STOCKHOLM: Solberg reiser hjem fra Nordisk Råds sesjon i Stockholm i dag. Hun ønsker ikke å være detaljert om når hun ble informert om det VG i går omtalte som «en massiv ubåt-operasjon i Barentshavet, Norskehavet og det nordlige Atlanterhavet».
– Vi er jo informert av e-tjenesten om den operasjonen som pågår, sier Solberg til Forsvarets forum.
Statsministeren poengterer at Norge har sagt at landet skal være Natos øyne og ører i nord, og følge med på hva som skjer.
– Dette viser bare at russerne har store kapasiteter, ikke minst til sjøs. Og så vet vi hvor viktig det er for russerne å sikre sjøveien inn mot Murmansk. Det dreier seg om store deler av norskekysten.
– Øver på taktikk
– Hvorfor tror du russerne driver på med disse operasjonene?
– De øver på ulike taktiske ting og hører på hva som er på bunnen. De er selvsagt også interessert i sjekke hvor mye vi klarer å følge med på. Det er jo det vanlige: Ser de oss? Eller ser de oss ikke? Hva kan vi operere med? Russerne viser også makt. De viser potensial og makt, sier Solberg.
– Skremmer det?
– Nei, det skremmer ikke, fordi det ikke er nytt at de har så stor kapasitet. Men det er stort, og det er stort ikke minst i lys av den store øvelsen russerne hadde med overflatefartøy for ikke lang tid tilbake.
– Er det viktig å skremme russerne tilbake?
– Vi skremmer ikke russerne. Vi er opptatt av å være forutsigbare. Men vi er også opptatt av å ha en terskel for et eventuelt angrep mot Norge, og for å kunne sørge for at vi kan ha tid til å vente til vi får hjelp fra allierte styrker, sier Solberg.
Les også: Forsker om ubåtoperasjonen: – Et slags «ikke kødd med oss».
RUSSERNES HISTORIEFORTELLING
Finland og Sverige er ikke medlem av Nato, men har et stadig tettere samarbeid med den vestlige forsvarsalliansen. Det irriterer russerne. Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu kaller det en skjerpet militærpolitisk situasjon i vestlig retning, og har sagt at det er med på å tilspisse den sikkerhetspolitiske situasjonen.
Solberg svarer ikke direkte på om hun ser en fare ved å vise muskler for å avskrekke, hvis det også kan eskalere konfliktnivået. Hun svarer heller slik:
– Vi må passe på at vi ikke tar russernes historiefortelling for gitt. Det er litt for mange som gjør det for øyeblikket.
– Hva mener du med det?
– Man skylder på andres eskalering når man ser den store økningen som har vært. Jeg tenker ikke minst på det bildet som tross alt har vært de siste årene, med et mye mer selvbevisst Russland, som er opptatt av Russlands interesser alle steder. De har tydelig hatt høyere aktivitet i luftrommet overfor Finland og Sverige. Så det er jo ikke sånn at russerne reagerer i en respons på våre land. Vi reagerer som en respons på det russerne har gjort.
– Det er russernes skyld?
– Russerne har bygget opp en betydelig sterkere kapasitet de senere årene. De har tilfeldigvis også annektert Krim og sendt styrker inn over grensen til Ukraina og dermed bidratt til å gjøre forholdene vanskelige. Det har vært en aktivitet fra Russland som gjør at mange Nato-land de siste årene har vært opptatt av at vi skal vise at vi kan forsvare hele alliansen, sier Solberg.
Hun understreker at også under den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen var det et viktig mål for Norge, å bringe Nato mer hjem for å ha gode konsepter for forsvarsplanleggingen av såvel Norge som Baltikum.
– Nå ser vi ulike Nato-styrker tilstede i bl.a. Polen og på Baltikum. Det er også et svar på den uroen som flere Nato-land har følt: om det reelt er slik at artikkel 5 vil fungere i en gitt situasjon, sier den norske statsministeren.
Artikkel 5 er den mest sentrale av Natos 14 artikler. Den er en moderne utgave av de tre musketers motto «en for alle og alle for en». I artikkel 5 heter det at «... Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle…» Så hvis et Nato-land blir angrepet, skal de andre ile til for å være med på å slå tilbake angriperen.
ULIKE TRUSSELBILDER
Finlands president Sauli Niinistö inviterte i høst statsministrene, forsvarsministre og innenriksministre i Finland, Sverige og Nato-landet Norge til et uformelt møte om sikkerhetspolitikken. Ifølge Erna Solberg var det først og fremst et møte med utveksling av informasjon, uten at hun er svært konkret:
– Det handlet om ulike trusselbilder, både om nærområdene våre og trusselen mot Europa, flyktningestrømmer og utfordringene i Midtøsten. Og så var det veldig hyggelig. Det er en fin måte å ha en uformell diskusjon om disse spørsmålene, og en liten krepsemiddag.
– Skal dere møtes igjen?
– Det er ingen plan om å møtes igjen, men det er vel mer opp til presidenten å invitere igjen. Hvis han har lyst, avslutter Solberg.
