Nyheter

DELING: Vi må sørge for er at vi er raske med å dele kritisk informasjon, sier Erik Haugland.

NSM vil styrke cybersamarbeidet i Norden

Felles øvelser og raskere deling av kritisk informasjon var blant temaene som ble diskutert da nordiske cybersikkerhetstopper møttes i Oslo.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Hovedpunktene har dels vært å dele erfaringer og situasjonsforståelse sett fra de ulike landenes ståsted. Vi er i en spesiell tid, det er en krevende situasjon og det er alltid nyttig å diskutere og dele med hverandre hvordan vi opplever situasjonen, forteller Erik Haugland, leder for Nasjonalt cybersikkerhetssenter hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

17. januar hadde han møte med sine nordiske motstykker. Det er første gang siden før korona-pandemien at de møtes.

– Vi har diskutert og er veldig enige om å styrke det nordiske samarbeidet, sier Haugland.

– Hva kan det innebære?

– Det stilles store krav til oss som tjeneste å reagere raskt. Vi må sørge for er at vi er raske med å dele kritisk informasjon som også kan være relevant for andre land.

Les også: Nasjonal sikkerhetsmyndighet: – Tror vi er litt usynlige

Lang tid

Etatene som har ansvaret for cybersikkerhet er organisert forskjellig i de forskjellige land, og er underlagt ulike departementer. Likevel var det enighet om å arrangere felles nordiske øvelser.

– Vi ser at det er behov for felles øvelser. Vi er små land, som har mye av den samme situasjonen å forholde oss til, selv om vi kan være organisert annerledes, sier Haugland.

En utfordring for NSM er at norske virksomheter ikke alltid følger opp varslene de får.

– Vi er bekymret for at det tar uforholdsmessig lang tid fra sårbarheter blir varslet fra NSM til sårbarheter blir lukket. Det er en bekymring vi har, særlig i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i, påpeker Haugland.

Les også: Spionsjefen fra Rwanda ble funnet død i Sør-Afrika

Færre lykkes

Haugland ønsker ikke å gi noen konkrete eksempler på aktivitet mot Norge i etterkant av Russlands invasjon Ukraina i fjor, og henviser til Etterretningstjenesten og PST. Men han sier at folk ser ut til å være mer oppmerksomme på faren enn tidligere.

– Det vi merker er at det er lavere terskel for å varsle, sier han.

Selv om det har vært en økning i antall forsøk på datainnbrudd, var det færre som lykkes i fjor enn tidligere.

– 2019-2021 var det en tredobling av hendelser, mens i 2022 ser vi at det er en økning i antall forsøk på kompromittering, men en nedgang i antall vellykkede kompromitteringer, sier Haugland.

Selv om det er en stund siden sist de nordiske cybersikkerhetstoppene møttes, blir det kanskje ikke like lenge til neste gang.

– Tiden vi er i har vist hvor viktig det er å ha slikt tillitsbasert samarbeid, sier Haugland.

Powered by Labrador CMS