– Er det greit å si at noen har «badetiss»?

Å tro at trakassering vil opphøre helt i Forsvaret, er naivt. I stedet må man lære seg verktøy for å håndtere situasjonene som oppstår, sier forsker Anja Sletteland.

Hun og kollega Hannah Helseth ga høsten 2018 ut boken Det jeg skulle sagt. Håndbok mot seksuell trakassering.

De ville rydde opp i samfunnsdebatten etter #metoo og gi konkrete svar på kompliserte spørsmål om mobbing og trakassering, med bakgrunn i forskning på temaet. Fokuset deres er særlig på arbeidsmiljø, fordi det da kan være ulike maktforhold som ytterligere forverrer.

Høsten 2018 ble de to forskerne hyret inn av Forsvaret til å undervise på krigsskolenivå om mobbing og seksuell trakassering. Nå inkluderer opplegget alle de tre krigsskolene, med to timers undervisning i august og så nye to timer i oktober.

– Vi ble advart om at vi kom til å møte motstand i Forsvaret mot å snakke om seksuell trakassering. Flere kilder har fortalt meg at i en periode etter #metoo ble det faktisk verre å håndtere problemstillingene i Forsvaret, sier Sletteland.

Kvinner som prøvde å sette grenser og si ifra om noe, skal ha blit møtt med «nå må du ikke komme her med de derre #metoo-greiene».

– Personer som opplever trakassering risikerer å bli stemplet som «lettkrenkede» hvis de tar til motmæle eller varsler. Men man er ikke et skjørt «snøfnugg» om man ikke vil finne seg i ting.

Les også: Spritserveringskutt og makkertjeneste hjem i seng. Forsvarets høgskole tar tak etter MOST-resultater.

Generasjonsforskjeller

Sletteland forteller at det er vanskelig å nå frem med budskapet hvis de bare skulle si «slutt å trakassere». Fordi, som de skriver i boken, er det mange ulike grader av trakassering - ikke minst «klønete», umoden atferd og kommentarer.

– Bevisstgjøring må til. Derfor snakker vi om konkrete eksempler og hvordan man bør gå frem for å komme seg ut av en uheldig situasjon og være bedre rustet en annen gang. Det gjelder alle parter.

– Jeg synes jeg har sett en tydelig utvikling i holdninger siden vi begynte å undervise i 2018 og at de yngste er mest åpen for å snakke rundt temaene trakassering og likestilling. Det er et skille mellom generasjonene.

MOST-undersøkelsen (mobbing og seksuell trakassering) ble nylig sendt ut for andre gang, og Forsvaret venter på svar fra ansatte og vernepliktige. 15. november er svarfristen. Hensikten med undersøkelsen er å få avdekket omfanget av hendelser med mobbing og seksuell trakassering, og å kartlegge hvor skoen trykker.

Misforstått humor

Sletteland sier det fortsatt er kvinner som er mest utsatt for seksuell trakassering, noe Forsvarets egen MOST-undersøkelse fra januar 2019 fastslo.

– Men menn i Forsvaret blir også utsatt for trakassering, hovedsakelig fra andre menn. Et eksempel vi diskuterte i undervisningen var at en kadett hadde fått høre fra sin overordnede at han hadde «badetiss» - mens han sto naken foran de andre kadettene, forteller hun.

– I en slik situasjon er solidaritet med hverandre i gruppen avgjørende. Den overordnede burde ikke sagt det han sa, men gruppen kan støtte personen som er utsatt verbalt, for eksempel ved å «ta humoren tilbake» og føre fokuset bort fra den som ydmykes.

Sletteland sier trakassering, bevisst eller ubevisst, ofte forekommer innpakket i misforstått «humor». Slik saker i politiet nylig har vist.

Forskere har funnet likhetstrekk mellom kulturen i politiet og Forsvaret.

Funn fra de samme forskerne, Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas, i Forsvaret, viser at trakasserende humor starter hos befalet.

– Humor er dessverre et utrolig effektivt våpen. For den som blir rammet er det ofte vanskelig å ta til motmæle - da risikerer man å bli stemplet som den «kjipe», humørløse og lettkrenkede, sier Anja Sletteland. Hun understreker at Forsvaret fra ledelsesnivå må ta aktivt grep om ukultur, den vil ikke forsvinne av seg selv.

Les mer: Forsvaret får hjelp med systematisk arbeid mot trakassering

Kulturkamp

– Vil å øke kvinneandelen i Forsvaret kunne minske forekomsten av seksuell trakassering?

– Definitivt nei. Det i seg selv løser ikke problemene. Til sammenlikning har medisinstudiet og legeyrket nå en stor overvekt av kvinner. Likevel er det ett av miljøene med veldig mye og grov seksuell trakassering. Det største oppropet i Norge i #metoo var fra kvinnelige medisinstudenter og leger, med noen av de sterkeste historiene jeg har sett, opplyser Sletteland, som har forsket på mediedekningen av #metoo.

Hun sier videre at gjennom arbeidet på krigsskolene, som også inkluderer to timer for de ansatte annet hvert år, har hun fått mye kunnskap om utfordringene som Forsvaret har med kulturen sin.

– Jeg håper egentlig at Forsvaret kan utvide undervisningsopplegget vårt til å gjelde flere deler av organisasjonen.

Tillitsspørsmål

Da Forsvarets forum intervjuet Anja Sletteland høsten 2018, var hun blant annet tydelig på at det ikke hjelper for en organisasjon å være opptatt av å pleie omdømmet eller legge lokk på eventuelle problemer.

– Man kan være sikker på at kvinner snakker seg imellom om hvilke avdelinger som har ukultur og som det dermed ikke er lurt å søke seg til, sa Anja Sletteland i et tidligere intervju med Forsvarets forum.

Hun mener trakassering ikke bare rammer enkeltindivider, men også påvirker Forsvaret som organisasjon på flere uheldige måter. De «gode hodene» - både kvinner og menn – som Forsvaret har et uttalt mål om å rekruttere og beholde, ønsker ikke en langsiktig karriere i et useriøst miljø, ifølge Sletteland. Internasjonal forskning viser at hele 80 prosent av kvinnene som hadde opplevd grov seksuell trakassering, rapporterte at de skiftet jobb innen to år.

– Alt handler om tillit mellom enkeltmennesker og i en gruppe, det er hovedbudskapet vårt i undervisningen på krigsskolene. Viktige spørsmål som: Kan jeg stole på deg, har du ryggen min i en farlig situasjon? Det burde Forsvaret være opptatt av: Har man personell som er trygge på hverandre og kan løse oppdrag sammen?

Operativ evne

Tillit som en viktig faktor i stressmestring er noe militærpsykolog Trine Dalen vektla, i et tidligere intervju med Forsvarets forum. Hun fremhevet at trakassering vil føre til svekket operativ evne.

– Soldatene våre trenes til å yte opp mot yttergrensen av tåleevnen, fysisk og psykisk. Enhver ekstra belastning vil skyve grensen nedover. Fra grunnleggende stressmestring vet vi at tillit, spesielt til sjefen, men også mellom kollegaer, er essensielt for psykisk mestring. Uten denne tilliten står du alene og må selv ta alle vurderinger, som blir en stor belastning, sier Dalen.