STOCKHOLM: Norske politikere og forsvarstopper er ikke alene om å se det militære trusselbildet endre seg parallelt med klimaendringene. De støttes av topp-politikere i nabolandene Sverige, Danmark og Finland.
Sveriges forsvarsminister Peter Hultqvist roper et varsko om at klimaendringene skaper en helt ny situasjon, «framför allt i Arktisregionen». Hultqvist sa det på et nordisk møte i Stockholm forrige uke, men var ikke mer konkret enn den korte konstateringen av at klimaendringene og den «militära spänningslägen» henger sammen.
Den sosialdemokratiske statsråden har her en alliert i sin politiske motstander, Moderaternas Hans Wallmark. Han har lang erfaring som utenriks- og forsvarspolitisk talsmann for svenske Høyre, og ville vært favoritt som forsvarsminister i en borgerlig regjering. Wallmark er også Riksdagens mest sentrale representant på den nordiske arenaen. Han understreker at Nordens sikkerhetspolitiske utfordring går helt fra Grønland, via Arktis og ned til Østersjøen.
SÅRBARE ATLANERHAVSKABLER
Wallmark mener det i aller høyeste grad er blitt mer relevant for de nordiske landene å tenke gjennom hvordan de sammen kan beskytte, forsvare og kontrollere områdene rundt Grønland, Island og Arktis.
– Det handler om teknikk for å lytte for å vite hva som rører på seg, sier han.
90 prosent av internett- og datatrafikken mellom Nord-Amerika og Europa går via kabler under Atlanterhavet.
– Sårbarheten og mistanken om at det utvikles nye fartøyer og annet som kan brukes for å klippe av eller forstyrre slike kabler øker. Den nordatlantiske dimensjonen, med beskyttelsen mellom Nord-Amerika og Europa, er svært viktig. Noe av det første jeg tror vil komme raskt opp i den politiske diskusjonen er beskyttelsen av kablene i Atlanterhavet, sier Wallmark.
Finlands mangeårige utenriksminister Erkki Tuomioja ser også koblingen av overvåking og klimaendringer i Arktis. - Det blir mer behov for sjøredningsvirksomhet, og det har i første rekke militæret ansvar for, sier den sosialdemokratiske veteranen.
Bertel Haarder har vært alt bortsett fra statsminister i dansk politikk. Han har en ekstrem maratonkarriere: ble statsråd første gang i 1982, og gikk av siste gang i 2016. Han poengterer at Arktis er et militært tomrom som Russland gjerne vil fylle.
– Arktis er blitt et langt viktigere område med et potensiale for konflikter, i tillegg til mulighetene for bedre transport, sier Haarder.
RUSSISKE ATOMUBÅTER
Både danske Haarder og svenske Wallmark kan konkurrere om tittelen Mr. Norden. Begge viser overfor Forsvarets forum til russernes store øvelse med atomubåter i det nordlige Atlanterhavet og norskekysten.
Forsker om ubåtoperasjon:
– En slags «ikke kødd med oss»
– Så kan vi snakke så mye vi vil om at Norden skal være et lavspenningsområde, men det må jo to parter til for å gjøre Norden til et lavspenningsområde. Hvis den ene parten gjør Norden til et høyspentområde, så er det naivt å bare la det skje. Derfor er det nordiske forsvarssamarbeidet så viktig, sier Haarder.
FYLLER TOMROMMET
En konsekvens av klimaendringene er at forholdene legges til rette for økt trafikk i Nordvest-passasjen. Derfor er Kina blitt en stadig mer aktiv aktør i disse områdene. I 2013 vant kinesernes frem med sin flerårige kamp for observatørstatus i Arktisk råd.
Kina er aktiv blant annet på Grønland. Kineserne er svært interesserte i issmeltingen som åpner nye muligheter for utvinning av mineraler til bruk i elektronisk utstyr, blant annet ørsmå komponenter i mobiltelefoner.
Hans Wallmark svarer et klart «ja» på spørsmål om han ser mulige nye trusler fra både Kina og Russland i kjølvannet av klimaendringene.
– Om Norden, EU og Nord-Amerika forlater et tomrom, da blir det fylt. Og da fylles det av Russland og Kina, sier Wallmark.
RUSSLANDs fingre
Sosialdemokraten Erkki Tuomioja mener derimot at amerikanerne ikke er særlig urolig for russernes aktiviteter i Arktis.
– Det er fordi russerne driver med omtrent det samme som amerikanerne gjør i sine egne arktiske områder. Jeg ser ikke noen kapprustning i Arktis. Men det er klart at interessen for de arktiske områdene øker overalt. Kina er nå den største aktøren som vil være med, sier Tuomioja.
– Er Kina en større trussel enn Russland?
– Kina ligger lengre bort, men har arktiske interesser i Nordvestpassasjen.
– Har kineserne også militære interesser i Arktis?
– Kina har globale ambisjoner. Det er jo klart. Men de har et langtidsperspektiv. Jeg tror Kina anser at de har like stor rett som andre stormakter til å ivareta sine interesser i alle verdens områder. De vil ikke la USA og Russland få være alene om det. Men kinesiske militærinteresser i Arktis er ikke noe aktuelt spørsmål, og jeg håper det aldri blir det heller, sier Erkki Tuomioja.
Haarder mener russerne er en like stor trussel i Østersjøen som i Arktis.
– Sverige har remilitarisert Gotland, og det med god grunn. Fordi det ikke måtte være et militært tomrom som kunne friste russerne. Putin har jo ikke en plan for hvordan han kan underlegge seg verden, men er det et sted han kan få fingeren inn, så stikker han fingere.
Nysgjerrig på Kina? Hør sjefen for sjøforsvaret og Forklart-programlederen snakke om den kinesiske militærmakten i denne episoden av Krig & Sånn:
