskiftet skal den være på plass. For noen ble innføringen av et spesialistkorps muligheten til å gjøre karriere i Forsvaret.
– Som grenader i Forsvaret får man i utgangspunktet kontrakt til man er 35 år (T-35). Det var noe som hang over meg. Jeg kunne få forlenget ytterligere tre år, men etter det var det vanskelig å se noen vei videre. Heldigvis hadde jeg en kompanisjef som oppfordret meg til å søke grunnleggende befalsutdanning, forteller Klovholt.
Stig Klovholt under befalsutdanningen i 2014.
Håndverk
Han ønsket å bli en av Hærens «håndverkere». En fagperson som utøver og har stor kunnskap om selve håndverket innen soldatyrket. Etter befalsutdanningen var det derfor naturlig å bli en del av spesialistkorpset.
– Jeg hadde nok aldri jobbet i Forsvaret i dag hvis det ikke hadde vært for muligheten til å bli spesialist og gå inn i OR-søylen. For min del kom OMT på et veldig heldig tidspunkt. Det var min mulighet til å fortsette i Forsvaret.
– Var det et alternativ for deg å ta krigsskole og bli offiser?
– Nei, det var ikke aktuelt å gå tilbake til skolebenken når jeg var i midten av 30-årene. Planen og ønsket mitt var å gjøre en horisontal karriere i Forsvaret.
Utfyller hverandre
Seks år senere sitter han i stillingen som stabssersjant (OR7) i Sanitetsbataljonen. Der fungerer han som kompanisjefens høyre hånd. De to skal utfylle hverandre, men ha ulikt fokus og arbeidsoppgaver.
– Det er fortsatt offiseren som er sjefen. Det skal vi som OR forholde oss til. På oppgavesiden er den vesentligste forskjellen at vi skal fokusere på det «nitty gritty». Alt småplukket tar jeg meg av. Så kan sjefen tenke på det overordnende.
– Har du noen eksempler?
Jeg er tettere på den enkelte soldat og pirker på utrustning og utstyr. Når vi skal gjennomføre en trening eller øvelse, så tar jeg hånd om detaljene.
Stig Klovholt, stabssersjant i Sanitetsbataljonen
– Jeg er tettere på den enkelte soldat og pirker på utrustning og utstyr. Når vi skal gjennomføre en trening eller øvelse, så tar jeg hånd om detaljene. Antall patroner som kompaniet trenger, det skal ikke min sjef måtte tenke på. Det er min oppgave.
– Føler du at samspillet mellom OF og OR er avklart på en god måte?
– Jeg føler vi har fått til en balansegang på kompaninivå. Det er fortsatt sånn at vi iblant tråkker litt i «hverandres bed» og løser hverandres oppgaver. Men det må det være aksept for, sier Klovholt.
Et annet løp
De har brukt mye tid på å finne ut hvordan vi skulle få de to søylene til å fungere sammen. Men fortsatt gjenstår en del diskusjoner og koordinering som skal til, før det går helt av seg selv.
– I min avdeling har vi pratet mye samme for å finne hva som er mitt bord og hans bord. Vi har kommet fram til en løsning som fungerer rimelig bra. Jeg er ti år eldre enn sjefen min og sitter på en annen erfaring enn han gjør, fordi jeg har gått et annet løp. Det nyttiggjør vi oss begge av.
– Hvordan opplever du mulighetene for karriereutvikling som spesialist?
– Jeg opplever at det åpner seg stadig flere muligheter. Det dukker opp flere stillinger som er mer siktet inn mot OR-søylen, blant annet i utenlandsoperasjoner. Men fortsatt henger det litt etter, sier Klovholt.
Fortsatt må flere offiserer bytte søyle og bli spesialister. Det har vært snakk om tvangskonvertering for dem som ikke gjør dette frivillig. Klovholt kjenner ikke til noen konkrete tilfeller i Sanitetsbataljonen.
– Jeg registrerer at det prates om i gangene. Innenfor mitt fagfelt er det fortsatt en pågående diskusjon om enkelte stillinger. Hvilken personellkategori tilhører en anestesisykepleier? Skal vedkommende være offiser eller spesialist?
– Jeg vet ikke hva konklusjonen er, og det har vært litt frem og tilbake. Min følelse er at det er en del ting hvor systemet ikke henger helt med.
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på tips@fofo.no.
