Morgendrillen
Fra hun var tenåring har hun hatt en ukuelig tro på egen styrke og skryter jevnlig av at hun en gang tok mange hang ups
Ellers anser generaladvokat Sigrid det å beine etter et barn på ponni og tiden på hesteryggen som dugelig nok trening.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.
– Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?
– Jeg står opp for sent. Hver dag starter med at jeg forbanner å ha lagt meg for sent kvelden før, og lover meg selv å legge meg kl. 2130 neste kveld. Jeg står opp med bena først og fletter det bustete håret mitt uten å gre det.
– Hva er det første du gjør?
– Jeg vekker guttungen og forteller ham at vi har det travelt, samtidig som jeg unnlater å innrømme at hastverket skyldes den trøtte moren hans. Jeg leser litt nyheter og innbiller meg at det er vel anvendt tid samtidig som jeg summerer opp hva jeg har å gjøre den dagen – før jeg steker pannekaker til frokost, lager matpakke og pakker skolesekk. Innimellom der forer jeg hestene bak huset og subber inn igjen på kjøkkenet med (mer) høy i hår og sko.
– Når starter arbeidet?
– Det starter også alltid litt senere enn ambisjonsnivået. Jeg er ganske god til å jobbe om kveldene, og ganske dårlig til å overholde normal arbeidstid. Arbeid og fritid har alltid smeltet sammen hos meg.
– Pensko eller feltstøvler?
– Begge deler. Jeg er veldig glad i høyhælte sko. De hjelper nesten på ethvert antrekk. I tillegg liker jeg følelsen av å komme litt opp i høyden. Jeg er sivil og har derfor ikke feltstøvler til uniform. Jeg har et par feltstøvler etter gjesteopptredener i uniform, og de er jeg veldig glad i. Jeg rir med dem hele vinteren – med Forsvarets ullsokker. De merkene på støvlene som vel skal passe til skibindinger (?) passer perfekt inn i stigbøylen, også får jeg plass til chaps (skinngamasjer) utenpå.
– Pumpe jern eller løpe maraton?
– Ingen av delene. Jeg er ganske makelig anlagt og lite flink til å presse meg til å gjøre ting jeg ikke liker. Hvis jeg må velge skal jeg slett ikke løpe maraton. Jeg løper kun til toget eller for å holde tritt med et barn på en ponni. Jeg overbeviser meg selv jevnlig om at ridning er nok til å holde fettet unna og formen i orden, men det kan nok tenkes at jeg tar feil. Fra jeg var tenåring har hatt en ukuelig tro på egen styrke og skryter jevnlig av at jeg en gang tok mange hang ups. Nå klarer jeg ikke mer enn å løfte meg opp en eneste gang og lover meg selv innimellom at jeg skal trene litt mer styrke. Det går omtrent like bra med de ambisjonene som med ambisjonene om å legge seg 2130 neste kveld.
– Beste triks for velferd på øvelse?
– Min fartstid på øvelse ute i friluft kan telles i minutter og ikke dager, uker eller år. Jeg er ganske glad i komfort, og de minuttene jeg var på øvelse i friluft var jeg nok litt stri for omgivelsene. Jeg både fryser og er dårlig til å imot ordre uten å mukke. Jeg har deltatt en del på papirøvelser og har blitt veldig glad over eget rom og varm seng. For øvrig har jeg trivdes veldig godt på øvelse! Det har vært moro – og moro er (nesten) det viktigste på jobb.
– Rareste kulturkræsjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?
Heller ikke her kan jeg skryte på meg utstrakt erfaring med andre lands styrker på øvelse, men jeg har jo hatt ganske mye med andre lands styrker å gjøre. Jeg tror min mest skjellsettende erfaring var da jeg var ganske fersk i Forsvaret og vi bidro i et samarbeid om å styrke kunnskap om menneskerettighetene hos irakiske militære. På den tiden var det borgerkrig i Irak (rundt 2007) og de som kom hit hadde et par ukers pusterom i Norge fra stridighetene i hjemlandet. Vi hadde planlagt trening i å løse caser og så for oss gruppearbeid etter vår norske modell med meningsutveksling og refleksjon. Slik gikk det ikke. Deretter ble vi gjort oppmerksomme, på ganske høflig vis, at dette med menneskerettigheter var vel og bra, men fravær av vold var viktigst. Jeg husker jeg satt igjen med en flau smak av hvilket privilegium det er å ha tid og rom til å velte seg i rettighetsdiskusjoner. Etter det tror jeg også at forståelsen av hva retten til liv egentlig innebærer, ble mer klar for meg.
– Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?
En sulten person tror jeg. Jeg spiser ikke slike poser så ofte, og har en fornemmelse av at smaken av kondensert næring vokser i munnen. Når jeg tenker meg om, tror jeg det måtte blitt bestevenninnen min, Katinka. Det er altfor lenge siden vi har vært på tur. Når vi har vært på tur har vi ofte latt det gå sport i å spise lokal mat til vi ble kvalme. Da hadde det blitt gøy med den FR-posen.
– Smartklokke – yay or nay?
– Nay. Jeg er temmelig nevrotisk på enkelte områder, og stråling er et av dem. Dessuten blir jeg bare irritert over tanken på å få påminnelser om at jeg stresser for mye, sover for lite eller gymmer for lite.
– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?
– Vårt embete har lenge vært under utredning og hatt en uviss fremtid. Embetet har oppgaver for Forsvaret og oppgaver for påtalemyndigheten. Ved å være den militære påtalemyndighet skal Generaladvokatembetet bidra til å verne om Forsvarets virksomhet gjennom kriminalitetsbekjempelse og understøttelse av Forsvarets egen ordensmyndighet. Forsvarets militære sjefer velger i stor grad selv hvordan kommandomyndigheten brukes for å sørge for at regler for maktanvendelse etterleves, men Norge er folkerettslig forpliktet til å underlegge militærmakten et disiplinærsystem som kan håndheve brudd på krigføringsregler. Det betyr at brudd må håndheves, men hvordan vil avhenge av hva som er skjedd og hva som etter omstendighetene var rimelig å forvente av soldaten eller offiseren. Vårt embete skal arbeide for å støtte Forsvaret til å treffe riktige og hensiktsmessige reaksjoner. Vi besitter nisjekompetanse og vår utfordring – og målsetning – er å opprettholde både spesialisert og anvendelig rådgivning til støtte for Forsvaret.
– En utfordring for Forsvaret er etter mitt syn å klare å unngå rettsuvisshet i organisasjonen. Med dette sikter jeg til uvisshet blant militært personell om hvilket handlingsrom de har innenfor regelverket. Usikkerhet om hvilke høyre- og venstrebegrensninger som påhviler maktutøvelsen kan medføre ulik praksis, utrygghet i oppgaveutførelsen og unødig frykt for reaksjoner. I verste fall kan uvisshet om rettslige rammer for oppgaveutførelsen enten medføre at det brukes makt der det ikke er adgang til det, eller at en pålegger seg selv ubegrunnede restriksjoner der maktbruk egentlig er nødvendig.
