Norsk byks mot toprosentmålet

Dermed er Norge tilsynelatende et godt stykke nærmere det såkalte «toprosentmålet» fra Nato, om at medlemslandene skal bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvarsutgifter.

– Er disse to tallene (1,74 prosent i mai og 1,43 prosent i februar) sammenlignbare?

– Tallene er sammenlignbare ettersom metoden for utregning er lik. Innholdet i grunnlaget har imidlertid endret seg. Ulikheten mellom tallene består i at det nå i mai er lagt til grunn nyere BNP-anslag samt forslag til revidert budsjett, som blant annet inneholder midler knyttet til Nansen-programmet, skriver statssekretær Anne Marie Aanerud i en e-post til Forsvarets forum.

Nansen-programmet er Norges støttepakke til Ukraina, og innebærer at Norge gir 75 milliard eller 7,5 milliarder euro over fem år, fra 2023 til 2027.

Det ferskeste tallet fra forsvarsminister Bjørn Arild Gram kommer i et brev til Stortinget, der han svarer representant Ine Eriksen Søreide (H). Hun etterspurte et anslag på forsvarsutgifter som regnes inn under Nato-definisjonen for 2023, etter at revidert nasjonalbudsjett er lagt frem.

Gram svarer henne at regjeringen anslår å bruke i underkant av 89,7 milliarder kroner på forsvarsutgifter i år, noe som med dagens prognoser utgjør 1,74 prosent av brutto nasjonalprodukt.

I februar informerte Gram om at forsvarsutgiftene måtte være 32 milliarder høyere dersom de skulle ha utgjort 2 prosent av BNP. Det gapet er nå kraftig minket.

– Avstanden opp til 2 prosent av BNP kan med dagens BNP-anslag for 2023 og forslag til revidert budsjett anslås til i overkant av 13 milliarder kroner, skriver statssekretær Aanerud.

Tidligere i mai, og dagen før Forsvarskommisjonen la frem sin rapport om råd for forsvarspolitiske veivalg de neste 10-20 årene, kunngjorde regjeringen at den vil jobbe for å nå toprosentmålet i 2026. For å få til det, trengs en budsjettøkning på 3,8 milliarder per år eller elleve milliarder ekstra i forhold til i dag.