Slik var prosessen som ledet fram til Sjøforsvarets dyreste materiellanskaffelse

Tirsdag 23. mars la Forsvarsdepartementet ut en pressemelding om at Norge har inngått en ubåtkontrakt til 45 milliarder kroner. Det er verftet ThyssenKrupp Marine Systems som skal levere de nye ubåtene.

Ubåtklassen kalles 212 Common Design (CD) og ThyssenKrupp skal produsere to ubåter for Tyskland og fire til Norge. Disse skal erstatte de seks ubåtene i Ula-klassen, som ble faset inn i 1989–1992.

– Det er betryggende at det er verdens ledende produsent av konvensjonelle undervannsbåter som nå skal i gang med produsere arvtagerne til Ula-klassen, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i pressemeldingen.

Han legger til at ubåtkapasiteten vil være essensiell i arbeidet med å sikre Norges og Natos nordflanke. Samtidig oppnås det stordriftsfordeler ved å operere identiske fartøy i felleskap med Tyskland.

Den total kostnadsrammen er på 45 milliarder kroner. Før endelig kontrakt kan signeres, må tysk del av kontrakten til behandling og godkjenning i det tyske parlament.

Signering er planlagt til sommeren.

Fra seks til en leverandør

Dermed går et langt løp mot slutten for det som er den største materiellinvesteringen i Sjøforsvaret noensinne.

Det var innledningsvis mange som kjempet om å hale i land millardkontrakten for produksjon av nye ubåter til Forsvaret. Innledningsvis sto valget mellom seks ulike verft som Forsvaret innhentet informasjon fra.

I en pressemelding i april 2016 kunngjorde Forsvarsdepartementet at de ønsket å gå videre med kun to av disse, nemlig: Direction des Constructions Navales Services (DCNS) fra Frankrike og thyssenkrupp Marine Systems (TKMS) fra Tyskland.

– Frankrike og Tyskland er blant de største nasjonene i Europa. Et ubåtsamarbeid med en av disse vil sikre at Norge får de ubåtene som vi trenger, samtidig som vi bidrar til Smart Defence og et mer effektivt materiellsamarbeid i Nato, sa daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Samarbeid med Tyskland

I februar året etter kunngjorde Eriksen Søreide at regjeringen har valgt Tyskland som strategisk partner, og Norge skal sammen med den tyske anskaffelsesorganisasjonen kjøpe seks nye ubåter – to tyske og fire norske.

Samarbeidet omfatter utdanning, trening, drift, vedlikehold og understøttelse av de nye ubåtene.

– Ubåter er blant Forsvarets viktigste kapasiteter og har stor betydning for vår evne til å forsvare Norges maritime interesser. Det er viktig at vi nå har funnet en strategisk samarbeidspartner som vi kan bygge et omfattende og langsiktig samarbeid med, sa Eriksen Søreide i forbindelse med valget av tyske ubåter.

Seks ubåter av den norske Ula-klassen skal erstattes av fire ubåter av 212A-klassen, som har betegnelsen 212 CD (Common Design)

I 2017 var Forsvarets forum med ombord i en tysk ubåt av 212A-klassen. Se video her:

Møtte ikke kravene

Det første tilbudet fra Thyssen Krupp Marine Systems ble overlevert de norske og tyske anskaffelsesorganisasjonene i oktober 2018. Etter at dette ble avvist sendte Thyssen Krupp et nytt tilbud i slutten av juli 2019. Et revidert tilbud kom på bordet februar 2020.

Mandag 27. april kom Forsvarsdepartementet med en pressemelding om at forhandlingene om nye ubåter var i gang - med utgangspunkt i det siste tilbudet.

– Det er en stor og kompleks kontrakt som skal tegnes, hvor en stor del av fellesskapets ressurser blir brukt. Det er derfor viktig å bruke tid som nødvendig for å sikre en solid kontrakt som gir en god ubåt begge nasjonene blir fornøyd med, skrev departementet i pressemeldingen.

Første ubåt i 2029

Ula-klassen er planlagt redusert fra seks til fire fartøyer fra 2022 for å sikre operative ubåter frem til de nye kan overta. I mellomtiden levetidsforlenges et antall av dagens ubåter.

I oktober 2020 sa sjef for ubåtvåpenet på Haakonsvern, Kjell Knut Aabrek at med de siste års oppdateringer og oppgraderinger, er Ula-klassen innen flere områder bedre enn noen gang før, og vil være en relevant strategisk kapasitet inntil de blir erstattet.

Selv om det ble enighet om ubåt-kontrakten i mars 2021 må Sjøforsvaret fortsatt vente mot slutten av tiåret før de kan ta i bruk den nye ubåtklassen 212 Common Design.

– Dette er et stort prosjekt, på størrelse med kampflykjøpet. Så det er ikke rart at det har tatt lang tid, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen da nyheten om kontrakts-enigheten ble presentert.

Les mer: Gamle ubåter må seile lenger.