Nyheter:

KAN MISTE JOBBEN: Generaladvokat Sigrid Redse Johansen mener at det er på tide å legge ned hennes eget embetet.
KAN MISTE JOBBEN: Generaladvokat Sigrid Redse Johansen mener at det er på tide å legge ned hennes eget embetet.

Vil legge ned Generaladvokatembetet

Arbeidsgruppe foreslår å flytte oppgavene til Generaladvokatembetet over til Forsvaret og ordinær påtalemyndighet.

Publisert Sist oppdatert

Tirsdag 9. mars overleverte arbeidsgruppen for revisjon av disiplinærloven og lov om politimyndighet i Forsvaret sin rapport til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Arbeidsgruppen foreslår der å legge ned Generaladvokatembetet som etat.

– Utgangspunktet er ikke at Generaladvokatembetet ikke fungerer. Det vi sier er at oppgavene kan ivaretas av Forsvaret og den øvrige påtalemyndigheten, sier arbeidsgruppens leder og tidligere generaladvokat Lars Morten Bjørkholt.

En av årsakene er å sikre tilstrekkelig uavhengighet ved etterforskning av straffesaker.

LEDET UTVALGET: Lars Morten Bjørkholt, tidligere generaladvoktat.
LEDET UTVALGET: Lars Morten Bjørkholt, tidligere generaladvoktat.

– Ordningen i dag har en del svakheter. Blant annet er det ingen formell tilknytning mellom militære etterforskere og påtalemynbdigheten, sier Bjørkholt.

Arbeidsgruppen foreslår å legge straffesaker under Riksadvokaten og la Forsvaret ha ansvaret for disiplinærsaker.

Samle kompetansen

I årsrapport etter årsrapport har ulike generaladvokater redegjort for arbeidsoppgavene i embetet.

– Tidligere var det fryktelige mange straffesaker i Forsvaret, nå er det bare noen få, forklarer nåværende generaladvokat Sigrid Redse Johansen.

Med straffesaker sikter Redse Johansen til saker som omhandler brudd på militær straffelov. I 2020 falt det totalt seks dommer i militære straffesaker. Det samme som året før. Det betyr at mye av dagens arbeidsoppgaver går med på å fungere som rådgiver for militære sjefer i forbindelse med det såkalte sporvalget: om en sak skal refses for brudd på disiplinærloven eller om den skal håndteres som en straffesak hos ordinær påtalemyndighet for brudd på straffeloven.

I tillegg driver embetet kontroll med de refselsene som er gitt.

– Hvor vil din stilling havne da?

– Det er et spørsmål om hvor man finner igjen oppgavene sine, forklarer generaladvokaten.

Forsvaret i dag har også mange andre jurister, som jobber med blant annet folkeretten og andre juridiske spørsmål.

– Generaladvokatembetet har eksistert mye lengre enn juristtjenestene i Forsvaret, forklarer Redse Johansen.

Hun sier det vil være mange fordeler for fagfellesskapet ved å gjøre det på denne måten.

Les også: Flere refses for frivillig seksuell handling

Vil ha ny plikt

I tillegg til dette foreslår utvalget også å innføre en forelegningsplikt. Det innebærer at militære sjefer må melde fra til påtalemyndigheten hvis de har en sak som medfører straffeansvar.

I dag kan Forsvaret refse mindre alvorlige straffesaker dersom det er sannsynlig at de ikke ville blitt forfulgt av ordinær påtalemyndighet. I dagens lovverk står det i paragraf 15, tredje ledd at refsende sjefer bør forelegge saken for påtalemyndigeheten dersom man finner saken tvilsom. Altså dersom militære sjefer er usikre på om den skal refses eller straffeforfølges.

Dersom utvalgets forslag blir tatt til følge vil det bli en plikt å rådføre seg, og skal sikre at det ikke blir for milde reaksjoner, at det blir lik behandling i det sivile og det militære.

Dette er ifølge Bjørkholt spesielt relevant for dem som tjenestegjør i utlandet.

– Dette er en ganske unik ting. Det er ingen andre organisasjoner som har en slik plikt. Men de som tjenestegjør i Forsvaret er i en spesiell situasjon. De har rett til å ta liv, sier han.

Den tidligere generaladvokaten påpeker også at det er viktig at saker ikke blir holdt skjult på lokalt nivå.

Powered by Labrador CMS