Fra hastesak til finsk og svensk hvilestol på Natos forværelse

I går brølte to Jas Gripen jagerfly fra seg over Visby flere ganger. De fortalte med sin særegne utestemme at sikkerhetssituasjonen for Sverige er endret.

Statsminister Magdalena Andersson sa til Forsvarets forum i går at det kan gå et helt år frem i tid før Sveriges Nato-medlemskap er klubbet og blitt en realitet. Moderaternas partileder Ulf Kristersson løfter i dag ikke en finger for å kritisere sin hovedmotstander i denne saken.

Nyheter

Statsminister Andersson til Forsvarets forum: —Det kan ta ett år før Sverige er Nato-medlem

—Jeg har ingen tidstabell for søknaden om Nato-medlemskap, men det kommer til å ta tid. Det var vi innstilt på også i den innledende fasen. Det er ikke noe som sjokkerer noen. Det er en prosess der tretti land skal godkjenne både Sverige og Finlands søknader, sier Kristersson til Forsvarets forum.

Raskere uten kurderklister?

En av Moderaternas ledende politikere sier anonymt at en Kristersson-regjering vil kunne føre Sverige og Finland noe raskere helt inn til Nato-medlemskapet. Begrunnelsen for å tro det er at de borgerlige partiene ikke har den for Tyrkia irriterende tilknytningen til kurdiske organisasjoner som Socialdemokraterna har.

Snart er det bare to måneder igjen til svenskene skal stemme inn 349 representanter for en ny fire-års periode i Riksdagen. Tonen er generelt skjerpet, men Kristersson selv demper betydningen for tempoet i Nato-prosessen om det er han eller Andersson som er statsminister.

— Nei, vi samarbeider i denne saken. Det har vi gjort hittil og det kommer vi til å gjøre uavhengig av om jeg er statsminister eller ikke etter valget. Det samarbeidet setter jeg stor pris på. Et slikt spørsmål om nasjonal sikkerhet legger jeg utenfor den vanlige partipolitikken.

— Så du som statsminister vil ikke være i stand til å få til en raskere prosess enn Andersson som har Socialdemokraternas kobling til bred kurderstøtte i bagasjen?

— Det er veldig vanskelig å vite, men vi gjør nå alt vi kan for å lede Sverige inn i Nato så fort som mulig, svarer Kristersson.

Nordisk arbeidsdeling

Med alle de fem nordiske landene som Nato-medlemmer vil beholdningen av militær kapasitet bli regnet på en ny måte. Sverige er for eksempel en stor jagerflyprodusent og Finland har en stor hær.

De vi har snakket med under Almedalsveckan på Gotland ser likevel ikke for seg at landene vil rendyrke sine spesialiteter i de forskjellige våpengrenene. Kanskje blir det nesten tvert om:

—Hvis du legger sammen antall jagerfly i Finland, Sverige, Norge og Danmark kommer vi til å ha nesten 300 til sammen. Ser vi disse flyene under ett, vil vi ha en fantastisk forsvarsevne i luften. Tilsvarende kan vi også ha det til sjøs, sier tidligere forsvarsminister i Finland, Stefan Wallin.

Han har også vært partileder i Svenska folkpartiet og er mangeårig tilhenger av finsk Nato-medlemskap. Finnene vet godt at de har et sterkt kandidatur til å få Nato-medlemskap.

— Så får vi se hvilke krav Nato vil stille til de nordiske land som en helhet, sier forsvarsattaché Joakim Salonen ved Finlands ambassade i Stockholm.

Finske ubåter og danske Bornholm

Etter 2. verdenskrig inngikk Sovjetunionen og Finland en avtale som blant annet sa at det finske forsvaret ikke skulle ha ubåter. Sovjetrusserne ville ikke bli stengt inne i Finskebukta flere ganger. Det skjedde under krigen, og den erfaringen bidro til okkupasjonen av Estland, Latvia og Litauen.

— Vi kommer ikke til å kjøpe ubåter, men kanskje ha et forsvarssamarbeid. Det kan være å dele signaler fra informasjon eller spaning av informasjon mellom land, sier Salonen.

— Kan det skape konflikt med russerne ut fra avtalen dere inngikk etter krigen?

— Det kan det alltid være. Men hender det? Det tror jeg er usannsynlig.

— Russland viser til en annen avtale etter krigen i sitt krav om at bare dansk militært personell skal kunne være på Bornholm. Er den dansk-russiske noten fra 1946 en avtale som kan sammenlignes med den russiske ubåtnekten overfor Finland?

— Det er ikke noe jeg vil kommentere. Jeg har ikke noe med det å gjøre.

— Men det er et godt spørsmål.

— Ja, svarer den finske forsvarsattaschéen kort.

Bruker Putin mot hverandre

De to svenske statsministerkandidatene slår hverandre nå i hodet med Putin- argumenter på en ny måte. Søndag kveld viste statsminister Magdalena Andersson til at Russlands krig mot Ukraina får nye konsekvenser globalt:

— Putin-prisene slår hardt mot verden, og de slår hardt mot Sverige. Pengene på matkontoen strekker plutselig ikke til, sa sosialdemokratenes leder. Andersson lovet at hun både kan og skal «bedrive en økonomisk politikk for å lindre Putin-prisenes konsekvenser».

—Så lenge jeg er statsminister kommer vi til å lindre konsekvensene av Putin-prisene, men aldri med en ansvarsløs overbudspolitikk, sa Andersson.

Ulf Kristersson varsler et lommebokvalg 11. september. Han sa i sin tale i går at venstresiden «skylder på Putin-priser, men skjuler hva de selv har gjort».

Kristersson er enig i at krigen påvirker inflasjonen.

— Men det var ikke Putin som sørget for at Sverige hadde verdens dyreste diesel allerede før invasjonen av Ukraina. Det var ikke Putin som nedla fullt fungerende svensk kjernekraft. Det var heller ikke Putin som dannet regjering med Miljøpartiet og økte 46 skatter på åtte år, sa Ulf Kristersson i sin Almedalstale mandag.

Etterspill for Linde

Utenriksminister Ann Linde ble i går anmeldt til den svenske Riksdagens svar på Stortingets kontroll-og konstitusjonskomité. Bakgrunnen var blant annet at Linde for en uke siden inngikk intensjonsavtalen på veien mot Nato-medlemskap.

Avtalen ble undertegnet sammen med Lindes finske og tyrkiske kolleger.

Det er der og da det skal ha blitt åpnet for svensk våpeneksport til Tyrkia. Det vil glede Erdogan, og samtidig frustrere nøkkelrepresentanten for Andersson- regjeringen: den uavhengige sosialistiske representanten Amineh Kakabeveh, som står bak den politiske anmeldelsen av Linde.

Dermed får avtalen mellom Tyrkia, Sverige og Finland et etterspill i den svenske Riksdagen. Dit skal ikke Kakabaveh returnere etter høstens valg. Det vil derimot Magdalena Andersson, og da igjen som statsminister.